Fire suksessfaktorer for å inkludere alle barn i barnehagen

Store ord fra overordnede nasjonale satsinger har blitt til konkrete praksisendringer i barnehagene i Rennebu. Deltakerne fra barnehage og PPT forteller om styrket samarbeid og økt grad av felles forståelse for samfunnsoppdraget for barna. Etter et målrettet arbeid gjennom Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom) Rekom og Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, har barnehagene og PPT i Rennebu fått innsikt i noe de beskriver som suksessfaktorer. De ansatte forteller om en fremvoksende stolthet over eget arbeid, som bidrar til engasjement i endringsarbeidet. De peker på fire suksessfaktorer for en inkluderende barnehage:

1) Faglig utviklingsarbeid på hver avdeling, 2) utviklingsteam med veileder, 3) PPT inn i barnehagens hverdagsliv og 4) en aktiv barnehageeier.

Disse faktorene kan du lese om i denne artikkelen.

Bakgrunn

Arbeid med Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom) og Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er noe barnehager rundt i landet jobber med. Regional ordning for kompetanseutvikling (Rekom) er ledd i Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi, med mål om å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet. Målet med Kompetanseløftet er at kommuner og barnehageeiere skal ha tilstrekkelig kompetanse så tett på barna at de kan fange opp og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, også barn med særskilt tilrettelegging.

Artikkelen beskriver hvordan en kommune i Trøndelag har arbeidet med å koble sammen disse to arbeidsprosessene. Rennebu har to kommunale barnehager. I 2022 inngikk disse et partnerskap med Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH) i regi av Rekom. Målet med dette var å styrke barnehagenes kompetanse i å lede utviklingsarbeid. På samme tid besluttet kommunen å sette i gang sin satsing på Kompetanseløftet, hvor refleksjonsverktøyet Inkluderingsanalysen skulle benyttes i barnehagene. Det var dermed duket for utviklingsarbeid med tema inkluderende praksis i barnehagene, og gjennom partnerskapet med DMMH fikk barnehagene faglig støtte i å lede dette arbeidet.

Utviklingsarbeid på avdelingene

Med tett oppfølging og veiledning fra lokal PPT, gjennomførte de ansatte i barnehagene Inkluderingsanalysen. Dette er et refleksjonsverktøy der ansatte vurderer egen praksis ut fra David Mitchells ti faktorer for inkluderende praksis (Statsforvalteren.no). Mitchell er professor i pedagogikk ved University of Canterbury i New Zealand. Han har gått gjennom mer enn 3000 studier om å undervise elever som trenger særskilt tilrettelegging. Han har funnet frem til ti faktorer, som han mener er forutsetninger for å lykkes med inkluderende opplæring. Disse faktorene vil all i hovedsak også gjelde i barnehagen. 

Her diskuterte de ansatte sin forståelse av inkludering og hva de tenkte om organiseringen av barnegruppa. De diskuterte om det var nødvendig å tilpasse det pedagogiske arbeidet eller faktorer knyttet til ledelse, ressurser og behov for støtte. Ut ifra resultatene, valgte barnehagene områder for forbedring. De gjennomførte en SWOT-analyse for å finne ut organisasjonens styrker og svakheter, muligheter og hensyn de må ta for å legge til rette for en mer inkluderende organisasjon (Fine, 2009). SWOT-analyse er en metode for å identifisere og forstå hva som kan være sterke og svake sider ved en bedrift, og er en forkorting for engelske strength, weakness, opportunities og treads.

Endret på samlingsstundene

Barnehagene ønsket å gjøre satsingen på inkludering mer konkret etter SWOT-analysen. De pedagogiske lederne fikk derfor ansvar for å drive prosesser på egen avdeling, med veiledning fra partner DMMH. Basert på refleksjoner rundt nåsituasjonen på egen gruppe, utarbeidet avdelingen egne problemstillinger for utviklingsarbeidet. På Vonheim barnehage har en avdeling stilt seg spørsmålet «Hvordan kan vi gjennomføre samlingsstund som fremmer inkluderende fellesskap?» Prosessen avdekket ulike forståelser for inkluderingsbegrepet. Fra å gjennomføre én felles samling for alle, endret avdelingen praksis og tilrettela for flere ulike samlinger med innhold tilpasset de ulike barna. Personalet opplever at samlingsstundene nå fungerer som den fellesarenaen de hadde mål om å skape, selv om ikke alle var samlet i samme aktivitet. Variasjon og tilpasninger skapte fellesskap.

Ulike perspektiv

Praksisfortellinger er en vanlig dokumentasjonsform i Rennebu (Tveiten, 2019). For å komme i dybden i refleksjonsarbeidet, har personalet benyttet perspektivkort. Disse laminerte billedkortene representerer ulike perspektiv som er nyttige å ta i bruk for å endre blikk. Eksempler kan være barneperspektiv, foreldreperspektiv, medvirkning eller makt. Dette har bidratt til kritisk refleksjon (Søndenå, 2020). Avdelingene har dokumentert fremdriften i utviklingsarbeidet gjennom å illustrere egne læringsprosesser i form av en tidslinje. Tidslinjen har blitt tegnet på tegnerull på veggen, og viser viktige hendelser, vendepunkt, oppdagelser og endringer i utviklingsarbeidet. Å sikre medvirkning i dokumentasjonsprosesser har vært viktig. En pedagogisk leder forklarer:

Jeg opplever at når vi synliggjør progresjonen vi har i arbeidet, gjør det noe med motivasjonen og engasjementet til medarbeiderne mine.

I regi av Rekom-samarbeidet med DMMH ble det opprettet en faglig møtearena mellom partner DMMH, pedagogiske ledere og styrere i barnehagene; et utviklingsteam. Her ble det avholdt jevnlige møter, og rådgiver i PPT deltok sammen med barnehagene på flere av disse. Her brakte deltakerne med seg sine erfaringer fra egen ledelse av utviklingsarbeidet, og disse ble gjenstand for kritisk refleksjon, veiledning og kollektiv læring.

PPT inn i barnehagens hverdagsliv

Rådgiver fra PP-tjenesten har bistått barnehagene både i forberedelser, gjennomføring og bearbeiding av resultater fra inkluderingsanalysen. PPT har deltatt aktivt på personalmøter og på barnehagens planleggingsdager. Gjennom faste besøksdager i barnehagene, har PPT observert praksis og gitt faglig veiledning til de ansatte. 

Ett eksempel er opplæring i bruk av observasjonsmetoden sosiogram, for å få innsikt i barnegruppas dynamikk og barn og ansattes samspill. Kunnskapen fra sosiogrammene har igjen gitt grunnlag for refleksjon og samtaler mellom personalet. Det har ført til nye blikk på barn i barnegruppa, og har over tid endret hvordan personalet tilrettelegger og involverer seg i barnas samspill og aktiviteter.

Både PP-rådgiver og leder for PP-tjenesten har deltatt i utviklingsteam sammen med pedagogiske ledere, styrere og partner DMMH. Slik opplever aktørene i kompetansearbeidet høy grad av sammenheng mellom Rekom og arbeid med Kompetanseløftet. Leder i PPT uttaler at et tettere samarbeid og deltakelse i felles refleksjonsprosesser gir PPT uvurderlig innsikt i barnehagefaglige vurderinger og pedagogisk grunnsyn. Dette bidrar til å utvikle felles forståelser rundt blant annet inkluderingsbegrepet.

En aktiv barnehageeier

Eiers rolle har også vært viktig i utviklingsarbeidet. Å sette inn vikarer ved møter og pedagogenes plantid har vært avgjørende for å lykkes med kompetanseutviklingen. Eier har tatt rollen som portvokter ved å begrense antall satsinger barnehagene deltar i. I Rennebu er eier tett på barnehagene. Det er faste møter mellom nivåene i eierorganisasjonen, noe som bidrar til å sikre en rød tråd i hele opplæringsløpet – fra barnehage til skole. Et eksempel er «Kaffekoppmøte» der barnehagesjefen, skolens rektor og kommunalsjef for oppvekst møtes kort og jevnlig. Politikere uttrykker høy grad av tillit til oppvekstadministrasjonens kompetanse, og politikerne er involvert i prosessene som foregår. Kommunen arbeider aktivt for å gi politikerne innsikt i og kunnskap om barnehagene, slik at de har et godt grunnlag for å utøve barnehageeierrollen.

Konklusjon

Refleksjonene rundt både analyse av eget ståsted og målene de lagde i fellesskap, bidro til kompetanseløft og eierskap til prosessen. Dette er viktige faktorer for endring av praksis. For å skape opplevelse av mening i arbeidet med store nasjonale satsinger, erfarte deltakerne at det er avgjørende å bryte ned de store ordene til små, konkrete utviklingsarbeid som er forankret i den enkelte barnegruppes behov (faktor 1). Dette gir retning og gjør det mulig å dokumentere progresjon i endringsarbeidet. 

Styrerne forklarer at de har gått sakte frem, og at de har tatt seg tid til å koble på nye medarbeidere etter hvert. «Noen ganger går vi ett skritt frem og to tilbake, men dette er en del av prosessen», forklarer de. Videre understreker styrerne betydningen av møter og nok tid til felles kritisk refleksjon (faktor 2). Styrket bemanning i møtetid og i plantid har vært en soleklar suksessfaktor. PPT sin deltakelse i barnehagens hverdagsliv, har styrket samarbeidet og bidratt til felles forståelser for pedagogiske vurderinger. En aktiv barnehageeier med god innsikt i sektoren og kort avstand mellom leddene, ser ut til å ha stor betydning for å lykkes med kompetanseløft (faktor 4).

Barnehagene har både klart å heve kompetansen til ansatte og å styrke sin inkluderende praksis takket være de fire faktorene faglig utviklingsarbeid på hver avdeling (1), å lage et eget utviklingsteam med veileder fra DMMH. (2), at PPT kom inn i barnehagens hverdagsliv (3) og at barnehageeieren var aktiv i prosjektet (4).

Litteratur

• Fine, L. G. (2009). The SWOT Analysis. Createspace Independent Publishing Platform.
• Meld. St. nr. 6 (2019-2020): Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet.
• Skoglund, T., & Sundvall, P. (2021). Pedagogisk ledelse i barnehagen. Universitetsforlaget.
• Søndenå, K. (2020). Kraftfull refleksjon i lærerutdanninga. Abstrakt.
• Tveiten, S. (2019). Veiledning – mer enn ord. Fagbokforlaget.