Forståelsen av elevenes forutsetninger i kroppsøving – fortsatt ubegripelig

På nettsiden som viser læreplanen i kroppsøving, finner vi et sentralt dokument for vurdering i faget. Under overskriften «Støtte til læreplanen» ligger lenken som viser vei til støtteskrivet «Vurdering i kroppsøving». Tidligere versjoner av dokumentet har vært utgangspunkt for mediedebatt mellom kroppsøvingsforskere på den ene siden, og representanter fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet på den andre.

Det fornuftige grepet 

Støtteskrivet ble revidert til skolestart i år, da ny opplæringslov og tilhørende forskrift krevde mindre justeringer i begrepsbruk og ordlyd. Det opplyses ikke innledningsvis i teksten om at skrivet er revidert, eller at innholdet er endret. To av endringene kan likevel vekke interesse for spesielt oppmerksomme lesere:

1) I den forrige utgaven av støtteskrivet sto det: «Hvordan elevens forutsetninger og innsats skal forstås i kroppsøvingsfaget, er heller ikke endret fra LK06 til LK20». Dette er nå fjernet.

Dette er et fornuftig, men også helt nødvendig grep.

Ifølge et rundskriv fra 2012 skulle det være unntak fra bestemmelsen i forskriftsteksten om at elevenes forutsetninger ikke skal trekkes inn i vurderingen i fag, «når læreplanen i fag inneholder kompetansemål som er knyttet til holdningene til eleven eller elevenes forutsetninger» (Utdanningsdirektoratet, 2012). Det aktuelle rundskrivet slo videre fast at elevenes forutsetninger var innarbeidet i kompetansemålene i kroppsøving, og forutsetningene i slike tilfeller derfor skulle trekkes inn i vurderingen.

Denne beskrivelsen samsvarer imidlertid ikke med forståelser av elevens forutsetninger, verken i det forrige eller i den gjeldende utgaven av støtteskrivet. I det nye støtteskrivet argumenteres det tvert imot for at elevens forutsetninger ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget i kroppsøving.

Det uforståelige grepet 

2) I den forrige utgaven av støtteskrivet sto det: «… kompetansemålene skal forstås i lys av teksten «Om faget» i læreplanene. Det betyr at lærerne må være oppmerksomme på de ulike delene av læreplanen og på sammenhengen mellom dem». Dette er nå fjernet.

Denne endringen er vanskeligere å forstå. At kompetansemålene skal forstås i lys av teksten om faget er videreført i opplæringsforskriften (paragraf 9-1). Innføringen av denne ordlyden er også av nyere dato. At denne passasjen fjernes kan ha en utilsiktet og uheldig virkning: nemlig at enkelte lesere kan tro at grunnen til endringen er at formuleringen ikke lenger er gjeldende. Det er ingen grunn til å tro at «dette nå er noe alle vet».

Den tapte muligheten

Det nye støtteskrivet er først og fremst en tapt mulighet.

Det mest beklagelige grepet i den nypubliserte teksten er at forfatterne tviholder på en forvirrende og ulogisk beskrivelse av hvordan elevenes forutsetninger skal forstås i vurderingen av elevene i kroppsøvingsfaget.

Støtteskrivet «Vurdering i kroppsøving» har blitt publisert i fire utgaver. Den første kom i november 2020. Her fulgte man opp unntaksbestemmelsen fra rundskrivet fra 2012 og skrev at: «I kroppsøving er imidlertid elevenes (…) individuelle forutsetninger innarbeidet i kompetansemålene. Det betyr at de også er en del av grunnlaget for vurdering». Dette var det mulig å forstå.

Denne utgaven av støtteskrivet ble imidlertid trukket tilbake etter knappe to måneders levetid. Fire måneder senere kom støtteskrivet som har vært gjeldende fram til august i år. Her ble ideen om at forutsetninger ikke skal inn i vurderingen i kroppsøving lansert, sammen med argumentasjonen om at dette ikke står i motsetningsforhold til at elevens forutsetninger både direkte og indirekte er innarbeidet i flere kompetansemål. Til tross for at Utdanningsdirektoratet samtidig understreker at det er kompetansemålene som er grunnlaget for vurdering i fag. Denne forståelsen blir videreført i det oppdaterte støtteskrivet fra 1. august i år.

Argumentene

Støtteskrivet bruker 333 ord på å forklare «to forhold som viser hvordan elevenes forutsetninger skal forstås ved vurdering i kroppsøving, og som viser hvordan læreplanen er i samsvar med opplæringsforskriften». Vi har ikke plass til å gjengi hele ordlyden, men argumentasjonen i teksten baserer seg blant annet på at:

• Flere av kompetansemålene er utformet slik at elevene skal utvikle kompetanse ut ifra sitt eget utgangspunkt
• Ved å trekke inn elevenes forutsetninger i kompetansemålene gis det rom til å tilpasse læringsaktivitetene til forutsetninger, for elevgruppen eller enkeltelever
• I dialog med elevene vil læreren kunne velge bevegelsesaktiviteter hvor alle kan delta og utvikle seg, innenfor et inkluderende læringsfellesskap
• Det er forskjell på at forutsetninger er en del av grunnlaget for vurdering, og at læreren bruker sin kjennskap til elevenes forutsetninger i opplæringen, og at det slik sett har innvirkning på vurderingsarbeidet.
• Læreren må spesielt være oppmerksom på elevenes forutsetninger når det er nevnt i kompetansemål og når elevenes forutsetninger er relevante for å oppnå målene.

Ikke relevant

Argumentet om hvorfor elevenes forutsetninger er innbakt i kompetansemålene, er ikke relevant i denne sammenhengen. Det hevder vi gjennom å peke på to ord: tilpasset opplæring. Læringsaktiviteter knyttet til alle kompetansemål i alle fag skal tilpasses ut ifra elevenes forutsetninger. Elevenes forutsetninger vil være relevante for å oppnå målene i alle fag. Det er derimot bare i kroppsøving vi tar med oss refleksjoner knyttet til forutsetningene inn i vurderingsgrunnlaget. Nemlig; refleksjoner over hvordan forsøkene på å tilrettelegge har lyktes med å påvirke elevens måloppnåelse.

I tillegg vil vi hevde at dialog med elevene er påkrevet i forbindelse med arbeid med kompetansemål i alle fag. Dette er fordi eleven har rett til å delta i vurdering av eget arbeid, og få mulighet til å reflektere over egen læring og faglige utvikling, som en del av egenvurdering og underveisvurdering i fag (jamfør paragraf 9-11 i opplæringsforskriften).

Ubegripelig

Når læreren bruker sin kjennskap til elevenes forutsetninger for å reflektere over hva kompetansemålene sier, hvilken kompetanse elevene har vist frem – og hvorvidt det har vært lagt til rette for (eller vært mulig å legge til rette for) elevenes forutsetninger i undervisning – da blir også forutsetningene til elevene åpenbart en del av vurderingsgrunnlaget.

Det står i støtteskrivet at læreren må være spesielt oppmerksom på elevenes forutsetninger når de er nevnt i kompetansemålene, men også når elevenes forutsetninger ikke er nevnt i kompetansemålene, da de likevel kan være relevante for å oppnå målene. Dette kan ikke være en oppmerksomhet som kun gjelder når læreren forsøker å tilrettelegge for læringsaktiviteter for alle elevene etter beste evne. Oppmerksomheten må også knyttes til lærerens påfølgende vurderingsarbeid. Det vil gjøre elevens individuelle forutsetninger til en innarbeidet del av kompetansemålene og vurderingsgrunnlaget.

Vi har tidligere publisert forskning, både her og her, som antyder at flertallet av lærerne fortsatt trekker elevenes forutsetninger inn i vurderingsgrunnlaget i kroppsøving – og at flertallet av elevene tror at de gjør det. Da vurderingsgrunnlaget primært består av de samme kompetansemålene som elevenes forutsetninger er en innarbeidet del av, må vi innrømme at vi har stor forståelse for dette. Selv om det ikke er i tråd med Utdanningsdirektoratets støtteskriv.

Litteratur

• Utdanningsdirektoratet (2012). Endringer i faget kroppsøving (Udir-8-2012). Rundskriv. Oslo.

DEBATT Vurdering i kroppsøving

– To problemområder som overses

DEBATT Innsatsevne

Evne til innsats er genetisk bestemt