Får 30 millioner kroner for å fortsette arbeid i Ukraina

Onsdag denne uken ble det kjent at Det Europeiske Wergelandsenteret får opptil 30 millioner kroner fra Norad for å fortsette arbeidet med demokratisering av utdanningssektoren i Ukraina.

Avdelingsleder Iryna Sabor forteller om god stemning da de kunne spre nyheten om at arbeidet er økonomisk sikret de tre neste årene. 

– Jeg ringte våre partnere i Ukraina og fortalte nyheten. De sa at dette var en ekte julegave.

Fikk mindre enn ønsket

Selv om senteret har jobbet i Ukraina i vel ti år, var ikke videre støtte en selvfølge. Tidligere i år kritiserte Utdanningsforbundet regjeringen for å kutte en tredjedel av støtten til utdanning. Bistandsmidler til utdanning blir stadig oftere satt opp mot militærhjelp, mat og husly, eksemplifisert i dette og dette debattinnlegget. 

Heller ikke Wergelandsenteret, som er eid av Europarådet og den norske staten, fikk krysset av hele ønskelisten sin. De fikk kun 30 av de 50 millionene de hadde søkt om. Dermed har de måttet slanke budsjettene kraftig, blant annet en planlagt satsing rettet mot ungdom.

Hovedbjelken i arbeidet i Ukraina er dog programmet som har fått navnet Schools for democracy. I høst slo forskere fra Oslomet fast at programmet, som består av en rekke nettkurs for lærere og barnehagelerere, er viktig for å styrke demokratiet i Ukraina. Kursene støtter opp under ukrainske myndigheters reformer for å modernisere og EU-tilpasse utdanningssystemet.

– Omtrent 20 prosent færre lærere vil kunne ta kurset, og vi vil nå 70 prosent færre ungdom enn hva vi hadde planlagt, sier Sabor.

Hun presiserer at på tross av kuttet, er 30 millioner mer enn hva senteret har mottatt tidligere år. Da har de nemlig mottatt rundt 19 millioner kroner for en treårsperiode.

Kan ikke møtes fysisk

Selv om mange lærere i Ukraina er lei av nettbasert læring og undervisning i områder hvor skoler er stengt på grunn av de pågående krigshandlingene, vil kursene i all hovedsak være på nett. Det begrunnes i sikkerhetshensyn, og kostnaden av å holde kurs i sikre områder eller i bomberom.

– Det blir veldig få lærere som vil kunne møtes fysisk. De aller fleste vil måtte regne med å ta kurs digitalt, sier Sabor.

Fordelen med nettbaserte kurs, er at de er effektive, i alle fall med tanke på antall. En viktig del av nettkursene er videoer hvor norske lærere og barnehagelærere forteller om sine arbeidsmetoder. 

Så langt har 152.000 ukrainske lærere fullført kurset. Målet er å nå 70.000 flere de tre neste årene, samt å styrke demokratisk kompetanse hos 90.000 elever. Etter Russlands fullskala invasjon i 2022 har kurspakkene blitt supplert med psykisk førstehjelp, krisehåndtering og mental helse. Under kan du se en av videoene, med norske eksperter: 

Iryna Sabor forteller at hun ble overrasket over hvor populært kurset er i områder som ligger nær den stadig skiftende frontlinjen. 

– De er nesten under okkupasjon, og vil delta på lærerkurs. Jeg tror det er en søken etter en normalitet i det å lære de nyeste metodene og være en del av et nettverk, sier hun. 

Selv om Wergelandsenteret har jobbet i Ukraina i over ti år, var ikke videre støtte en selvfølge. Heller ikke at det er omfavnet av Nansen-programmet, en langvarig støttepakke til Ukraina, gir noen garantier. 

– Norsk UD og ukrainere var veldig positive til prosjektet, og vi fikk en veldig god evaluering. Men det er alltid spørsmål om hva som prioriteres, og nå er militær støtte veldig viktig, sier Sabor. 

Nytt samarbeid om ungdom

Wergelandsenteret har hyret inn over 50 lærertrenere for å bistå lærertrenere på kurs og seminarer. Den nyeste partneren i Ukraina, er den frivillige organisasjonen Saved Foundation. De er mest kjent for å bygge sikre skoler og barnehager i områder nær frontlinjen, og får nær fire millioner kroner fra  Wergelandsenteret for et prosjekt rettet mot ungdomsarbeid. 

I oktober var leder for Saved Foundation, Anna Novosad, i Oslo for å snakke om arbeidet. Da fortalte hun til Utdanningsnytt at hun er takknemlig for støtten fra Norge. Novosad var utdanningsminister i Ukraina i 2019 og 2020, men har nå dedikert all sin tid til organisasjonsarbeid. 

– Jeg ville aldri trodd jeg skulle reise ut til frontlinjen og se skolene som vi har brukt mye offentlige midler på å modernisere, i ruiner. Dessverre er det der vi er nå, og nå må bare gjøre hva vi kan for å hjelpe de fire millioner barn i skolealder som har blitt værende i Ukraina, sa hun den gang. 

Under kan du se videoer fra de nettbaserte kursene, hvor norske barnehagelærere snakker om den pedagogiske praksisen. De er dubbet til ukrainsk. 

Denne er fra Nøtteliten Barnehage i Søfteland: