Ståle Kalkvik, FUG-leder.
Foto: FUG
Foreldreutvalg om lovforslag:
– Burde ikke vært nødvendig
Leder for FUG, Ståle Kalkvik, understreker at de foreslåtte endringene i opplæringsloven ikke må oppfattes som en blankofullmakt til lærere om mer bruk av fysisk makt overfor elever.
– Vi mener at dagens lovverk egentlig er tilstrekkelig. Der slås det fast at lærere har mulighet til å bruke fysisk makt overfor elever. Den presiseringen regjeringen vil ha inn i loven nå burde vært unødvendig, sier leder for Foreldreutvalgene for grunnopplæringen (FUG) Ståle Kalkvik.
– Vi frykter at den lovendringen kan føre til mer bruk av fysisk makt overfor elever.
I mai i fjor la regjeringen frem forslag til ny opplæringslov der det het at lærerne skal få rett til å gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom.
Etter høringsrunden vil regjeringen imidlertid utvide denne retten til også å gjelde situasjoner der elever sjikanerer andre elever aller ansatte verbalt. Lærere skal også kunne gripe inn fysisk når elever ødelegger undervisningen for hele klassen.
Dette skal nå ut på en tilleggshøring.
Og blant foreldrene er det altså en viss skepsis å spore.
Les også: I Sverige skal det bli ulovlig å fornærme lærere
– Skremmende
– I fjor hadde FUG 44 henvendelser om læreres bruk av fysisk makt, og voldsbruk, overfor elever. Det utgjør 10 prosent av de henvendelsene vi fikk, sier FUG-leder Ståle Kalkvik.
– Endringene regjeringen nå vil gjøre i opplæringsloven må ikke ses som en blankofullmakt til å trappe opp fysiske inngrep i skolen. Vi vet at foreldre med sårbare barn frykter for dette.
Kalkvik sier at FUG mener det er oppsiktsvekkende at det har vært så stor usikkerhet og forvirring blant skoleansatte om bruk av fysisk makt.
– Noen lærere tror tydeligvis at de ikke har lov til å bruke fysisk makt, selv om det er feil. Noen skoler har retningslinjer for når det skal brukes, mens andre steder mangler ansatte opplæring i hvilke regler som gjelder. Det er skremmende, sier FUG-lederen.
– Sånn sett håper vi lovendringen i det minste kan gjøre alle oppmerksomme på at det er lov å ta grep, bokstavelig talt, når situasjonen krever det.
Forslaget fra regjeringen har fått bred støtte politisk. Mens Utdanningsforbundet er kritiske.
De uttaler at de støtter regjeringens intensjoner. Men slik de ser det vil ikke nye regler om fysisk inngripen mot elever fungere uten at skoler, kommuner og fylkeskommuner har en plikt til å drive et kontinuerlig og systematisk forebyggende arbeid.
FUG-lederen etterlyser det samme.
Mer dialog
– Hvis man ser på statistikken er det flest elever på småtrinnet som utagerer og selv bruker vold. Mange av disse er barn som av ulike årsaker ikke mestrer skolen. Og det er også gjerne deres foreldre som rapporterer om at de har størst utfordringer i samarbeidet med skolen. Jeg forstår at disse foreldrene er engstelige for hva lovendringen kan bety for deres barn, sier Kalkvik.
– Lærere rapporterer om at de opplever at de har mistet sin autoritet i klasserommet. Tror du lovendringen kan gjenopprette den autoriteten?
– Jeg mener autoritet er noe man opparbeider seg ut ifra hvordan man forholder seg til elever og foreldre over tid, ikke ved bruk av fysisk makt. Jeg håper skoleledere bruker opplæringsloven vi nå får som et grunnlag for å skape mer dialog i lærerkollegiet og med foresatte, om hvilke regler som gjelder og hvordan de skal forvaltes.
