– Det snakkes om kvalitet, men det er ikke det vi settes i stand til å levere

– Vi har jo knapt nok penger til drift, forteller Lars Kopperud (38).

Høsten 2023 startet han i sin første rektorstilling ved barneskolen Trømborg i Indre Østfold.

I tillegg til rektorjobben er han bonde, fotballtrener og tobarnsfar. Med bakgrunn i kroppsøvingsfaget er han vant til å jage de små marginene i form av sekunder og minutter.

Men regnskapene på jobb kommer Kopperud aldri i kapp med, uansett hvor mange svinger han kutter.

Tallene er for lengst på minussiden. Dette er en utvikling som har pågått over mange år.

– Jeg ser egentlig ikke noen vei utenom. Det synes jeg er paradoksalt. Vi er det offentlige, vi er Norge, vi er verdens rikeste land, vi har x antall milliarder kroner på bok i oljefondene.

Det siste året har rektorer og skoleledere over hele Norge uttrykt offentlig bekymring for hva skoleøkonomien gjør med kvaliteten i skolen.

Hele 6 av 10 rektorer og skoleledere mener skolene ikke har god nok økonomi til å gi et fullverdig og forsvarlig undervisningstilbud til elevene. Det viser en spørreundersøkelse utført av Skolelederforbundet og Utdanningsnytt våren 2024.

Mange går nå inn i et nytt skoleår med økonomisk hodebry. Hele 8 av 10 svarer at de er litt enig eller helt enig i følgende påstand: «Den økonomiske situasjonen gjør at jeg er bekymret for hvordan skoleåret skal bli».

Årsakene til utfordringene med skoleøkonomien er mange og sammensatte.

Det er blitt dyrere å lønne lærerne etter at lærerutdanningen ble mastergradsutdanning. Inflasjonen har drevet opp kostnadene for innkjøp av materiell. Samtidig skyller eldrebølgen inn over kommunene og gjør budsjettene enda trangere.

Vedlikeholdsetterslepet på de eldre skolene vokser seg i mellomtiden enda større. Slik som på Trømborg skole, som ble bygget på 1960-tallet.

Mange av skolelederne i spørreundersøkelsen peker også på at elevmassen er mer sammensatt enn før. Mange elever har behov for ekstra oppfølging som det ikke er gitt at skolen blir kompensert for.

Rektor Lars Kopperud mener skolene heller ikke blir godt nok kompensert for de ulike reformene regjeringene vedtar.

– Alt fokus er på innsparing

– Det som irriterer meg, er at det snakkes om kvalitet, men det er ikke det vi settes i stand til å levere.

Han har sett seg lei på det han beskriver som «politikernes festtaler» og savner et ærligere språk fra de folkevalgte, som han som rektor kan kjenne seg igjen i.

– Kan vi ikke bare si det som det er? Det er ikke sånn at vi har god nok tidlig innsats. Vi er ikke flinke nok til å følge opp resultatene på nasjonale prøver fordi vi har ikke ressurser til det. Alt fokus er på innsparing og å drive på minimum.

Fra enkelte andre rektorkollegaer har han fått signaler om at «sånn er det bare». Men Kopperud har ikke tenkt å resignere.

– Jeg ønsker at politikerne sentralt skal sette oss bedre i stand til å utføre de oppgavene vi har fått. Det er politikerne som har bestemt disse lovene. Da må de også klare å regne ut på en bedre måte hva det innebærer å sette oss i stand til å følge dem.

Akkurat nå gjør Kopperud så godt han kan med de midlene han har til rådighet. Han prioriterer barna og å følge opplæringsloven, fremfor å gå i pluss.

– Det er litt sånn umulighetens kunst da. Du skal prøve å få til noe som egentlig ikke er mulig å få til. Og så skal du samtidig ideelt sett fremstå som om du lykkes likevel.

– Vanskelig uten å bryte loven

På andre siden av landet er Henning Ettrup rektor for Kirkevoll skole i Bergen. Ettrup har vært i skoleverket hele sin yrkeskarriere, og han har både vært avdelingsleder og rektor tidligere.

– Når man jobber i det offentlige, må man bli vant til å kjenne på knappe ressurser. Jeg har som mål å holde budsjettet som blir tildelt, men det er vanskelig å klare dette uten å bryte lover, forteller Ettrup.

Han viser til at det er mange utgifter som må dekkes utover det rent pedagogiske.

– Man må ha egne ressurser til krevende elever. Vi bruker en god del penger på assistenter, og en god del på helse.

Han forteller at skolen har én miljøarbeider, men at de gjerne skulle hatt flere.

– Vi har syv-åtte elever som ikke er på skolen til enhver tid. De er mye hjemme og har ofte skolevegring og utfordringer med psykisk helse. For å gi dem en vei inn til skolen er ofte en sosionom eller miljøarbeider hensiktsmessig. Men det er det ikke budsjett til.

Undersøkelsen viser at det er store sprik hvorvidt skoleøkonomien fører til at lederne bryter loven. Men til sammen 88 prosent sier at de gjør det. 

Et lovbrudd kan eksempelvis være å ikke gi nok timer til spesialundervisning på grunn av fravær og manglende vikarer. Eller å ikke gi barn med lese-, skrive- og regnevansker ekstra undervisning mellom 1.-4.-klasse, slik opplæringsloven krever; det som kalles tidlig innsats.

I tillegg til mer penger etterlyser Ettrup også mer fleksibilitet til å kunne prioritere ressursene. Han mener for mange midler øremerkes.

– I en knapphetstid må ikke politikere spille mynt på punktbevilgninger. Når vi har det vanskelig og mangler penger til en ny assistent, hjelper det ikke så mye med 100.000 kroner til nynorskbøker.

Forsvarer øremerkede midler

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er blitt forelagt funnene i den nye undersøkelsen og kritikken fra rektorene.

– Vi skal ta på alvor det rektorene forteller om i denne undersøkelsen. For regjeringen er det viktig at alle elever får et godt tilbud, uavhengig av hvor de bor. Derfor har vi styrket kommunens økonomi og fordeler inntektene til kommunene på en bedre måte, i det nye inntektssystemet.

Med regjeringens nye inntektssystem som ble lansert vårparten 2024, skal det bli mer penger til de skattesvake kommunene, ifølge dem selv. 1,5 milliarder kroner mer. I tillegg får kommunesektoren 6,4 milliarder kroner ekstra. Regjeringen har også øremerket flere millioner til ekstra trykte lærebøker og økt tilskudd til skolebibliotekene.

– Nasjonale myndigheter har ikke tradisjon for å øremerke midler til kommunene i skolen på denne måten, men vi mente det var nødvendig nå, skriver Nordtun i en e-post.

Med øremerkede midler kan kommunene velge å dra ned på sine egne bevilgninger til bøker. Dette kan resultere i at pengene likevel blir brukt andre steder på budsjettet.

– Det er viktig for meg å understreke at disse pengene skal komme i tillegg til, ikke erstatte, kommunenes lokale bevilgninger, slik at barna i Norge kan lære mer og bedre.

Det er mange piler i norsk skole som peker i feil retning, ifølge ministeren.

– Norske barn leser både mindre og dårligere enn før. Trivselen og motivasjonen har gått ned og mobbetallene opp. Dette må vi og skal vi snu, elevene skal lære mer og bedre.

Men til syvende og sist er hun avhengig av at kommunepolitikerne prioriterer skole i sine budsjetter.

Presset kommuneøkonomi

Å satse på skole i dyrtid kan imidlertid være utfordrende for kommune-Norge.

– Kommuneøkonomien er langt mer presset i 2024 enn kun for noen år siden, skriver avdelingsdirektør Rune Bye i kommuneorganisasjonen KS til Utdanningsnytt.

I 2023 gikk 44 prosent av landets kommuner i minus, ifølge KS. De måtte dermed bruke av oppsparte midler for å holde hjulene i gang. Det samme gjaldt bare 40-50 kommuner i 2021 og 2022.

Fra 2022 til 2023 har andelen kommuner med lite økonomisk handlingsrom mer enn doblet seg, fra 17 til 39 prosent.

Ifølge Bye ligger også 2024 an til å bli et krevende år.

– Tilbakemeldinger fra mange kommuner tyder på at driftsøkonomien i 2024 er under press, og mange kommuner ligger an til å få svakere resultater enn budsjettert, skriver Bye.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at helse og omsorg står for en stadig større del av norske kommuners utgifter. I 2015 stod disse utgiftene for nær 33 prosent av kommunenes utgifter, mens de har økt til 37 prosent i 2023. Andelen som går til grunnskoleutdanning, har falt fra 23 til 22 prosent i samme periode.

Det er lite som tyder på at dette vil snu med det første, siden vi er i starten av en stor eldrebølge. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil offentlige helse- og omsorgstjenester være en av Norges største vekstnæringer frem mot 2060. Allerede i 2030 vil det for første gang være flere mennesker over 60 år enn under 18 år i Norge, ifølge Helsedirektoratet.

Utfordrende demografi

Trømborg skole, der Lars Kopperud er rektor, er underlagt Indre Østfold kommune, som styres av Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

– Får kommunene nok penger fra staten for å satse på skole?

– Det er nesten umulig å svare ja på det spørsmålet. Selv om regjeringen nå gjør endringer på den økonomiske fordelingen mellom kommunene, på en måte som blant annet vår kommune kommer heldig ut av, vil man alltid trenge og ønske seg mer midler. Alle kommuner ønsker å levere de aller beste tjenestene til alle sine innbyggere, og da spiller den totale kommuneøkonomien en rolle, sier varaordfører i Indre Østfold kommune, Kathrine Hestø Hansen (Ap).

Hun mener kommunens totale økonomi er årsaken til de utfordringene som Kopperud beskriver.

– Vi prioriterer som best vi kan innenfor de rammene vi har. I stort vil alle ledere man spør, mene å ha for lite ressurser og penger. Dette er ikke unikt for skole, og det gjelder de fleste kommunalområder. I tillegg styrker demografien utfordringsbildet for skolene, da framskrivninger viser at antall eldre innbyggere stiger, mens antall yngre har relativt flat utvikling.

Hun roser innsatsen til skolelederne i kommunen som gjør mye med lite, men påpeker også at Indre Østfold ligger noenlunde likt med kommuner med tilsvarende folketall og samme mulighet til å bruke inntektene sine fritt.

– Dette underbygger også poenget med at kommuneøkonomien jamt over er stram, sier varaordføreren.

Ikke like attraktivt

– Rektorene sitter i jobben kortere enn før. Sykemeldingene øker, og færre søker jobbene. Tidligere jobbet man lenge som lærer før man ble rektor. Nå er søkerne stadig yngre.

Slik oppsummerer professor Morten Øgård noen av problemene han og hans kolleger ved Universitetet i Agder (UiA) ville se på, da de vinteren 2023 igangsatte et forskningsprosjekt på oppdrag fra Skolelederforbundet. De undersøkte arbeidssituasjonen til norske rektorer og hva som gjør det vanskelig å rekruttere og beholde dem.

Funnene var oppsiktsvekkende. 70 prosent av skolelederne beskrev sitt eget arbeid som helsefarlig.

– De får begrenset støtte fra kommunene, og opplever at det statlige regelverket presser dem knallhardt. Det er lett å forstå at mange velger å forlate yrket, mens andre mulige ledere velger å ikke søke på disse stillingene, sa professor Morten Øgård på UiA sensommeren 2023.

Også den ferske undersøkelsen viser samme tendens. 35,5 prosent av de som svarte, oppgir at de er helt enige i at skoleøkonomien er en stor årsak til stress, mens 32,4 prosent sier de er litt enig. Til sammen utgjør det 68 prosent.

Lars Kopperud har imidlertid ikke tenkt å gi seg verken som bonde eller rektor. En rask titt på treningsklokka viser at pulsen er nede på 60-tallet, selv i en intervjusituasjon.

– Jeg har jo spilt fotball i mange år, så jeg har et sterkt hjerte. Heldigvis, da. Jeg lever litt på det.

Mener skolene sultefôres:
– En uholdbar situasjon