Det er på et vis underlig å være vitne til debatter om barn og
utdanning. Det ser ut til at det er motstridende syn på hva fremtidens
barnehage skal romme. Et perspektiv kommer fra et ekspertutvalg som leverte
rapporten «Et jevnere utdanningsløp» til Kunnskapsdepartementet i 2024.
Utvalget tok til orde for lekbasert læring og en mer systematisk veiledet lek i
barnehagen. Rapporten har imidlertid skapt reaksjoner i flere av
forskningsmiljøene knyttet til barnehagelærerutdanningen. Fagmiljøet i pedagogikk
ved Høgskolen i Østfold, skriver blant annet: «Ekspertgruppens forslag til
tiltak om lekbasert læring og veiledet lek preges av en investeringstankegang
som behandler lek som et instrument for å oppnå samfunnsøkonomiske mål og
fremtidige gevinster. Lek og barndommens egenverdi opererer ikke med forbehold
om at den er nyttig» (Utdanningsnytt, 2024: 2. mai).
Forslaget om mer systematisk veiledet lek i barnehagen er interessant å
se i lys av Lunde og Brodals perspektiver i boka «Lek og læring i et
nevroperspektiv» (2022). De uttrykker bekymring for barn og unges vilkår for
lek. Lunde og Brodal påpeker at hjernen er bygget for læring, og at
egeninitiert fri lek har stor betydning for at barn lærer og utvikler seg.
Videre fremhever forfatterne hvordan barns tilgang til lek har blitt redusert
etter seksårsreformen, hvor det siste barnehageåret ble omgjort til 1. klasse i
grunnskolen. Ifølge forfatterne kan læringstrykket kombinert med redusert
tilgang til lek ødelegge barns lærelyst.
I høst foreslo kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun å redusere
grunnskolen med ett år (Utdanningsnytt, 2024). Som en forlengelse av dette
uttrykker Skolenes landsforbund et ønske om å sende seksåringene tilbake til
barnehagen (Skolenes landsforbund, 2024). Parallelt ser vi en økende
internasjonal interesse for barns lek. FN markerte for første gang den
internasjonale dagen for lek 11. juni 2024. De la vekt på barns rett til lek og
påpekte hvordan lek hjelper barn med å utvikle kognitive, fysiske, kreative,
sosiale og emosjonelle ferdigheter som er nødvendige i en raskt skiftende
verden (UN, 2024).
Midt i denne debatten står det vi gjerne omtaler som den nordiske
barnehagemodellen, med et helhetlig perspektiv på omsorg, lek, læring og
danning. Den norske rammeplanen er trygt fundert i denne modellen, som vi også
får positiv oppmerksomhet for internasjonalt (Kunnskapsdepartementet, 2023).
Debatten dreier seg i stor grad om hvor vidt denne modellen er truet.
Økende interesse for den nordiske barnehagemodellen
I Espira merker vi en økende interesse for å lære av nordisk
barnehagepedagogikk ved at vi stadig får henvendelser om internasjonale besøk i
våre barnehager. Nylig besøkte for eksempel en japansk delegasjon tre Espira
barnehager. Gruppen besto av barnehageeiere, arkitekter og forskere som alle
hadde en felles interesse for temaet risikofylt lek. Vår egen pedagogikk blir
på mange måter aktualisert gjennom et blikk fra våre internasjonale besøk. Hva
er det vi blir sett for? Hva er det andre mener er så viktig at de vil lære av
oss? Jo, vår erfaring er at de er interessert i vårt forhold til naturen,
hvordan vi gir leken plass, og hvordan barn får lov til å leke på risikofylte
måter.
Den internasjonale interessen for lek i naturmiljøer og risikofylt lek
i barnehager har vokst betydelig de siste tiårene, drevet av en økt bevissthet
om fordelene ved å la barn utforske sine omgivelser på egne premisser.
Forskning og praksis rundt barns lek har fremhevet hvordan både lek i natur og
risikofylt lek bidrar til barns fysiske, sosiale og emosjonelle utvikling
(Nowogrodzki, 2025).
Leken som arena for aktivitet, kreativitet og risiko
Forskningsprosjektet Kompetanse for utvikling av barnehagers inne-
og utemiljøer (En Competence) (Sandseter & Storli, 2020) fant at lek
henger tett sammen med barns fysiske aktivitet, involvering og trivsel. Gjennom
lek som løping, klatring, hopping og balansering styrker barna sin
grovmotorikk, koordinasjon, utholdenhet og muskelstyrke. Når barn er engasjert
i lek, er de også ofte dypt engasjert, både mentalt og følelsesmessig. De
opplever en tilstand av «flyt» der tiden kan oppleves å stå stille, og de er
helt oppslukt av det de holder på med. Dette kalles involvering, og er viktig
for å utvikle konsentrasjonsevne, kreativitet og problemløsning – det gir kort
og godt optimale forutsetninger for læring. I tillegg er lek en grunnleggende
kilde til trivsel for barn. Når barn får leke fritt, uttrykker de ofte glede og
tilfredshet. Trivsel i lek henger sammen med følelsen av å være selvstendig, å
kunne ta egne valg og å oppleve mestring. Å leke sammen med andre styrker også
relasjoner og gir en følelse av tilhørighet.
I En Competence ble det også funnet en positiv sammenheng mellom
risikofylt lek, fysisk aktivitet, involvering og trivsel. Risikofylt lek gir
barn mulighet til å teste sine egne grenser og lære å håndtere omgivelsene
sine. Ved å for eksempel balansere på noe høyt, klatre i trær eller utforske en
ukjent sti, lærer barna å vurdere situasjoner, forstå konsekvenser og utvikle risikohåndtering. Samtidig gir det sterke
mestringsopplevelser og bygger selvtillit (Sandseter & Storli, 2020).
Den nordiske barnehagemodellen legger stor vekt på barns frie lek i
naturmiljøer. Dette er en sentral del av pedagogikken i land som Norge,
Sverige, Danmark og Finland. Naturen er en ideell lekeplass for barn fordi den
er rik på variasjon, uforutsigbarhet og utfordringer som inspirerer til
utforskning og kreativ lek. I naturen har vi ulike typer underlag og terreng
som gjerne er ujevnt og variert, med bakker, stier, trær, busker og åpne
flater. Ingenting i naturen er standardisert slik vanlige lekeplasser ofte er.
Dette gir barna mulighet til å klatre, balansere, løpe og hoppe – aktiviteter
som utfordrer motoriske ferdigheter og kroppslig mestring.
Vi mener at den internasjonale interessen for risikofylt lek
reflekterer en økende erkjennelse av at barn trenger mer enn omsorg og
beskyttelse. For å utvikle seg og lære trenger de utfordringer og muligheter
for mestring. Selv om sikkerhet fortsatt er viktig, har pendelen begynt å
svinge fra en ensidig vektlegging av sikkerhet mot en mer balansert forståelse
av barns behov for risiko i leken. Dette skiftet er drevet av en kombinasjon av
forskning, samfunnsdebatt og erfaringer fra praksis, og det er essensielt for å
gi barn de ferdighetene og den robustheten de trenger for å møte livets
utfordringer (Nowogrodzki, 2025).
Vår pedagogikk blir aktualisert gjennom blikket
utenfra
Gjeldende rammeplan (KD, 2017) skapte ro i barnehagesektoren da den slo
fast at den norske barnehagen er godt plassert innenfor den nordiske
barnehagemodellen. Når vi nå opplever at diskusjonene knyttet til innholdet
igjen blusser opp, mener vi det er viktig å løfte frem de forskningsbaserte
argumentene for hvorfor denne tradisjonen skal bestå.
Kort oppsummert uttrykker Lunde og Brodal (2022) bekymring for at barn
og unge har fått redusert tilgang til lek, og at det kan skade deres lærelyst.
De påpeker at hjernen er bygget for læring, og at egeninitiert fri lek er
avgjørende for hjernens utvikling. Samtidig viser resultater fra prosjektet En
Competence (Sandseter &Storli, 2020) at lek har en positiv sammenheng med
barns fysiske aktivitet, involvering og trivsel. Prosjektet finner også at
naturmiljøer er stimulerende og inspirerende lekemiljøer for barn, der de også
får rike muligheter til å engasjere seg i risikofylt lek.
Vår erfaring er at norske barnehager får internasjonal oppmerksomhet
for vårt forhold til naturen, hvordan vi prioriterer lek, og hvordan barn får
muligheten til å delta i ulike former for lek. Dette er tett koblet til vår
forståelse av barn og barndom. I Norge har vi også flere internasjonalt
anerkjente forskere som har satt et helhetlig syn på omsorg, lek, læring og
danning på agendaen, og bidratt til å vekke verdens nysgjerrighet på barn og
barndom i Norge. Denne internasjonale utvekslingen og forskningen viser at den
norske tilnærmingen ikke bare fremmer barns utvikling, men også inspirerer
barnehagepraksiser globalt. Dette understreker viktigheten av å fortsette å
støtte og utvikle denne formen for pedagogikk.
Litteratur
- Kunnskapsdepartement (15.februar, 2024). Et jevnere utdanningsløp.
Barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn. (F-4490 B). Et
jevnere utdanningsløp
- Kunnskapsdepartementet. (2023). Barnehagen for en ny tid. Nasjonal
barnehagestrategi mot 2030. (01/2023). Barnehagen for en ny tid
- Lunde, C., & Brodal, P. (2022). Lek og læring i et
nevroperspektiv: hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst (1.
utgave.). Universitetsforlaget.
- Nowogrodzki, J. (2025, 8. Januar). Why kids need to take more risks:
science reveals the benefits of wild, free play. Why kids need to take more
risks: science reveals the benefits of wild, free play
- Sandseter, E. B., Storli, R. (2020). Barnehagens fysiske inne- og
utemiljø: inspirasjon til lek. Universitetsforlaget.
- Skolenes Landsforbund. (2024, 6. oktober). Send seksåringene tilbake
til barnehagen. – Send seksåringene tilbake til barnehagen - Skolenes
landsforbund
- UN (2024). Internasjonal day of Play. 11 june. International Day
of Play | United Nations
- Utdanningsnytt. (2024, 5. oktober). Kunnskapsministeren vil vurdere
niårig grunnskole. Kunnskapsministeren vil vurdere niårig grunnskole
- Utdanningsnytt. (2024, 2. mai). Vi anerkjenner behovet for å arbeide
kontinuerlig med sosial utjevning og mobilitet i barnehagesektoren.
https://www.utdanningsnytt.no/barnehage-pedagogikk-sosiale-forskjeller/vi-anerkjenner-behovet-for-a-arbeide-kontinuerlig-med-sosial-utjevning-og-mobilitet-i-barnehagesektoren/399657
