– Det politikerne gjør nå er å love ulike opptaksvarianter som sikker er bra for foreldrene, men slik situasjonen er i dag, er det uansvarlig, sier Geir Røsvoll. 

Lederen i Utdanningsforbundet (UDF) er på plass på kontoret mandag morgen. Utenfor vinduet er det grått. I og for seg en passende ramme når Røsvoll skal snakke om barnehageopptak. 

Han er lite begeistret for at stadig flere partier tar til orde for at alle barn skal få barnehageplass fra de fyller ett år. 

– Jeg skjønner selvsagt at foreldre som ikke får plass er frustrerte. Men barnehagene har per i dag ikke god nok bemanning til å ta imot flere barn. Det vil gå utover barna og de ansatte, sier han. 

– Kanskje løfter om rullerende barnehageopptak vil sette fart på rekrutteringstiltakene? 

– Da må politikerne si det! Nå snakker de om rullerende opptak uten at de nevner bemanning. Rekkefølgen må bli riktig her. Først må det bemannes opp, så kan man ta inn flere barn. Det virker som mange politikere er mer opptatt av å lokke til seg velgere enn å sørge for barnas beste. 

Vil utvide retten

Barnehageloven sier at alle barn har rett på plass i barnehagene det året de fyller ett år, så lenge de er født fra og med januar til og med november. 

Men stadig flere politiske partier tar til orde for å utvide den retten. 

Før helgen sa Høyre at de mener denne retten også skal gjelde barn som er født i desember. Venstre har gått enda lenger. De har gått inn for rullerende barnehageopptak. Det samme har Fremskrittspartiet og Senterpartiet. 

Løftet var også å se i flere partiprogram til kommunevalget i fjor. 

Barnehage.no spurte 90 lokallag i Ap, H, Sp, Frp, SV, Rødt, V, MDG og Krf i de ti største byene om hva de mente om saken i fjor høst. 

73 av dem svarte at de var "helt enig" eller "enig" i påstanden «Mitt parti vil jobbe for at alle barn skal få tilbud om barnehageplass etter endt foreldrepermisjon, uansett når på året de er født.»

Det liker UDF-lederen dårlig. 

– Det er bra at barnehagepolitikk er høyt oppe på den politiske dagsorden, men det må være en politikk som tar utgangspunkt i barna og at de får et godt tilbud etter loven, sier han. 

– Vi mangler barnehagelærere for å oppfylle dagens pedagognorm, sektoren sliter med skyhøyt sykefravær og søkertallene til barnehagelærerutdanningene stuper. Jeg kan ikke forstå hvorfor politikerne ikke kommer med forslag til hvordan vi kan løse dette først. I stedet legger de frem noe som kan gjøre situasjonen enda verre. 

– Er du nervøs for hva partiene kan komme i barnehageforliket som de arbeider med? 

– Jeg er i hvert fall spent. Jeg håper de ser alvoret i den situasjonen vi har. 

DEBATT: 

Barnehagepolitikk – for barn

Forlik på gang

I disse dager forhandles partiene på Stortinget nemlig om et nytt barnehageforlik. Temaer for arbeidet er finansiering av private barnehager, styrket bemanning og nettopp barnehageopptak. 

Målet er at regjeringen skal legge frem et forslag til ny barnehagelov våren 2025. 

I den anledning samlet flere hundre foreldre og ansatte i barnehager seg til demonstrasjon foran Stortinget i helgen. Deres klare budskap er at bedre bemanning er det viktigste. 

Og de har Røsvoll i ryggen: 

– Politikerne bør prioritere to ting: Strengere krav til bemanning og andel barnehagelærere og penger til å ansette de barnehagelærerne som trengs, sier UDF-lederen. 

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at man i dag mangler om lag 2800 barnehagelærere for å oppfylle pedagognormen i alle landets barnehager. 

Må jobbe på fritiden

I en undersøkelse Utdanningsforbundet fikk gjennomført i fjor svarte det store flertallet av pedlederne at de ikke får tid til å gjøre jobben sin på jobb. 

2 av 3 barnehagelærere svarer at de må jobbe på fritiden. 

Nesten 1 av 3 oppgir at de ser for seg å slutte i jobben i løpet av 1-3 år. 

For at de skal stå lenger er det en ting som må til, sier de: bedre bemanning. 

– Ansatte i barnehagene sliter med stress og dårlig samvittighet fordi de ikke får gjort jobben sin. Det er ikke så rart yrket er lite attraktivt, sier Røsvoll. 

– For ett år siden kom rapporten «En barndom for livet.» Ekspertgruppens anbefaling er rullerende barnehageopptak. Begrunnelsen er at det er et tiltak i bekjempelse av barnefattigdom, barnehage gir redusert frafall i videregående skole og reduserer sannsynligheten for lav inntekt som voksen. Er ikke dette gode grunner for å innføre rullerende opptak? 

–  Barnehage er kjempeviktig. Det er det ikke tvil om. Og vi vil gjerne at alle barn skal få gå i barnehage, men igjen: det handler om rekkefølgen. Barnehageloven sier at barnehagene skal være et pedagogisk tilbud. Da trengs det pedagoger. Politikerne må sørge for å få flere av dem først. Først da kan vi snakke om å endre opptaksreglene. Noe annet vil være direkte uansvarlig. 

– Må snu alle steiner

Mathilde Tybring-Gjedde frontet Høyres desemberbarn-forslag forrige uke. Hun understreker at de ikke foreslår løpende opptak, men rett til barnehageplass for alle barn. 

Tybring-Gjedde sier til Utdanningsnytt at det er «grunnleggende urettferdig» at dersom man får barn i desember, så har man ikke rett på barnehageplass før barnet er 20 måneder. 

– Det gjør at mange mødre og fedre må ta ut ulønnet permisjon, det er dyrt, urettferdig og unødvendig. Barn født i desember blir dermed stående utenfor det sosiale fellesskapet, og foreldre blir stående utenfor arbeidslivet, skriver hun i en e-post. 

– Høyre har tidligere utvidet barnehageopptaket med september, oktober og november samtidig som vi innførte dagens pedagog- og bemanningsnormer. Vi har tidligere vist at det er mulig å utvide retten til barnehageplass parallelt som man får til en god bemanning. 

Tybring-Gjedde peker på at det er kommunene som barnehageeier som er ansvarlig for at de følger det som til enhver tid er gjeldende pedagog- og bemanningsnormer. 

– Vi ser nå synkende barnetall over store deler av landet, og jeg tror at vi fint kan få til at også desemberbarna får plass samtidig som vi sikrer god og trygg bemanning. 

På spørsmål om hvordan Høyre skal sørge for å skaffe flere barnehagelærere, svarer hun: 

– Vi må snu alle steiner for å se hvordan vi både kan beholde- og rekruttere flere til å jobbe i barnehage. Da er det viktig å finne konkrete tiltak som gjør at arbeidshverdagen for de ansatte i barnehagene blir bedre, at vi får ned belastningen, og ser på hvordan vi rigger barnehagehverdagen slik at flere som jobber i barnehage vil stå i jobben over tid. Noe av løsningen kan også være å se på flere etter- og videreutdanningsløp, bedre ledelse, flere plasser på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), og etablering av flere karriereveier. Vi må tenke nytt, og vi har skissert flere grep i vårt førsteutkast til program som kan bidra til å både beholde og rekruttere flere til barnehagene.