Buskerud fylkeskommune må spare mellom 110 og 160 millioner kroner i 2025. Det ble kjent på fylkesutvalgets budsjettseminar den 4. september. Hva den konkrete summen havner på, er avhengig av statsbudsjettet som legges fram 7. oktober, og videre budsjettarbeid i fylkeskommunen fram mot endelig beslutning i desember. 

En av årsakene til pengeknipen er at Buskerud, som ble løst opp fra det kortlivede storfylket Viken 1. januar i år, blir hardt rammet av eldrebølgen. Færre ungdom og flere eldre gjør at det blir overført mindre penger over statsbudsjettet til videregående opplæring.

Men hva politikerne har tenkt å kutte, sjokkerer mange. 

– Kunnskapsløshet

Listen over linjer innen videregående opplæring som kan forsvinne helt, er lang. I tillegg er Numedal vgs foreslått lagt ned. 

En annen skole som blir hardt rammet hvis kuttforslagene går gjennom, er Kongsberg videregående skole. Blant linjene som kan forsvinne er Vg1 håndverk, design og produktutvikling (HDP), og Vg2 søm og tekstilhåndverk. Det er få slike linjer i landet, og dette er de eneste i Buskerud.

– Jeg skjønner det ikke. Dette må være basert på kunnskapsløshet, sier lektor Anne Søgni Flatvad.

Hun utdanner elever som kan ta vare på kulturarven, reparere klær eller jobbe i tekstil- og møbelindustrien. Altså, fagarbeidere som er essensielle i det grønne skiftet og akkurat den type folk som både EU, regjeringen og stortinget sier vi skal satse på.

– Bransjen skriker etter disse fagarbeiderne. Dette faget kan ikke læres på Youtube, og oppgavene kan heller ikke løses med en 3D-printer. Forsvinner denne linja, vil det være veldig vanskelig å bygge opp kompetansen igjen, advarer Flatvad.

Etter 14 år i jobben, brenner hun varmt for faget, og sliter med å svare på hva hun selv skal gjøre hvis linjen blir lagt ned.

– Jeg har ikke turt å tenke tanken. Jeg skal alltids finne meg en annen jobb. Men jeg kan nok ikke brukes som norsklærer, sier hun.

Søkertallene på linjene er høye, og elevene som beskrives som motiverte og engasjerte. Mange pendler eller flytter langt. Praktisk-estetiske fag er også kjent for at mange elever fullfører studieløpet.

At det er nettopp praktisk-estetiske fag som foreslås lagt ned, har ført til et ramaskrik fra lærere, interesseorganisasjoner og fagforeninger. Også idrettslinjer og linjer på yrkesfag er foreslått lagt ned. Istedenfor vil politikerne opprette flere linjer med studiespesialisering. 

– Det forslaget først og fremst viser, er at det er stor forskjell på politiske ambisjoner og visjoner på nasjonalt nivå, og de mulighetene fylkene har til å gjennomføre dem, sier Per Kristian Solevåg, kontaktperson for videregående skole og fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Buskerud.

– En rasering

Han har en viss forståelse for den krevende situasjonen fylkespolitikerne er i, når de ikke får nok penger fra staten til å drifte et godt utdanningstilbud. Eldrebølgen slår hardt inn i fylket, som igjen står alene etter oppløsningen av Viken 1. januar i år.

– Økonomisk er fylket i knestående, sier han.

Han forsvarer likevel ikke valgene de tar.

– Dette er en rasering av de praktisk-estetiske fagene. Ungdommen i Buskerud kommer til å bli stående igjen med færre valgmuligheter.

Han poengterer at ungdom som velger å gå på for eksempel musikk, dans og drama, ofte har en brennende interesse for faget og vil kunne oppleve både mestring og tilhørighet.

– De som velger disse linjene kan ofte være litt ensomme på ungdomsskolen, men som blomstrer når de møter ungdom med samme interesser. Hvis de skal presses inn i yrkesfag eller studiespesialiserende linjer, frykter jeg at gjennomføringen vil synke, sier han.

Samfunnsøkonomisk vil det være lønnsomt å beholde disse linjene, mener han.

– Det vil føre til at mange av disse ungdommene vil komme ut i yrkeslivet, og ikke på trygd og utenforskap. Det er ofte høy gjennomføring i praktisk-estetiske fag. Men politikerne ser bare et par år inn i framtiden.

I fylkeskommunen er det gode og innarbeide rutiner for å finne nye jobber hvis en linje eller en skole legges ned. Men et sted går grensen for hvor mange som kan omplasseres. Hvis kuttforslagene bankes gjennom i desember, frykter han at lærere vil miste jobben.

– Det er ingen tvil om at den største kostnaden fylket har, er lønn. Det er der de store innsparingene ligger. Dermed frykter jeg overtallighet og oppsigelser dersom de foreslåtte kuttene gjennomføres, sier Solevåg.