– Alle elever har godt av en mer praktisk tilnærmet undervisning uavhengig hvilken studieretning man velger på videregående, sier Bjørn Lykstad. 

Han er rektor ved Gausdal ungdomsskole utenfor Lillehammer. 

Da brakkene på skolen ble ledige i 2011 tok han grep. Inspirert av stortingsmeldingen «Motivasjon – mestring – muligheter» som ble lagt frem det året, gjorde Lykstad og kollegene brakkebyggene om til verksteder. 

Utdanningsnytt besøkte skolen i 2022. Denne dagen skulle tiendeklassingene bygge olabiler. Tegningene hadde de laget klare. Nå skulle det freses, slipes og pusses. 

– Elever har mange talenter, og det er vårt ansvar å bidra til at de får mulighet til å bruke flere sider av seg selv. Vi har sett at de praktiske fagene både gir læring og betyr noe for skolemiljøet, sa Lykstad den gangen. 

Nå har vi altså tatt kontakt igjen. 

Fredag la nemlig regjeringen frem nok en stortingsmelding om praktisk undervisning, mestring og motivasjon. 

Tror Lykstad det blir flere verksteder på norske skoler nå? 

– Hjelper ikke så mye

– Jeg tror ikke denne satsingen alene vil gi de resultatene som politikerne ønsker. Det er et steg i riktig retning, men det vil kreve en stor innsats å få det til, sier han. 

På regjeringens tiltaksliste står 160 millioner til utstyr i norske skoler. 

Den summen har møtt kritikk. Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, kaller det småpenger. 

– Den summen regjeringen setter av til utstyr, 160 millioner kunne de smertefritt bare bevilget over statsbudsjettet uten en stortingsmelding, sa skoleforsker Elise Farstad Djupedal til Utdanningsnytt denne uka. 

Rektor Bjørn Lykstad er heller ikke imponert. Han påpeker at mange skoler opplever kutt i budsjettene sine for tiden. 

– 160 millioner er veldig lite penger i forhold til det de ber oss om å endre. En mer praktisk undervisning fordrer mindre grupper. De fleste norske skoler er i utgangspunktet bygd for tradisjonell undervisning med klasserom som er beregnet med 30 elever, sier Lykstad. 

– Dersom beløpene som settes av er øremerket er det positivt. Men hvis en skole får 300.000 kroner i øremerka midler, og samtidig generelle kutt på 500 000, hjelper det ikke så mye at man sier man satser.

I en spørreundersøkelse Utdanningsnytt fikk gjort i samarbeid med Skolelederforbundet før skolestart i år, svarer 8 av 10 rektorer at de er bekymret for økonomien ved skolen. 

6 av 10 rektorer og skoleledere mener skolene ikke har god nok økonomi til å gi et fullverdig og forsvarlig undervisningstilbud til elevene.

Jobbe med holdningene

Med ny opplæringslov åpnes det også for at skolene kan omdisponere 10 prosent av timene. Det betyr at de kan ta timer fra ett fag, og gi til et annet. Regjeringen håper de da vil prioritere praktiske fag. 

Lykstad mener det kanskje er det beste grepet regjeringen gjør. 

– Noen skoler vil se en mulighet med en slik ordning.

Han påpeker samtidig at dersom man skal lykkes må lærerne få kompetansen som kreves. 

– I tillegg må det arbeides godt på landets skoler med alt ifra holdninger internt på skolene, til god informasjon om hva en praktisk tilnærming kan bidra med i alle fag, sier Lykstad. 

– Mitt viktigste budskap er at en praktisk orientert undervisning ikke må sees på som en avskriving i forhold til teoretisk læring i fag som norsk, engelsk og matematikk. Folk er ikke enten teoretiske eller praktiske. Her må vi arbeide med holdningene våre. Vi har alt for lett for å sette folk i bås.

Slik skal regjeringen gjøre skolen mer praktisk

– Praktisk undervisning krever mindre elevgrupper