Nylig ble det kjent at alle partiene på Stortinget er i samtaler om en ny barnehageenighet. 

Fredag denne uka samlet de seg utenfor Stortinget for å markere at de har sendt en felles forespørsel til Kunnskapsdepartementet. De ber departementet om å sette i gang et videre arbeid for å få gjort en lang rekke avklaringer om hva som er mulig å få til.

Flere av politikerne har kommet med antydninger om at et nytt barnehageforlik kan være på trappene. Men akkurat det avviser leder av utdanningskomiteen, Hege Bae Nyholt fra Rødt. 

– Dette er ikke noe nytt barnehageforlik. Vi er foreløpig bare blitt enige om og møtes igjen i august for videre samtaler, sier hun.

– Utdatert regelverk

Barnehageforliket i 2003 var en tverrpolitisk enighet som åpnet opp for massiv utbygging av den private barnehagesektoren, hvor målet var full barnehagedekning på rekordtid. 

Forliket var resultatet av et uvanlig samarbeid mellom blant annet SV og Fremskrittspartiet som drev det gjennom. 

Målet om full barnehagedekning ble nådd, men samtidig har det ført til at flere private aktører har høstet enorme gevinster av å gå inn i barnehagebransjen. De siste årene har også flere hundre norske barnehageeiendommer blitt solgt til utenlandske oppkjøpere for milliarder av kroner.

– Jeg hadde ikke fantasi til å forstå at barnehagefeltet i så stor grad skulle overtas av kommersielle drivere. Likevel, det er ingenting jeg angrer på som sådan, for vi var helt avhengige av de private aktørene og Frp for å komme i mål den gangen. Vi fikk på plass den viktigste velferdsreformen i moderne tid, har en av arkitektene bak forliket i 2003, Øystein Djupedal i SV, sagt i et intervju i 2020.

Fremveksten av enorme kommersielle barnehagekjeder og rapporter som viste at private barnehager var mer lønnsomt enn å sette pengene på Oslo Børs, førte til at Solberg-regjeringen satte i gang et arbeid med å endre barnehageloven for å få kontroll med utviklingen. 

– Overskuddene i de private barnehagene gjør at vi må se på regelverket på nytt. Dagens regelverk er utdatert, sa daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner fra Høyre tilbake i 2018.

Men den store overhalingen har latt vente på seg. Det har isteden kommet en lang rekke rapporter, utvalgsarbeid og runder fram og tilbake om mindre endringer i lovverket.

– Det har tatt altfor lang tid. Det haster med å få på plass en ny barnehagelov , sier Hege Bae Nyholt i Rødt.

Hun sier det har vært bred enighet i flere år om at dagens regelverk for barnehagesektoren er utdatert. 

– Kommersielle konsern har slått seg opp og skvist ut både ideelle og offentlige tilbud. Flere regjeringer har pekt på dette, men veldig lite har skjedd. Rødt er derfor med på å gå videre med dette arbeidet med endringer i barnehageloven, sier hun.

Proteststorm mot lovforslag

Den politiske debatten om private barnehager er betent, noe som har gjort det vanskelig å lande et nytt lovverk uten lange dragkamper med mye uro. Nå forsøker partiene å samle seg om noe, men Bae Nyholt er klar på at det er langt fram til noen enighet. 

 Regjeringen har hatt et lovforslag ute på høring i år, men dette ble møtt med massive protester fra en tilnærmet samlet privat barnehagesektor. 

– Blir de mest ytterliggående forslagene realisert, vil det sette utviklingen i barnehagesektoren flere tiår tilbake i tid, sa administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup i en pressemelding da lovforslaget ble offentliggjort.

Utdanningsnytt kunne også vise hvordan Jan Tore Sanner i Høyre sendte ut en mal til en lang rekke lokalpolitikere for å protestere mot lovforslaget i høringsrunden. Det førte til at en rekke borgerlig styrte kommuner sendte tilnærmet identiske høringssvar basert på malen til Sanner.

– Vi oppfatter regjeringens forslag som et radikalt angrep på den norske barnehagemodellen, sa Sanner da.

Strid om pensjon og eiendom

Noe av det som står på spill er blant annet nye regler for hvordan private barnehager skal få dekket pensjonskostnader og eiendomskostnader, og ikke minst hvordan politikerne skal bedre bemanningssituasjonen i barnehagene. 

I et felles skriv til Kunnskapsdepartementet fra alle partiene på Stortinget ber de departementet jobbe med tiltak blant annet for styrke grunnbemanningen og vurdere mulige krav til når det skal settes inn vikarer.