
Kjære skoleleder: Si ja til etterutdanning i mat og helse
Debatt: Skolekjøkken anno 2025 handler om mye mer enn klumpefri saus. Det er en demokratisk arena som skaper trygge verdensborgere.
Kjære skoleleder!
Det nærmer seg tida at du skal godkjenne neste års søknader om etterutdanning fra lærerne dine. Før du plasserer søknaden fra en engasjert mat- og helselærer i nei-bunken, tenk over hva du sier nei til.
Å ruste elevene dine for mat- og helseverdenen anno 2025, krever oppdatert kunnskap og ferdigheter til å se mangfold, bærekraft, kropp og sinn under ett. Det krever lærere som ser på skolekjøkkenet, og kanskje skolehagen, som en demokratisk arena der utøverne skal bli trygge verdensborgere, ikke bare gode til å lage hvit saus uten klumper.
Som du vet, har mat- og helsefaget lavest andel utdannede lærere i skolen. Kun fire av ti som underviser i faget, har fagutdannelse.
Hvert år søker i underkant av 200 lærere om å få heve undervisningskompetansen sin mat og helse. Men statistikken viser at kun halvparten av de som har lyst og er villige til å legge inn ett års ekstrainnsats i etterutdanning, får søknaden sin innvilget av egen skoleledelse.
Det til tross for at Utdanningsdirektoratet har prioritert midler til stor økning i studieplasser til faget, blant annet hos oss ved Universitetet i Sørøst-Norge.
De fleste søkerne kommer fra hver sin skole. Det betyr at 100 av de 2692 skolene i Norge går glipp av hver sin oppdaterte, engasjerte og kunnskapsrike lærer hvert år! Og at det vil ta 200 år før vi er i mål med å sikre kvalifiserte mat- og helselærere til alle elever.
Så: hvorfor skal du prioritere søknadene til mat- og helsefaget framover? Faget er allerede et av fagene elevene trives best med i skolen. Lærere opplever faget som en arena der de oppdager helt andre, positive sider og talenter hos elevene enn de ellers ser i en del andre fag.
Også elevene ser hverandre i et annet lys i et praktisk-estetisk fag som mat og helse. Men er ikke dette et tegn på at lærerne allerede gjør en god nok jobb, kan du innvende. Ja, trivsel i mat- og helsefaget er viktig! Men det er ingen motsetning mellom dagens trivsel og behov for økt faglig kvalitet i undervisningen.
Med LK20 har faget nytt innhold som innebærer at tankegang og arbeidsmetoder i faget må endres. Endringene i Vurderingsforskriften er også en viktig driver for endringer i både undervisnings- og vurderingspraksis. Faget skal gjøre elevene i stand til å navigere i et komplekst matlandskap der hensynet til egen kropp og helse i vid forstand, klodens behov for endringer i matproduksjon- og forbruk og ikke minst at behovene til både nåtidige og framtidige borgere over hele verden balanseres mot hverandre.
Livsmestringsperspektivet i faget peker mot elevenes evne og vilje til å omsette kunnskap om kropp og helse (både fysisk og psykisk) til praktiske handlinger både i butikken og på kjøkkenet. Kloke mat- og helselærere vet at dette krever at elevene opplever mestring på skolekjøkkenet og at de derfor må undervise med en matmessig mangfoldighet som treffer mangfoldet av elevene i norsk skole der de er.
Til det trenger læreren en reflektert praksis der hen er bevisst på sitt eget matkulturelle utgangspunkt, og hvordan det kan påvirke didaktiske valg i undervisninga.
Bærekraftperspektivet i faget peker i retning av at elevene skal være i stand til å vurdere og balansere komplekse spørsmål: er det å spise mer grønnsaker alltid mer bærekraftig enn å spise kjøtt? (det korte svaret er nei, det lange svaret er en annen tekst) Må insekter være en stor del av kostholdet vårt i framtida? (Det korte svaret her er også nei). For å formidle uten å over-forenkle, realitetsorientere uten å skremme, legge fram for diskusjon så elevene kan gjøre seg opp sin egen mening uten å diktere hva de skal mene, og å vise at bærekraftig matforbruk handler om mer enn å lage krutonger av tørt brød, kreves kreative og modige lærere med evne til å holde mange tanker i hodet på en gang.
Sist, men ikke minst, peker medvirkningskravet i læreplanen på at elevene, også på skolekjøkkenet, skal få oppleve skolen som en demokratisk arena der stemmen deres blir hørt, at de får øve seg i ferdigheter som å lytte, gjøre seg opp en mening, si den høyt og stå for den.
Dette krever lærere som er trygge nok til å slippe kontrollen, som tør å tenke utafor boksen og frigjøre seg fra tidligere praksis, som har ferdigheter til å se mulighetene innafor rammene av et fag som er avspist med altfor få timer i forhold til ambisjonene i læreplanen, og som ofte må trylle med få økonomiske ressurser.
Hadde jeg hatt plass, kunne jeg fortsatt lenge om fagets fortreffeligheter, for eksempel om hvordan mat og helse er et ypperlig metodefag for tverrfaglige samarbeid. Men hvis du lurer på hva ett års etterutdanning til én eller flere (anbefales) av lærerne dine kan gi elevene, lærerne og skolen som profesjonsfellesskap, ta kontakt med oss i mat og helse ved lærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge, eller ett av de andre, glimrende studiestedene i landet som tilbyr det samme.
Og du, ikke glem at du selv etter lærernes frist til å søke 1. mars, står fritt til å etterlyse eller oppfordre til nye søknader helt fram til din egen frist til å godkjenne eller avslå søknader 15. mars.
desktopingress: 27-30
(husk å slette dette fra artikkelen :)