Norsk barnehagepedagogikk fanger internasjonal oppmerksomhet

Det er på et vis underlig å være vitne til debatter om barn og utdanning. Det ser ut til at det er motstridende syn på hva fremtidens barnehage skal romme. Et perspektiv kommer fra et ekspertutvalg som leverte rapporten «Et jevnere utdanningsløp» til Kunnskapsdepartementet i 2024. Utvalget tok til orde for lekbasert læring og en mer systematisk veiledet lek i barnehagen. Rapporten har imidlertid skapt reaksjoner i flere av forskningsmiljøene knyttet til barnehagelærerutdanningen. Fagmiljøet i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold, skriver blant annet: «Ekspertgruppens forslag til tiltak om lekbasert læring og veiledet lek preges av en investeringstankegang som behandler lek som et instrument for å oppnå samfunnsøkonomiske mål og fremtidige gevinster. Lek og barndommens egenverdi opererer ikke med forbehold om at den er nyttig» (Utdanningsnytt, 2024: 2. mai).

Forslaget om mer systematisk veiledet lek i barnehagen er interessant å se i lys av Lunde og Brodals perspektiver i boka «Lek og læring i et nevroperspektiv» (2022). De uttrykker bekymring for barn og unges vilkår for lek. Lunde og Brodal påpeker at hjernen er bygget for læring, og at egeninitiert fri lek har stor betydning for at barn lærer og utvikler seg. Videre fremhever forfatterne hvordan barns tilgang til lek har blitt redusert etter seksårsreformen, hvor det siste barnehageåret ble omgjort til 1. klasse i grunnskolen. Ifølge forfatterne kan læringstrykket kombinert med redusert tilgang til lek ødelegge barns lærelyst.

I høst foreslo kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun å redusere grunnskolen med ett år (Utdanningsnytt, 2024). Som en forlengelse av dette uttrykker Skolenes landsforbund et ønske om å sende seksåringene tilbake til barnehagen (Skolenes landsforbund, 2024). Parallelt ser vi en økende internasjonal interesse for barns lek. FN markerte for første gang den internasjonale dagen for lek 11. juni 2024. De la vekt på barns rett til lek og påpekte hvordan lek hjelper barn med å utvikle kognitive, fysiske, kreative, sosiale og emosjonelle ferdigheter som er nødvendige i en raskt skiftende verden (UN, 2024).

Midt i denne debatten står det vi gjerne omtaler som den nordiske barnehagemodellen, med et helhetlig perspektiv på omsorg, lek, læring og danning. Den norske rammeplanen er trygt fundert i denne modellen, som vi også får positiv oppmerksomhet for internasjonalt (Kunnskapsdepartementet, 2023). Debatten dreier seg i stor grad om hvor vidt denne modellen er truet.

Økende interesse for den nordiske barnehagemodellen

I Espira merker vi en økende interesse for å lære av nordisk barnehagepedagogikk ved at vi stadig får henvendelser om internasjonale besøk i våre barnehager. Nylig besøkte for eksempel en japansk delegasjon tre Espira barnehager. Gruppen besto av barnehageeiere, arkitekter og forskere som alle hadde en felles interesse for temaet risikofylt lek. Vår egen pedagogikk blir på mange måter aktualisert gjennom et blikk fra våre internasjonale besøk. Hva er det vi blir sett for? Hva er det andre mener er så viktig at de vil lære av oss? Jo, vår erfaring er at de er interessert i vårt forhold til naturen, hvordan vi gir leken plass, og hvordan barn får lov til å leke på risikofylte måter.

Den internasjonale interessen for lek i naturmiljøer og risikofylt lek i barnehager har vokst betydelig de siste tiårene, drevet av en økt bevissthet om fordelene ved å la barn utforske sine omgivelser på egne premisser. Forskning og praksis rundt barns lek har fremhevet hvordan både lek i natur og risikofylt lek bidrar til barns fysiske, sosiale og emosjonelle utvikling (Nowogrodzki, 2025).

Leken som arena for aktivitet, kreativitet og risiko

Forskningsprosjektet Kompetanse for utvikling av barnehagers inne- og utemiljøer (En Competence) (Sandseter & Storli, 2020) fant at lek henger tett sammen med barns fysiske aktivitet, involvering og trivsel. Gjennom lek som løping, klatring, hopping og balansering styrker barna sin grovmotorikk, koordinasjon, utholdenhet og muskelstyrke. Når barn er engasjert i lek, er de også ofte dypt engasjert, både mentalt og følelsesmessig. De opplever en tilstand av «flyt» der tiden kan oppleves å stå stille, og de er helt oppslukt av det de holder på med. Dette kalles involvering, og er viktig for å utvikle konsentrasjonsevne, kreativitet og problemløsning – det gir kort og godt optimale forutsetninger for læring. I tillegg er lek en grunnleggende kilde til trivsel for barn. Når barn får leke fritt, uttrykker de ofte glede og tilfredshet. Trivsel i lek henger sammen med følelsen av å være selvstendig, å kunne ta egne valg og å oppleve mestring. Å leke sammen med andre styrker også relasjoner og gir en følelse av tilhørighet.

I En Competence ble det også funnet en positiv sammenheng mellom risikofylt lek, fysisk aktivitet, involvering og trivsel. Risikofylt lek gir barn mulighet til å teste sine egne grenser og lære å håndtere omgivelsene sine. Ved å for eksempel balansere på noe høyt, klatre i trær eller utforske en ukjent sti, lærer barna å vurdere situasjoner, forstå konsekvenser og utvikle risikohåndtering. Samtidig gir det sterke mestringsopplevelser og bygger selvtillit (Sandseter & Storli, 2020).

Den nordiske barnehagemodellen legger stor vekt på barns frie lek i naturmiljøer. Dette er en sentral del av pedagogikken i land som Norge, Sverige, Danmark og Finland. Naturen er en ideell lekeplass for barn fordi den er rik på variasjon, uforutsigbarhet og utfordringer som inspirerer til utforskning og kreativ lek. I naturen har vi ulike typer underlag og terreng som gjerne er ujevnt og variert, med bakker, stier, trær, busker og åpne flater. Ingenting i naturen er standardisert slik vanlige lekeplasser ofte er. Dette gir barna mulighet til å klatre, balansere, løpe og hoppe – aktiviteter som utfordrer motoriske ferdigheter og kroppslig mestring.

Vi mener at den internasjonale interessen for risikofylt lek reflekterer en økende erkjennelse av at barn trenger mer enn omsorg og beskyttelse. For å utvikle seg og lære trenger de utfordringer og muligheter for mestring. Selv om sikkerhet fortsatt er viktig, har pendelen begynt å svinge fra en ensidig vektlegging av sikkerhet mot en mer balansert forståelse av barns behov for risiko i leken. Dette skiftet er drevet av en kombinasjon av forskning, samfunnsdebatt og erfaringer fra praksis, og det er essensielt for å gi barn de ferdighetene og den robustheten de trenger for å møte livets utfordringer (Nowogrodzki, 2025).

Vår pedagogikk blir aktualisert gjennom blikket utenfra

Gjeldende rammeplan (KD, 2017) skapte ro i barnehagesektoren da den slo fast at den norske barnehagen er godt plassert innenfor den nordiske barnehagemodellen. Når vi nå opplever at diskusjonene knyttet til innholdet igjen blusser opp, mener vi det er viktig å løfte frem de forskningsbaserte argumentene for hvorfor denne tradisjonen skal bestå.

Kort oppsummert uttrykker Lunde og Brodal (2022) bekymring for at barn og unge har fått redusert tilgang til lek, og at det kan skade deres lærelyst. De påpeker at hjernen er bygget for læring, og at egeninitiert fri lek er avgjørende for hjernens utvikling. Samtidig viser resultater fra prosjektet En Competence (Sandseter &Storli, 2020) at lek har en positiv sammenheng med barns fysiske aktivitet, involvering og trivsel. Prosjektet finner også at naturmiljøer er stimulerende og inspirerende lekemiljøer for barn, der de også får rike muligheter til å engasjere seg i risikofylt lek.

Vår erfaring er at norske barnehager får internasjonal oppmerksomhet for vårt forhold til naturen, hvordan vi prioriterer lek, og hvordan barn får muligheten til å delta i ulike former for lek. Dette er tett koblet til vår forståelse av barn og barndom. I Norge har vi også flere internasjonalt anerkjente forskere som har satt et helhetlig syn på omsorg, lek, læring og danning på agendaen, og bidratt til å vekke verdens nysgjerrighet på barn og barndom i Norge. Denne internasjonale utvekslingen og forskningen viser at den norske tilnærmingen ikke bare fremmer barns utvikling, men også inspirerer barnehagepraksiser globalt. Dette understreker viktigheten av å fortsette å støtte og utvikle denne formen for pedagogikk.

Litteratur

• Kunnskapsdepartement (15.februar, 2024). Et jevnere utdanningsløp. Barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn. (F-4490 B). Et jevnere utdanningsløp
• Kunnskapsdepartementet. (2023). Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030. (01/2023). Barnehagen for en ny tid
• Lunde, C., & Brodal, P. (2022). Lek og læring i et nevroperspektiv: hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst (1. utgave.). Universitetsforlaget.
• Nowogrodzki, J. (2025, 8. Januar). Why kids need to take more risks: science reveals the benefits of wild, free play. Why kids need to take more risks: science reveals the benefits of wild, free play
• Sandseter, E. B., Storli, R. (2020). Barnehagens fysiske inne- og utemiljø: inspirasjon til lek. Universitetsforlaget.
• Skolenes Landsforbund. (2024, 6. oktober). Send seksåringene tilbake til barnehagen. – Send seksåringene tilbake til barnehagen - Skolenes landsforbund
• UN (2024). Internasjonal day of Play. 11 june. International Day of Play | United Nations
• Utdanningsnytt. (2024, 5. oktober). Kunnskapsministeren vil vurdere niårig grunnskole. Kunnskapsministeren vil vurdere niårig grunnskole
• Utdanningsnytt. (2024, 2. mai). Vi anerkjenner behovet for å arbeide kontinuerlig med sosial utjevning og mobilitet i barnehagesektoren. https://www.utdanningsnytt.no/barnehage-pedagogikk-sosiale-forskjeller/vi-anerkjenner-behovet-for-a-arbeide-kontinuerlig-med-sosial-utjevning-og-mobilitet-i-barnehagesektoren/399657