Sarpsborg kommune skal spare 3,8 millioner på spesialpedagogikk i barnehagene. I grunnskolen skal det spares 7,3 millioner. Det ble vedtatt i midten av desember av Sarpsborgs første borgelige bystyre på over hundre år. 

Hvordan skal de spare? Ved at flere barn skal havne i sekkebegrepet normal. 

I kommunedirektørens budsjettforslag står det svart på hvitt:

Skolene skal utvide normalbegrepet, samt redusere og tilpasse grunnbemanning til lærenorm. 

Kommunen mener det kan gjennomføres ved å endre organiseringen av spesialundervisning til tilbud som gis i klasserommet og i større grupper. De vil redusere andelen små grupper og én til én-undervisning. 

Dessuten vil kommunen avvikle vedtak raskere, så fort man ser at elevene igjen har nytte av vanlig undervisning. 

Svært kritisk 

Utdanningsforbundets lokallagsleder i Sarpsborg, David Holt, er svært kritisk.

– Dette handler om å få ned antall enkeltvedtak på spesialundervisning, til tross for at vi ligger langt under landsgjennomsnittet på antall elever som får vedtak. Dette skal man gjøre samtidig som man reduserer bemanningen i alle ledd, sier Holt til Utdanningsnytt.

Sarpsborg kommune har hatt færre vedtak i den kommunale grunnskolen enn landsgjennomsnittet. Med 5,8 prosent sammenlignet med landsgjennomsnittet på 8,1 prosent, men de elevene som har fått vedtak, har imidlertid fått flere timer. 

Dermed ligger de litt over landsgjennomsnittet i antall lærertimer med 18,9 prosent. Mot et gjennomsnitt på 18,6.  

– Så påstår man at man skal klare å ivareta dette i normalklasserommet ved å heve lærernes kompetanse. Det tror jeg ikke på i det hele tatt. 

Han mener det ikke er realistisk at lærerne får den videreutdanningen de trenger. Det vil koste for mye, og ta for mye tid. 

– Spesialundervisningen kan ikke bli enda en arbeidsoppgave for kontaktlærere. Belastningen som kontaktlærere lever under, er brutal. Noe som syns på sykefraværet. 

Positivt for elvene

Rektor ved Sandesundsveien barneskole, Paal Olav Lislerud, mener derimot det er positivt at kommunen vil utvide normalbegrepet. Han har sett at det har positive effekter for elevene.

– Har man elever som blir tatt ut av klasserommet, vet de veldig godt hvorfor de blir tatt ut. Men når de kan få være sammen med alle andre, blir det mye mer normalisert. Det å ha en mer inkluderende skole er riktig og viktig.

Ved Sandesundsveien har de testet å ha barna med vedtak i klasserommet en god stund nå.

– Det har fungert veldig godt. Da får de spesialundervisning litt mer diskret sammen med de andre. Det betyr at det er to voksne i klasserommet, i stedet for én. Så rullerer man, og da får kontaktlæreren mer ansvar for de som har spesped. Det er det mange som er fornøyde med, forteller rektoren.

Det han er skeptisk til, er at sparekniven kommer samtidig som man skal lage en mer inkluderende skole.

– Det er det som er utfordringen, man klarer å spare noe, men det er ikke alltid man klarer å spare det man får beskjed om.

Satser på inkludering

Julia Brännström Nordtug (Frp) er leder for utvalg for kultur og oppvekst i Sarpsborg. Hun forteller at økonomien i kommunen er under sterkt press.

– Vi er i en krevende økonomisk situasjon. Det er det ingen tvil om, sier hun.

Derfor har de som mål at den ordinære undervisningen skal favne bredere.

– Vi skal legge til rette for at det ordinære opplæringstilbudet blir så inkluderende og godt tilrettelagt som mulig, slik som nasjonale føringer krever av oss. Lykkes vi med det, vil færre ha behov for spesialundervisning.

Målet er å sørge for at flest mulig barn får utbytte av den ordinære undervisningen, slik at de kan kutte i antallet som får spesialundervisning.

– De som ikke kan få utbytte av ordinært tilbud, skal fortsatt ha spesialundervisning, men det er et mål at disse elevene på lik linje med andre skal oppleve tilhørighet til fellesskapet. Vi utnytter dermed ressursene på en måte som kommer flere til gode, samtidig som flere elever får et tilpasset og inkluderende tilbud.

Hun erkjenner at det ikke bare er faglig grunner til at de gjør endringene.

– Den økonomiske situasjonen vi er inne i, er ikke enkelt for noen. Jeg har ingen problemer med å forstå at det blir en krevende omstilling for lærerne. De har en arbeidshverdag som er travel og hektisk, og skal møte mange ulike behov. Det har jeg stor forståelse for.

Frykter at problemene forplanter seg

I Sarpsborg har de, i likhet med flere andre steder i landet, hatt utfordringer knyttet til vold og trusler i skolen.

Utdanningsforbundets David Holt mener at den kommunale praksisen i Sarpsborg, med å vente med å videreføre tiltak fra barneskolen i overgangen til ungdomsskolen, er svært uheldig. Tanken fra kommunens side er at elevene skal starte med blanke ark.

– Dermed venter ungdomsskolen med å sette inn tiltak for elever som har hatt tiltak i barneskolen. Da ender ungdomsskolene opp med å måtte reagere i stedet for å være proaktive. Barneskolene kjenner elevene sine godt og vet hva som er elevenes behov, mener han.

Han frykter det kan føre til at problemene eskalerer på ungdomsskolen.

I 2023 kom det nær 1.500 avviksmeldinger på situasjoner der lærere og andre ansatte i Sarpsborg-skolen ble utsatt for vold, trusler eller trakassering.

FRP-politikeren Julia Nordtug, forteller at kommunen arbeider med å få på plass et ressursteam som skal være på plass i løpet av  høsten. 

– Vold og trusler i skolen er noe vi tar på største alvor. Derfor var noe av det første vi gjorde etter valget i høst, å bevilge penger til et nytt ressursteam som skal jobbe med dette, både forebyggende og ved akutte tilfeller.

Hun påpeker at dette er noe kommunen tar på største alvor.

– Den utviklingen vi ser med vold og trusler, er et bilde som gjenspeiler seg i hele landet. Det er en utvikling vi må ta tydelige grep om, både for lærernes arbeidssituasjon og for den enkelte elev sitt beste.