Barnas stemmer om trivsel: Hva skal til for å ha det bra?

Hva trenger barn for å ha det bra i livet sitt? Spørsmålet var utgangspunktet for workshops gjennomført i forbindelse med evaluering av et undervisningsopplegg i livsmestring. Gjennom spørreskjema, gruppearbeid og kreative prosesser delte 81 elever sine tanker om temaet.

Undersøkelsen inkluderte alle elevene i to 6.- og 7.-klasser. De startet med å svare på et spørreskjema om «Hva skal til for at barn på din alder skal ha det bra i livet sitt?» med underspørsmål relatert til familie, skole, venner og fritid. Svarene ble levert skriftlig og senere supplert med gruppeprosesser for å prioritere de viktigste temaene. Barnas perspektiv gir interessante og viktige svar på spørsmålet.

Familie og venner – nøkkelen til trivsel

Ifølge barna er familien selve grunnmuren for barns trivsel og utvikling. Mange uttrykte at for å ha det bra i familien, må man ha snille foreldre som stiller opp og er glade i barna sine. De framhevet hvordan det å føle seg sett og ivaretatt i familien gir trygghet. En beskrev det slik: «For at man skal ha det bra i familien må man ha snille foreldre.» En annen la til at det var viktig at «familien er der for deg» og at «alle er glade i hverandre». 

Mange sier de ville betro seg til foreldrene dersom de hadde problem: «Hvis det er noe alvorlig, snakker jeg med mamma.» De bekreftet dermed Ungdatas funn om at flertallet av norske tenåringer har et tillitsfullt og nært forhold til foreldrene (Bakken, 2024).

Når barna beskrev hva som skaper trivsel på skolen, framhevet de relasjonene til andre elever. Å ha en god venn er sentralt. Flere poengterte også at å unngå mobbing og føle seg inkludert i lek og aktivitet bidrar til trygghet og glede. En elev understreket viktigheten av å «ha venner og ikke bli plaga eller mobba», mens en annen la vekt på at «man får være med på leker». Vennene bør være pålitelige, snille og trygge. 

En elev understreker at vennene skal være «trygge å snakke med, og hvis noen forteller noe hemmelig, skal ikke vennene si det videre». Andre poengterte at det å kunne være seg selv og føle seg akseptert blant vennene var avgjørende for å ha det bra: «At man kan stole på dem og er seg selv.» Ungdata (Bakken, 2024) viser at 88 prosent har en fortrolig venn. Barna i vår studie understreker denne fortroligheten med «at vennene ikke er fake!»

Å snakke om problemer

De fleste var enige i at de ville snakket med en voksen dersom de opplevde noe vanskelig. Foreldrene er de viktigste. En elev skrev: «Jeg kan stole på mamma og pappa, og de er kjempesnille og hjelpsomme», mens en annen forklarte at hen snakker med mor eller far, «men noen ganger vil jeg bare være for meg selv.» 

Noen skrev at de ikke ville dele problemer med noen voksne. Dette var hovedsakelig knyttet til at de ikke klarte det, eller at de rett og slett ikke ville. Flere beskrev at det føltes flaut å snakke om vanskelige ting, eller at de ønsket å holde det hemmelig. Én elev forklarte at «det er litt vanskelig å snakke med noen om det hvis man er trist.» Det var også enkelte som uttrykte at de ikke ville si noe til noen fordi de mente at ingen brydde seg, eller at de ikke likte at andre brydde seg.

Venner framstod som viktige samtalepartnere når de opplevde vanskeligheter. Flere mente at vennene ofte forstod dem bedre enn voksne. En sa det så enkelt: «Han er jo vennen min.» Samtidig var det noen som uttrykte skepsis. Dette handlet i stor grad om frykt for at vennene skulle røpe hemmeligheter, eller at vennene selv kunne være kilden til problemene. En elev påpekte at «det kan være vanskelig å holde det hemmelig,» mens en annen la til at «det er som oftest vennene som gjør det.»

Grunner til at barn ikke har det bra

Utenforskap var den dominerende forklaringen på hvorfor noen barn sliter. Vanskeligheter med å bli inkludert i lek og aktivitet og å stå alene i friminuttene mente de kunne føre til at barn får problem. Mange mente mobbing, baksnakking og utestenging kan gjøre livet vanskelig. Noen påstod at problem ofte skyldes ustabile vennskap eller mangel på tillit. Det kan være «venner du ikke kan stole på», og utfordringer som «baksnakking» og «å bli kalt taper og ikke være populær.» 

Når vennskap bryter sammen, kan barn ha «kjærlighetssorg med venner.» Dette understreker hvor dyptgripende vennskapsrelasjonene er.

Selv om relasjoner var viktigst for trivsel og utvikling, mente mange også at skolestress er en årsak til barns problemer. Lange og krevende dager kan gjøre barn slitne «for det er ikke bare voksene som blir sliten etter en lang hverdag». Leksefri ble etterlyst «fordi vi har ingen tid til å være sosial på grunn av all energien som går til skole og lekser.»

Hvorfor nevnes læreren så sjelden?

Lærere ble sjelden nevnt som en elevene ville betro seg til. Dette ble videre utforsket i møter med elevrådene. Elevene forklarte at det kunne føles ubehagelig hvis læreren, som de møter daglig, visste for mye om barns personlige problemer. Noen mente elevene kunne være redde for å bli sett på som «snitcher» hvis de kontaktet lærere. Det var stor enighet i elevrådene om at læreren må være til å stole på. En god lærer er en som smiler, viser at han bryr seg og «ikke si[er] at dette tåler du, men lytte om man er lei seg».

Avslutning

Barna i studien viser oss hvor viktige foreldrene fortsatt er for dem. De befinner seg i en livsfase hvor det forventes opposisjon og løsrivelse fra foreldrene, men ifølge Padilla-Walker et al (2022) er dette en stereotypi som ikke støttes av forskning. 

Fasen må forstås som gjensidige forhandlinger og utforskninger som medfører restrukturering av foreldre-barn-relasjonen med høyere grad av autonomi, men fortsatt kjennetegnet av nærhet. Barna i studien viser oss også viktigheten av nære vennskap. Bekymring for å bli utestengt fra jamnaldringsfellesskapet er framtredende. Lærere har[1] en sentral rolle her som tilretteleggere for «omsorgsfulle kameratrelationer» (Norgren-Hansson, 2024).

Litteratur

• Bakken, A. (2024). Ungdata 2024. Nasjonale resultater. [NOVA Rapport 6/24]. https://hdl.handle.net/11250/3145138
• Norgren Hansson, M. (2024). Berättelser om omsorg. Omsorgsetikens kitiska potensial i skolans värdeförmedlingsuppdrag. [Doktorgradsavhandling]. Umeå Universitet.
• Padilla-Walker, L. M., Jankovich, M. O. & Son, D. (2022). Parenting Adolescents. I Morris, A.S. & Mendez Smith, J. (Red.), The Cambridge Handbook of Parenting: Interdisciplinary Research and Application (pp. 236–258). Cambridge University Press.

[1] https://umu.diva-portal.org/smash/get/diva2:1830025/FULLTEXT01.pdf - Studien er basert på kvalitative intervju med sjetteklassinger og er dermed svært relevant i denne sammenhengen