Marsjordre til regjeringen om kompetanseløft

Forrige uke kom kompetanseutvalget med en krystallklar beskjed: Bransjeprogrammer må være et hovedvirkemiddel for kompetanseutvikling i arbeidslivet, og vi trenger flere av dem. Dette står i skarp kontrast til regjeringens nedprioritering av ordningen.

Bransjeprogrammene var en satsing regjeringen Solberg startet hvor en etablerte spesifikk utdanning for arbeidslivet i tett samarbeid med partene, utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.

Bransjeprogrammene har vært en suksesshistorie i norsk arbeidsliv. De gir ansatte mulighet til gratis kurs og opplæring mens de er i jobb, og er spesielt viktige i områder med begrenset utdanningstilbud. En Fafo-evaluering fra 2022 viser at programmene treffer behovene i de aktuelle bransjene og at de når fram til personer som ellers ikke ville tatt etter- og videreutdanning.

Da har det vært nedslående å se at regjeringen stadig har kuttet i tilbudene innen bransjeprogrammene. Eller som daværende statsråd Ola Borten Moe sa det i 2022: «Vi har ikke kuttet i bransjeprogrammene. Bransjeprogrammene lever i beste velgående, vi har sågar lansert nye bransjeprogram i det året som har gått, men de er videreført i et noe mindre omfang enn det den forrige regjeringen la opp til.» 

Tallenes tale er imidlertid klare, og det er dyster lesning. For samtidig med at norske bedrifter skriker etter flere fagarbeidere, har regjeringen redusert fra 204 kurs gjennom bransjeprogrammene i 2021, til 82 i 2024. Dette skjer samtidig som NHOs kompetansebarometer gang på gang viser et skrikende behov etter fagarbeidere, og bedrifter ønsker å heve kompetansen hos sine ansatte. 

Under Solberg-regjeringen ble det tatt viktige grep. Gjennom reformene Lære hele livet og Fullføringsreformen ble det i tillegg til bransjeprogrammene innført fleksible og desentraliserte opplæringstilbud, modulbasert opplæring, fagbrev på jobb, og det kom en betydelig styrking av fagskolene. Målet var klart: Ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv.

Nå står vi overfor store omstillinger med det grønne skiftet og digitalisering. Kompetansebehovsutvalget, som ble satt ned av regjeringen Solberg, påpekte allerede i 2019 at mange arbeidstakere mangler grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning og at dette kan bli en alvorlig brems for nødvendig omstilling. De fant også at behovet for fullført videregående skole er stort, at mange arbeidstakere deltar for lite i opplæringsaktiviteter og at arbeidslivsrelevansen bør bli bedre.

Regjeringen kan ikke fortsette å ignorere de klare anbefalingene fra eksperter og partene i arbeidslivet. Bransjeprogrammene har dokumentert effekt og trenger ikke flere fine ord – de trenger økt satsing og utrulling.

Dette har vært fire tapte år for kompetansepolitikken. Høyre er klar til å gjenoppta arbeidet med å styrke bransjeprogrammene hvis vi kommer i regjering. For når ekspertene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne er enige om veien videre, er det på tide at politikerne lytter.