Åpen barnehage trenger treffsikre tilskudd

Åpen barnehage er et verdifullt pedagogisk tilbud til barn uten fast barnehageplass og deres foreldre. Brukerne kan være foreldre i fødselspermisjon, nyankomne immigranter, eller andre foreldre som av ulike grunner ønsker å vente med fast barnehageplass – og deres barn.

Åpen barnehage er en fantastisk arena for språktrening, helsefremmende arbeid og foreldreveiledning. De ansatte har mye bedre kontakt med barn og foreldre enn helsestasjonstjenesten kan oppnå. For familier med minoritetsbakgrunn er det verdifullt å bli kjent med norsk barnehagekultur før man eventuelt søker plass i ordinær barnehage. Erfaringene våre er at åpen barnehage er en viktig rekrutteringsarena for at disse familiene skal ønske å bruke ordinære barnehager.

Selvfølgelig er det verdt det

Disse, og mange andre verdier, erfarer ansatte og foreldre i åpen barnehage hver eneste uke.

Og selv om finansieringsordningen for private åpne barnehager er altfor dårlig, har de ansatte en stor offervilje. De har fått fritak fra husleie, de lar være å ta ut lønnsøkning, de argumenterer i månedsvis, år etter år, med kommuneadministrasjon og kommunepolitikere for å få de tilskuddene de trenger for å drive videre.

Derfor må politikerne spørre seg i det pågående arbeidet med tilskuddsordningen: Er det verdt det?

Vårt svar er soleklart: Selvfølgelig er det verdt det, både for barn, familier og for samfunnet, og det må gi seg utslag i finansieringssystemet. Lavterskel forebyggingstiltak er alltid billigere enn reparasjonstiltak, og det gjelder også i familievern, foreldreveiledning og tidlig pedagogisk innsats.

Ta utgangspunkt i kjennetegnene

Det er tilskuddsforskriften § 8 som viser hvordan tilskuddet til private åpne barnehager skal beregnes. Her er ordningen for ordinære private barnehager brukt som utgangspunkt, og det er gjort noen tilpasninger for å få ordningen til å passe litt bedre for åpen barnehage. Det fungerer bare sånn passe.

Nå bør finansieringsordningen lages fra grunnen av, på en måte som tar utgangspunkt i kjennetegnene på denne barnehagetypen.

Noen av de viktigste forutsetningene for tilskuddsberegningen må være at antall barn ikke er en kostnadsdrivende faktor. I ordinære barnehager øker kostnadene til ansatte nesten lineært med antall barn, men i åpen barnehage er det enten to, tre eller fire ansatte, nærmest uavhengig av antall barn. Bemanningsreglene, som ikke er forskriftsfestet, men ligger i en tolkningsuttalelse fra Udir, tar hensyn til at barna kommer sammen med en omsorgsperson.

Likevel blir tilskuddene til de fleste private åpne barnehager i dag beregnet ut ifra et gjennomsnittlig oppmøtetall over en gitt periode. De enkelte kommunenes regler for gjennomsnittsberegning oppleves vilkårlige, og er diskutert i mange tolkningsspørsmål mellom Statsforvalterne og Udir. Variasjoner i oppmøtet har lite å si for driftskostnader. Men om gjennomsnittsberegning av oppmøtetall likevel skal ha noe å si for tilskuddene, må reglene for oppmøteberegning og -rapportering gis nasjonalt.

I dag er det dessuten kun tallet for antall godkjente «plasser» i åpen barnehage som rapporteres i det sentrale statistikkverktøyet for barnehagene. Faktisk oppmøte oppgis bare til kommunen for at tilskudd skal beregnes. Dermed har ikke de nasjonale myndighetene gode nok verktøy for å forstå forholdet mellom kostnad og nytte, noe som ender med at det generelle tilskuddsnivået blir satt altfor lavt i forskriften.

Ikke glem de åpne barnehagene

IKOs barnehagenettverk har tidligere advart mot å overse åpen barnehage når man lager tilskuddssystemer for ordinære barnehager. Nå håper vi departementet og politikerne tar åpen barnehage på alvor i den runden om tilskuddssystem som ligger foran oss denne våren.

For selv om det glødende engasjementet hos driverne av åpen barnehage lenge har vært nok, trenger de nå både mer anerkjennelse og bedre økonomiske forutsetninger for å holde ut det verdifulle arbeidet sitt.