– Pengesekken til mange eiere er full av kommunale penger

På NHOs årskonferanse denne uka kom NHO Geneo-leder Karita Bekkemellem og Norlandia-direktør Kristin Voldsnes med dystre spådommer om fremtidsutsiktene for private barnehager.

– Denne sektoren kommer til å blø. Så min bekymring er rett og slett at dette her har ikke Norge råd til å gjøre. Det er blitt en ideologisk kamp der jeg er redd for at de private barnehagene blir slaktet, og at full barnehagedekning forsvinner, sa Bekkemellem.

De siste årene har eierne av flere store barnehagekjeder tjent milliarder av kroner på å selge barnehageeiendommer til utenlandske investorer. Utdanningsnytt og E24 har fortalt historien om hvordan forskjellige eiere tjente flere hundre millioner da 45 barnehagebygg ble solgt fra Karmøy, via Oslo og Australia, før de endte opp i Tyskland.

Voldsnes sa på NHO-konferansen at hun er lei av fokuset på store fortjenester, og mener det er et feilspor å se for seg at eierne skal bruke penger på å subsidiere driften.

– Investorer som har investert, de vil også ha noe igjen for pengene sine.

– Er det urimelig at de spytter noe av det de har tjent, tilbake i driften?

– Kommunen bestemmer hva vi skal levere, og hvor mye penger vi får. Og da kan det ikke være sånn at investorer skal gå inn og dekke et underskudd og sponse staten, sier Voldsnes.

– Pengene kommer fra det offentlige

Nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, reagerte med undring da hun leste uttalelsene til Norlandia-direktøren.

– Det er jo et faktum at de formuene som E24 og Utdanningsnytt har avdekket at eierne nå sitter på, kommer omtrent hundre prosent fra det offentlige. Da er det ikke eierne som eventuelt skal subsidiere staten. Sannheten er motsatt, skriver hun i en e-post.

Hun er helt enig i at de private barnehagene har vært en viktig brikke i å skaffe full barnehagedekning.

– Men pengesekken til mange eiere er full av kommunale penger, som kunne og burde gått til barna og ansatte i barnehagene, skriver Lorentzen.

Strid om finansieringsregler

Det har i flere år vært strid om hvordan private barnehager skal finansieres. En rekke innstramminger har ført til at mange private drivere nå sliter med å få det til å gå rundt.

Nylig ble et flertall av partiene på Stortinget enige om en ny barnehageavtale med flere forslag til endringer i finansieringsordningen for private barnehager.

Da forslagene ble sendt ut på høring fra Kunnskapsdepartementet, fikk de imidlertid hard medfart. Utdanningsdirektoratet mener de foreslåtte endringene er så uklare og komplekse at de kan føre til et ras av klagesaker.

Heller ikke Private Barnehagers Landsforbund var særlig begeistret.

– På flere punkt synes det uklart for mange av høringsinstansene hva som er grunnlaget for forslagene og hva konsekvensene vil bli, både for barnehager og kommuner, sa PBL-leder Jørn-Tommy Schjelderup da høringen var ferdig.

– Ikke råd til å drifte

Ett av forslagene til endring er at kommunene skal få større muligheter til å påvirke hvor mye penger de skal bevilge til private drivere.

På NHO-konferansen var Norlandia-direktøren bekymret for at private barnehager ikke lenger skal ha råd til å drifte dersom det skjer.

– Med de bemanningsnormene som er i dag, så har ikke private råd til å drifte hvis det skal bli enda større grad av at kommunen deler penger ut ifra sitt eget skjønn, sa Kristin Voldsnes.

Hun pekte samtidig på at satsingen på private barnehager har ført til karriereutvikling for barnehagelærerne.

– I 2018 var ikke lenger barnehagelærere en lavlønnsgruppe i offentlig sektor, sa hun.

– Kommer dårligst ut

Ann Mari Milo Lorentzen i Utdanningsforbundet reagerer også på den virkelighetsbeskrivelsen og mener lønnsnivået til barnehagelærerne langt ifra er godt nok.

– Det er fremdeles slik at barnehagelærere er den yrkesgruppen som i et livslønnsperspektiv kommer dårligst ut. De tjener ikke på å ta høyere utdanning.

Hun mener det fremstår i intervjuet som om Voldsnes samtidig argumenterer mot bemanningsnormer.

– Jeg er overrasket over at de midt i den barnehagekrisen vi står i nå, argumenterer for å fjerne de normene som sikrer et minimum av ansatte på jobb. En minimumsbemanning som det daglig kommer eksempler på at ikke er god nok, avslutter Lorentzen.