– Vi lurer rett og slett på om bystyret i Oslo er klar over hva de vedtok, sier Marianne Lange Krogh.

Tidligere denne uka ble det klart at Arbeiderpartiet gikk sammen med Høyre og Venstre om å foreslå en prøveordning med anonym skriftlig vurdering for alle elever i Osloskolen.

Den 28. august fikk forslaget flertall i bystyret.

Krogh forteller at Utdanningsforbundet Oslo arrangerte en valgdebatt i forkant av kommunevalget i fjor høst.

– Da var politikerne enige om å ikke gripe direkte inn i lærerens hverdag. Nå er det akkurat det de gjør. De tvinger alle lærere til å vurdere på en bestemt måte. Det er veldig uheldig. Lærerne på ulike skoler i Oslo har over flere år jobbet med å endre og utvikle sin vurderingspraksis i tråd med ny vurderingsforskrift og de politiske føringene fra regjeringen, sier hun.

– Er anonym skriftlig vurdering en del av den praksisen?

– Ja, anonym retting praktiseres. Jeg har selv prøvd ut anonym retting gjennom å bytte oppgaver med kolleger da jeg underviste på ungdomstrinnet. Poenget er at det er lærerne selv som må bestemme hvordan underveisvurderingen skal foregå, sier Krogh.

Bystyrerepresentant Jorunn Folkvord fra Rødt ba om utsettelse av saken på møtet i Kultur- og utdanningsutvalget, men fikk ikke gjennomslag.

– Uklokt å instruere lærerne

Folkvord har tidligere sendt skriftlig spørsmål til utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H). Der peker hun på at Utdanningsforbundet Oslo mener bystyret har fattet et uklokt vedtak.

– Vedtaket er åpent. Det består bare av en setning. Derfor er vi bekymret for hvordan dette skal tolkes, for omfanget og ressursbruken. Vi mener denne måten å instruere lærere på er en innsnevring av handlingsrommet deres, sier Krogh.

I det skriftlige spørsmålet til utdanningsbyråden vises det til Utdanningsforbundets politiske plattform. Der står det: «Vurderingene til lærerne skal baseres på faglige kriterier og profesjonelt skjønn og må være skjermet fra utidig ekstern påvirkning, inkludert pålegg om hvilke vurderingsformer som skal benyttes.»

– Vi lurer rett og slett på hva byrådet mener med anonym skriftlig vurdering og hvordan de har tenkt at lærerne skal utføre dette i praksis, sier Krogh.

Utdanningsforbundet Oslo viser også til vurderingsforskriften der det står: «Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter.»

Er opptatt av elevenes syn

– Bystyrerepresentant Eivor Evenrud (Ap) sier til Utdanningsnytt at hun og hennes medforslagsstillere fra Høyre og Venstre er opptatt av å følge opp vedtaket fra Ungdommens bystyremøte. Hva mener du om det?

– Det er fint at byrådet tar vedtakene fra Ungdommens bystyremøte på alvor. Men slik detaljstyring er ikke forenlig med tidligere signaler fra Arbeiderpartiet om en tillitsreform. Da jeg jobbet som lærer, utviklet jeg min vurderingspraksis i samarbeid med elevene mine og sammen med mine kolleger. Slik tror jeg de fleste lærere jobber, sier Krogh.

Hun minner om at anonym retting har vært prøvd ut en rekke ganger tidligere. Også i Osloskolen. Det skjedde senest i 2017. Rapporten fra 2018 konkluderer med at det bør være opp til lærerne å utvikle en vurderingspraksis som passer for deres elever.

– Mange skoler har allerede tatt i bruk anonym retting som en av flere vurderingsmetoder. Det vi ønsker at politikerne skal gjøre er å sikre oss rammer som gjør at lærerne har tid til å samles og dele erfaringer, sier Krogh.

– Både Ungdommens bystyremøte, og politikerne som har fremmet forslaget, er opptatt av at elever kan føle seg urettferdig behandlet. Det er grunnen til at anonym skriftlig vurdering er ønsket. Hvordan ser du på det?

– Vi skal ta på alvor at elever kan føle seg urettferdig behandlet. Men svaret er ikke å legge om vurderingspraksisen gjennom å instruere lærerne til å vurdere på en bestemt måte. For å utvikle en god vurderingspraksis, er det viktig å se på formålet for vurderingsarbeidet og samtidig ha tillit til lærernes profesjonelle skjønn.

I det skriftlige spørsmålet til byråden heter det: «Dersom dette vedtaket er basert på bekymringen for karakterinflasjon, så er det andre virkemidler vi vet vil fungere bedre.»

– Byråden lover å lytte til og samarbeide med organisasjonene. Er ikke det bra?

– Det er positivt at byråden skriver at oppdraget skal gjennomføres i dialog med fagmiljøer, lærere, elever og arbeidstaker–organisasjonene, og i tråd med gjeldende regel- og avtaleverk. Men vi skulle ønske vi ble kontaktet i forkant, sier Krogh.