Et flertall på Stortinget har blitt enige om rammene for en
ny barnehagelov gjennom et barnehageforlik.
Barnehageforliket inneholder ingen
krav om økt bemanning i forhold til hva dagens lov krever, som var et av de
omstridte punktene i forhandlingene. Hva sier egentlig loven i dag om hvor
mange voksne man trenger i barnehagen, og er det godt nok?
Bemanningsnormen
Dersom du har barn i barnehage
eller fulgt med på debatten i media, kan du ikke unngått å ha hørt det magiske
ordet «bemanningsnormen». «Vi følger bemanningsnormen», svarer de fleste
barnehageeiere, der kritikk om bemanning blir påpekt. Kari Nessa Nordtun svarte
selv på skriftlig spørsmål fra stortinget at i 2023 oppfylte 99 % av alle
barnehager bemanningsnormen, som ble innført i 2018.
Likevel viser aksjonsgruppene «foreldreopprøret» og «barnehageopprøret»
(med 26 000 medlemmer på Facebook) at foreldre og ansatte opplever at
bemanningen er sviktende og ønsker at det lovfestete kravet om bemanning må
økes. Regjeringen skriver selv i sin barnehagestrategi fra 2023, «Barnehagen
for en ny tid»:
«til tross for at statistikken viser at bemanningen i
barnehagene er blitt bedre, har departementet fått innspill fra barnehager og
andre aktører om at mange ansatte og foreldre opplever at det er for få ansatte
på jobb i barnehagene, særlig i deler av barnehagedagen.»
Stadig flere barnehager oppfyller bemanningsnormen samtidig
som opplevelsen er at barnehagene blir dårligere bemannet. Går det an? Ja, det gjør det faktisk.
Barnehagelovens krav til
bemanning
Det er barnehagens innhold og
hvordan barna har det, som er den egentlige målestokken på om barnehagen har
tilstrekkelig grunnbemanning. I barnehageloven står det at bemanningen
må være «tilstrekkelig» til at personalet kan drive et «tilfredsstillende
pedagogisk virksomhet».
Loven har i tillegg tallfestet
antall ansatte som minst må være oppfylt for at barnehagen skal klare å
utføre de lovpålagte oppgavene sine. Det er dette som er bemanningsnormen og
som ble innført i 2018. Barnehagene skal
ha «minst (…) én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én
ansatt per seks barn når barna er over tre år».
Tanken bak bemanningsnormen er at et tallfestet krav til grunnbemanning
gjør det mer sannsynlig at kvalitetskravet til barnehagen oppfylles.
Hvorfor bemanningsnormen ikke
fungerer
Bemanningsnormen er utformet for å
gi barnehageeiere et skjønnsrom til selv å organisere barnehagen. Samtidig gir
det barnehageeiere også mulighet til å anvende normen på en måte som i
realiteten betyr at barnas behov for bemanning ikke ivaretas. Dette ble påpekt
av høringsinstansene da lovforslaget var på høring i 2017. Normen anvendes feil
på tre måter:
1. Normen praktiseres som en standard fremfor en minstestandard
Før innføring av bemanningsnormen var mange høringsinstanser
bekymret for at et krav til minstestandard ville bli praktisert som en
standard, og at barnehager ville bemanne ned, dersom de var bedre bemannet. Mye
kan tyde på at de fleste barnehager i dag ikke har flere ansatte enn
bemanningsnormen krever.
2. Normen stiller ikke krav til hvor mange ansatte
som faktisk er med barna
Det høres ut som bemanningsnormen betyr at på en
småbarnsavdeling med 9 barn er det tre voksne til stede og på en
storbarnsavdeling med 18 barn er det tre voksne til stede. Men slik er ikke bemanningsnormen
utformet. Den stiller kun krav til antall ansatte holdt opp mot antall barn.
Det fleste barnehager har åpningstider som er lengre enn den
ansattes arbeidsdag, opp til 10 timer. Det betyr at antallet voksne er mindre
deler av dagen, normalt de første og siste timene om dagen.
De ansatte har også andre arbeidsoppgaver. Pedagogiske ledere
skal ha 4 timer hver til planleggingstid i uka. I tillegg kommer
foreldresamtaler, pauser og andre møter. Gitt barnehagens organisering, vil nok
en «normal barnehagehverdag» bety ca. to timer med full bemanning om dagen. Ved
sykefravær, uforutsette samtaler med foreldre, avdelingsmøter og annet, tas
dette av de to timene som er igjen.
3. Normen stiller ikke krav om å kalle inn vikar
ved sykefravær
Bemanningsnormen vil fortsatt være oppfylt selv om ansatte
er syke. De er fortsatt «ansatt». Flere kommuner har som strategi at man skal bruke
så lite vikarer som mulig, av hensyn til økonomi. Bergen kommune er et eksempel
hvor de kommunale barnehagene får beskjed om at det ikke er økonomi til å kalle
inn vikar (Bergens Tiende 10.04). Molde kommune vedtok, som en av mange
kommuner, i kommunestyret i november 2023 at man skulle «redusere
vikarbruk/holde stillinger vakant» som et av flere sparetiltak i kommunale
barnehager for 2024.
Kontroll med barnehagenes
bemanning er nødvendig
Barnehageeiere må sørge for at de
har nok og kvalifisert personell på jobb for å dekke barnas behov i hele
åpningstiden, sammen med barna, hver dag, for å oppfylle barnehageloven.
Et lovbrudd kan få rettslige
konsekvenser for barnehageeierne, selv om de i teorien oppfyller
bemanningsnormen. Det er viktig at ansatte ikke underrapporterer hendelser i
hverdagen og at foreldre melder fra om sine opplevelser. Både kommunen og
statsforvalter må veilede og utføre nok tilsyn til å sikre at barnehagene
oppfyller kvalitetskravene i loven.
Er regelen om bemanning god
nok?
Stortinget har ikke blitt enig om
å endre dagens krav til bemanning i barnehageloven. Gitt det lovpålagte
kvalitetskravet, så skal loven sikre en tilfredsstillende grunnbemanning. Loven
praktiseres likevel ikke etter sitt formål. Da holder det ikke å vise til at
loven egentlig er god nok.
Så lenge bemanningsnormen praktiseres som en hovedregel
bør den være utformet som en hovedregel med et høyere krav til antall ansatte
pr. barn, og ikke som et minstekrav. Regjeringen bør også følge opp forslagene
i sin egen strategi om å stille krav til vikarbruk, og gjennomgå oppgaver som
tar ansatte bort fra barna, i en ny barnehagelov.
