© Utdanningsnytt
Nå kan Oslo-lærerne registrere vold og trusler enkelt på mobilen
Et nytt system skal gjøre det enklere for ansatte i Oslo-skolen å registrere avvik og uønskede hendelser. Byråden reiser nå rundt for å lytte til ansattes erfaringer.
Tallet på registrerte volds- og trusselhendelser i Oslo-skolen har økt år for år. Derfor har tiltak for å forebygge og håndtere vold og trusler vært en politisk gjenganger.
I januar 2024 startet 15 skoler opp med et pilotprosjekt for å registrere avvik, kalt EQS. Gradvis har flere skoler tatt systemet i bruk. Fra skolestart høsten 2024 brukes systemet i alle Oslos skoler.
Sist uke besøkte byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden (H), Ullevål skole.
– Jeg er ikke her fordi problemene med vold og trusler er størst på Ullevål skole. Det er tilfeldig at jeg er på skolebesøk her i dag. Men jeg er her for å lytte til erfaringer, understreket hun.
Det nye avvikssystemet skal gjøre det enklere å rapportere om volds– og trusselhendelser mot ansatte i skolen, blant annet brudd på Arbeidsmiljøloven. Også andre uønskede hendelser skal rapporteres i samme system.
Hadde et for tungvint system
Inne på rektors kontor har rektor, andre i skoleledelsen og representanter for byrådsavdelingen benket seg. Byråden ønsker å høre om Ullevål skoles ansatte har gode råd. For selv om tallet på volds- og trusselhendelser har økt, så mener både rektor Sije Ween og byråd Midtgarden at underrapportering har vært et problem helt til nå.
– Det er flere grunner til at lærere har kviet seg for å rapportere inn enkelthendelser skriftlig. Dels skylde det uklarhet om hva som skal rapporteres og alvorlighetsgrad. Dels skyldes det et tungvint system. Og dels må det en kulturendring til, sier Ween.
Skolene har nå fått tilgang til EQS via Tavla og Skoleportalen. Her skal ansatte rapportere om avvik via PC og mobiltelefon. I EQS er det også mulig å foreslå forbedringer. Derfor har ansatte og ledelsen på Ullevål skole diskutert om systemet er rigget slik det bør.
Inspektør er blitt «superbruker»
Inspektør Thomas Arstad forteller at han er blitt en slags «superbruker» av det nye systemet, både fordi han er interessert i å lære det, og fordi han leder arbeidsmiljøutvalget på skolen. Så langt ser han en klar forbedring fra det gamle.
Rektor og hovedverneombud på skolen har tilgang til alle meldinger i systemet.
– Vi har ukentlige møter i arbeidsmiljøutvalget, der også hovedverneombudet deltar. På møtene diskuterer vi hvordan det nye systemet fungerer, hvordan vi skal følge opp enkelthendelser, og hva ved systemet som kan forbedres, forklarer Arstad.
Et tema flere av lærerne er opptatt av, er alvorlighetsgrad. Som eksempel nevner han:
– Hvis en lærer utsettes for slag og spark, men ikke sykemeldes i etterkant, skal hendelsen da registreres som mindre alvorlig? Her er det uenighet, sier Arstad.
Rektor Silje Ween er enig i at det kan være vanskelig å definere alvorlighetsgrad.
– Jeg tror mange lærere undervurderer hvilken innvirkning episoder med vold og trusler kan ha på psykisk helse. For hvordan reagerer du neste gang du står overfor en lignende situasjon? Selv har jeg merket at slike hendelser har hatt større innvirkning på meg enn jeg hadde trodd, sier hun.
Nytt system gir bedre oversikt
– Hva gjør dere i skoleledelsen annerledes nå?
– Etter at en hendelse har inntruffet, må vi raskt få tatt den gode praten med den som har meldt inn hendelsen og andre involverte. Det tror jeg vi har blitt bedre på med nytt system. Vi har også fått bedre oversikt over hvilke saker som er meldt inn, sier Ween.
I tillegg har skoleledelsen og verneombudet til enhver tid oversikt over hvilke saker som er til behandling og hvilke saker som er ferdigbehandlet.
– Et mer oversiktlig system gjør det enklere for oss i ledelsen å ivareta den enkelte ansatte. I tillegg blir det lettere å jobbe for et trygt arbeidsmiljø på skolen, sier hun.
Inspektør Thomas Arstad sier seg enig med rektor. Og Ween legger til:
– Uten et godt system for registering av hendelser, kan vi ikke vite hvor stort problemet er. Derfor trenger vi fakta på bordet. Det håper vi nå at det nye systemet bidrar til.
Meldte avvik eller forbedringsforslag skal gå til nærmeste leder for behandling. Lederne skal sørge for at eventuelle tiltak blir iverksatt og at de følges opp. Avvikene skal behandles direkte i EQS.
– Har alle ansatte fått opplæring i å registrere avvik i EQS?
– Stort sett tror jeg vi har klart å nå ut til alle ansatte med opplæring nå, sier rektor.
Flere rapporterte hendelser
I 2023 ble det registret 5624 avviksmeldinger om vold og trusler mot ansatte i Oslo–skolen. Av disse ble 652 hendelser betegnet som alvorlige. 28 av dem ble anmeldt. Flest hendelser er registrert i grunnskolen.
Systemet for å registrere volds– og trusselhendelser i Oslos–skolen er forbedret flere omganger etter at Marte Gerhardsen tok over som direktør i Utdanningsetaten i 2019.
Selv om byråden ikke har tall for 2024 ennå, tror Midtgarden at tallet på registrerte volds– og trusselhendelser i Oslo–skolen nok en gang vil gå opp, ved publisering i 2025.
– Etter å ha blitt konfrontert med utviklingen, har Gerhardsen sagt at hun er usikker på om det reelt sett er blitt mer vold og trusler i Oslo–skolen, eller om flere registrerte hendelser skyldes bedre rapportering. Vet dere mer om dette nå?
– Det er et godt spørsmål, som jeg ikke har svar på. Men Utdanningsetaten, som har det overordnede ansvaret for å følge opp at vi har et trygt arbeidsmiljø i Oslo–skolen, bør undersøke dette nærmere. Grunnen til at vi har innført et nytt og enklere registreringssystem, er jo at vi trenger kunnskap om det reelle omfanget av volds– og trusselhendelser. Det er nødvendig for å treffe med de rette tiltakene, sier Midtgarden.
Utdanningsetaten (UDE) mener mørketallene er lavere enn før, men de opplyser at de ikke kan svare sikkert. Hovedårsaken er bedre og enklere rutiner for å rapportere og større bevissthet om viktigheten av å rapportere. UDE skal med på utviklingen fremover og vil sjekke sammenliknbare tall.
Alle ansatte skal ivaretas
I tillegg til lærere utsettes også andre ansatte i skolesektoren i Oslo for volds– og trusselhendelser. Lærere har et særskilt vern i straffeloven som ikke gjelder for andre ansatte. Akkurat det bekymrer rektor på Ullevål skole.
– Vår erfaring er at det har vært en større underrapportering av hendelser fra andre ansatte, som miljøarbeidere og assistenter, særlig fra ansatte i Aktivitetsskolen. Det er problematisk, sier Ween.
Her får hun støtte av Midtgarden. Men byråden viser til at dersom det skal skje endringer her, så må det skje nasjonalt, siden det vil kreve lovendring.
Les også: Opposisjonen vil gi alle skoleansatte et særskilt vern mot vold– men regjeringen sier nei
– Kan du som rektor bruke det nye systemet til å omdisponere personalet ditt, slik at ansatte kan settes inn der de trengs mest?
– Nei, da må vi bruke andre systemer. Jeg er opptatt av å ivareta både elever, lærere, miljøarbeidere og assistenter, så det er et viktig spørsmål. Skal både elever og ansatte oppleve at arbeidsmiljøet og skolemiljøet er trygt, så handler det om at vi alle må ha tid og rom for å være varme, rause og omsorgsfulle, sier rektor.
Hun legger til at hun er opptatt av å fange opp ulike hendelser både alvorlige og mindre alvorlige og får støtte fra Midtgarden.
– Ingen skal godta å bli slått og sparket på jobb, heller ikke av barn. Derfor trengs det gode systemer både for registrering av hendelser, men også for å følge dem opp. Så dette er noe vi i byrådet kommer til å rette oppmerksomhet mot fremover, sier byråden.
Skal ikke registrere hendelser mellom elever
– Hva med hendelser der elever utsettes for vold fra andre elever? Skal slike episoder også registreres i EQS?
– Nei, dette systemet er rigget for å ivareta ansatte. Vi har andre systemer for å ivareta elever. Om slike hendelser bør registreres i samme system, vet jeg ikke, sier rektor Silje Ween.
Midtgarden er også usikker på om hendelser mellom elever bør inn i samme system.
– Det nye systemet ble innført i år. Derfor må vi først høste erfaringer med det, før vi eventuelt utvider systemet til å registrere andre hendelser. Det er mulig å gjøre endringer i EQS og utvikle det videre, men jeg mener vi gjør lurt i å ta det gradvis, sier byråden.
