Lønnsoppgjøret for lærere og barnehagelærere er i gang:
– Vi må tette lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor

– Lønnsoppgjøret må sikre en klar reallønnsvekst. Reallønnsnedgangen kan ikke fortsette. Det må lønne seg bedre å ta høyere utdanning og jobbe i kommunene enn i dag, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune.

Nå starter lønnsoppgjøret for kommunesektoren. Mandag denne uka møtte KS, som forhandler på vegne av kommunene som arbeidsgiver, de fire hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, Akademikerne og YS for å sparke i gang oppgjøret.

Som vanlig var forhandlingslederne  på vei ut i solskinnet utenfor Kommunenes hus i Oslo for en fotoseanse før kravene ble overlevert.

– Må vi vente på den?

Tor Arne Gangsø pekte mot den trege svingdøren hvor en hel gjeng presse- og forhandlingsfolk sto i kø for å komme seg ut på gata. Dermed fikk KS-lederen åpnet sidedøra ut til gateplan for en raskere exit, noe det nok også er mange som håper på under forhandlingene - en åpning som gir en rask og behagelig utvei til sola. Men det spørs.

I en pressemelding skriver KS at de mener resultatet fra frontfaget på 5,2 prosent gir et godt utgangspunkt for å kunne komme i mål. Men.

– En svekket kommuneøkonomi setter klare grenser, sier Gangsø i pressemeldingen.

I et presseseminar i forkant av forhandlingene pekte også KS på at kommunenes økonomi er mer svekket enn før. Samtidig understreker han at det er et viktig mål for KS å gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å beholde og utvikle kompetente ansatte.

– Kommunesektoren må være konkurransedyktige på arbeidsmarkedet, sier Gangsø.  

Dette krever Unio

Det er Unio som forhandler på vegne av barnehagelærere og lærere i kommunene. I år er dette hovedprioriteringene i kravet de går inn i oppgjøret med:

• Reallønnsvekst til alle, med en prioritering av de med mer enn fire års utdanning, og de med lang ansiennitet.
• Utredning av eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærere i grunnskole og videregående skole.
• Krav til endringer i hovedtariffavtalen som bidrar til at kommunesektoren er en attraktiv arbeidsplass for ansatte med høyere utdanning, og som fremmer sterke fagmiljøer, gir reelle muligheter for utdanning og kompetanseutvikling og som gir lønnsmessig uttelling.
• Hele kravet leser du her

Unio peker på store rekrutteringsutfordringer i kommunale sektor, og at det mangler utdannet arbeidskraft i skoler, barnehager og i helsesektoren.

– Med slike tall er det ikke mulig for kommunene å tilby de velferdstjenestene innbyggerne forventer å få. Det er alvorlig. KS har et ansvar for å tilby lønns- og arbeidsvilkår som gjør det attraktivt for unge å velge yrker innen helse, omsorg og utdanning i kommunene. Lønnsoppgjøret må derfor bidra til å løse disse utfordringene, sier Røsvoll, ifølge en pressemelding fra Utdanningsforbundet.

De er også ute etter å tette lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor, som for enkelte av yrkesgruppene kan utgjøre 200-300 000 kroner i året.

– Slik kan det ikke fortsette dersom vi vil at folk med høyere utdanning skal velge å jobbe i kommunesektoren. Vi må tette lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor. Både lønnsnivået og lønnsutviklingen for universitets- og høgskoleutdannede må bidra til at unge velger å utdanne seg til kommunens velferdsyrker og bli der, mener Røsvoll.

Han sier de har ambisjoner om å lande en høyere ramme enn i frontfaget i årets oppgjør, hvor resultatet ble en frontfagsramme på 5,2 prosent. 

Vil diskutere arbeidstid

Tor Arne Gangsø i KS peker på at det vil bli knapphet på arbeidskraft i hele samfunnet i årene framover.

– Derfor må bruke den arbeidskraften vi har mest mulig effektivt og mobilisere all den arbeidskraften vi kan. Det betyr særlig at flest mulig må jobbe heltid. Da må vi ha arbeidstidsordninger som bidrar til det, også gjennom endringer i hovedtariffavtalen, sier Gangsø.

Forhandlingsfrist for kommuneoppgjøret er ved midnatt 30. april. Frist for eventuell mekling er 23. mai.

Hvordan gikk det i fjor?

Slik endte lønnsveksten for utvalgte yrkesgrupper i 2023:

Lønnssystemet i kommunene er basert på at man har en garantilønn/minstelønn etter hvor lang utdanning og ansiennitet man har. Maks ansiennitet i lønnssystemet er 16 år, så etter dette får man ikke noen flere lønnshopp grunnet ansiennitet.

Laveste og høyeste sats for minstelønn/garantilønn er som følger etter lønnsoppgjøret i 2023:

Les også: Her er snittlønna til lærere og barnehagelærere.

Vil over frontfaget

De siste årene har det vært mye debatt om grunnfjellet i norske lønnsoppgjør, frontfagsmodellen. Flere arbeidstakerorganisasjoner for ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor har ment at modellen praktiseres for rigid. Og at det fører til at offentlig sektor taper i lønnskampen. 

I oppgjøret i 2023 var det imidlertid offentlig sektor som trakk det lengste strået med en høyere lønnsvekst en store deler av privat sektor. Men forhandlingsleder i Unio, Geir Røsvoll, mener det bare er et lite skritt på veien.

– For at vi skal få en reell endring, holder det ikke med en liten prioritering i ett oppgjør. Som jeg har sagt mange ganger siden i fjor, en svale gjør ingen sommer, sier han. 

Lønnsøkning over tid

Hvis man ser på den totale lønnsveksten for utvalgte grupper over en tiårsperiode, er status slik før oppgjøret i 2024 (gruppen undervisningsansatte består av lærere i skolen, ikke barnehagelærere):