
Skjermtid i skolen splitter Rødt
Et flertall i programkomiteen vil at Rødt skal vedta å «begrense skjermtid i skolen». Mens mindretallet vil stryke punktet. De mener lærerne må få metodefrihet.
Dissensen i programkomiteen skal behandles på Rødts landsmøte i helgen.
«Det er en fordel at lærerne får et tydelig signal fra politikerne å støtte seg på når de prøver å begrense bruken av skjerm,» skriver programkomiteens flertall.
Et sånt signal trenger ikke lærerne, mener Hanne Mjøs Persen.
Hun er selv lærer på ungdomstrinnet og en av de tre som representerer mindretallet i saken.
– Ha tillit til at vi lærere selv kan bestemme når det er hensiktsmessig å bruke digitale enheter i vårt pedagogiske og faglige arbeid. Lytt til vår profesjonsfaglige kompetanse, er oppfordringen hennes.
For generell formulering
«Begrense skjermtid i skolen» er en altfor generell formulering, mener Mjøs Persen.

– En slik bestemmelse vil gjøre lærerhverdagen vanskeligere, ikke lettere. For hva er «skjerm»? Mange barn er nok for mye på «skjerm», mange voksne også. Men i debatten om «skjerm» blandes bruken av mobiltelefon med faglig og pedagogisk bruk av nettbrett. Det er uheldig, sier hun.
Mjøs Persen mener lærerne har noen forpliktelser i et digitalt samfunn.
– Internett og KI er kommet for å bli, da er det vår jobb å gi elevene opplæring i bruken. Skolen er en trygg arena der vi lærere har mulighet til å lære elevene å tenke kritisk om alt de møter på nettet, inkludert i sosiale medier. Skolen skal ruste elevene til å delta aktivt i demokratiet. Da er lik tilgang til digitale verktøy og programvare viktigere for politikere å jobbe for, enn sentrale bestemmelser for å begrense skjermbruk, sier Rødt-politikeren.
– Myndighetene har satset mye på å få ned klasseskillene i skolen gjennom å gjøre digitale verktøy tilgjengelig for alle elever og gi alle elever lik tilgang til ulike programmer. Med tanke på hvilke verktøy og læremidler som er mest hensiktsmessig, så mener jeg at det er noe som må overlates til lærerne, sier hun.
Ønsker reell valgfrihet
I hennes øyne er debatten om mobilbruk i skolen litt utdatert. Undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge», offentliggjort i august 2024, viste at hele 96 prosent av grunnskolene har innført restriksjoner på mobilbruk.
– Selv har jeg to barn på 19 og 20 år. Da de gikk i grunnskolen, hadde vi en debatt om mobilbruk. Nå mener jeg debatten er utdatert. Det er ikke sånn at vi lærere lar elevene våre sitte hele dagen å stirre på en skjerm. Ha tillit til oss som profesjon, oppfordrer hun.
Mjøs Persen mener det er på helt andre områder at lærerne trenger politisk støtte.
– Det som har vist seg å være et problem, er at de store tech-gigantene ønsker innflytelse over det som skjer i skolen. Her mener jeg at både politikere og myndigheter bør komme på banen i langt sterkere grad. Det mener jeg Rødt bør jobbe for, sier hun og fortsetter:
– Det må dessuten produseres og kjøpes inn lærebøker, slik at lærere og elever har en reell mulighet til å variere mellom lærebøker og digitale læremidler.
Elever er for mye på skjerm
Stortingsrepresentant Seher Aydar representerer flertallet i Programkomiteen. Hun avviser at programkomiteens flertall vil ta fra lærerne metodefriheten.
– Vi mener at barn er for mye på skjerm i dagens samfunn. Det å jobbe for å få ned skjermbruken er en støtte både til lærerne og til elevene, mene hun.
Aydar er for at Rødt har en restriktiv skjermpolitikk som har som mål å få ned tiden elever tilbringer foran en skjerm.
– Vi må legge sterkere føringer på at barn får skjermfri tid i løpet av skoledagen. Samtidig mener vi at det må være opp til lærerne å finne ut hvordan dette kan gjøres.