Bekymringene rundt digitalisering i skolen må tas på alvor

I en verden hvor teknologi utvikler seg i et stadig raskere tempo, står skolesystemet overfor en rekke utfordringer og muligheter. Bruken av teknologi i skolen har blitt et hett debattema i Norge, med sterke meninger både for og imot.

Dette er et tema som vekker stort engasjement, usikkerhet og uenighet. Bekymringene spenner fra pedagogiske utfordringer og regulatoriske forhold til etikk og personvern. Dette fører til at det ofte er vanskelig å få til en balansert samtale som adresserer både mulighetene og utfordringene teknologien bringer med seg.

Debatten om teknologi i skolen kan ikke være svart-hvitt. Det er mange lag av kompleksitet og mange ulike interesser som må balanseres. Vi trenger en mer bevisst og reflektert tilnærming til digitalisering i utdanningen. Vi trenger en mer depolarisert debatt. Mens teknologien utvilsomt bringer med seg nye utfordringer, åpner den også døren for pedagogiske muligheter som kan øke mestringsopplevelsen for elever over hele landet. 

Som leder for skolesatsingen i IT-selskapet Atea Norge, har jeg fulgt nøye med og reflektert over de mange debattene rundt digitalisering i skolen, og ønsker å adressere noen av bekymringene som er høyst reelle og viktige å ta tak i.

Bekymrede foreldre

Foreldrenes bekymringer rundt skjermbruk i skolen vitner om en tillitskrise. Det er en frykt for at økt skjermbruk kan gå på bekostning av barnas personvern og læring. Her har skoleledelsen en jobb å gjøre, ved å sørge for at foreldrene inviteres inn og er en del av elevenes læringsreise. Skolene må kommunisere mye tydeligere hvordan digitale læremidler brukes og hvilken verdi de tilfører utdanningen. Samtidig må de digitale verktøyene og læremidlene sikres på en slik måte at både elevenes personvern ivaretas, og at de beskyttes for skadelig innhold på nett.

Lærernes utfordringer med å integrere digitale verktøy i undervisningen er en annen reell bekymring. Det er essensielt at lærere har den nødvendige digitale kompetansen for å utnytte teknologiens potensiale i undervisningen. Som tidligere rektor har jeg sett hvordan teknologi kan effektivisere lærernes arbeidshverdag og bidra til å sikre elevene den kompetansen de trenger for å håndtere dagens samfunn etter fullført videregående skole. Dette krever tid, rom og ressurser for en systematisk kompetanseutvikling i hele lærerstaben. 

GrunDig-rapporten fra Universitetet i Stavanger viser at lærerne både er positive til – og ønsker dette. Denne kompetanseutviklingen bør starte allerede under lærerutdanningen. Digital kompetanse må være en integrert del i hele utdanningen, og ikke bare et tilvalg som kan velges bort, som man kan i dag.

Balanse mellom skjermtid og andre aktiviteter

Elevenes konsentrasjon, lese- og skriveferdigheter påvirkes av økt bruk av digitale enheter, både på godt og vondt. Dette krever mye av ledelsen og lærerne både når det kommer til planlegging og gjennomføring. Det handler om klasseledelse og god digital didaktisk forståelse. Det er komplekst, det er utfordrende, og skolen må gis både mandatet og mulighetene til å lykkes. Det å finne balansen mellom skjermtid og andre aktiviteter er avgjørende for å sikre at elevene utvikler alle nødvendige ferdigheter.

Bruken av AI og andre teknologier kan forsterke eksisterende forskjeller og ulikheter blant elever, det være seg fysisk egnethet, eller andre årsaker som kan stille til hinder. Det er derfor viktig med universell utforming og mulighet for individuelle tilpasninger for å sikre at alle elever får lik tilgang til læringsressurser. På den andre siden kan disse teknologiene være til hjelp og inspirasjon for elever som på forskjellige måter faller ut, eller sliter med å takle dagens undervisningsmetoder.

For å møte disse utfordringene og bekymringene, må Skole-Norge ta proaktive skritt. Vi må utvikle politiske strategier som ser elevens læring og vekst i et større samfunnsmessig perspektiv. Vi må også forberede elever på en digital fremtid, hvor kritisk tenkning og digital dømmekraft blir stadig viktigere. Vi kan ikke lenger holde fremskrittene på armlengdes avstand, men heller sørge for at skolen som helhet er rustet til å møte utviklingen med en velfundert og fungerende verktøykasse.

Vi må finne en god balanse hvor vi både utvikler digital dannelse, og sikrer aktive og trygge barn med evne til konsentrasjon og selvregulering. På den måten vil de senere kunne ta aktiv del, og bidra, i det samfunnet de lever i.

DEBATT IKT i skolen

Norge, en teknologisinke i klasserommet

Skolen kasta ut spill, skjerm og 4000 bøker for å øke lesegleden