Naturfag og matte – fornuft og ufornuft fra Erna Solberg

Av et oppslag på Utdanningsnytt 4.12., der overskriften var at «43 prosent av niendeklassinger er på laveste nivå i naturfag» fremgår det at «på 9. trinn ligger de norske elevene bak både svenske og finske elever i naturfag. Utdanningsdirektoratet peker på at norske elever har færre timer i naturfag enn svenske og finske elever».

Høyres leder Erna Solberg mener at «dette vitner om at vi står på randen av en realfagskatastrofe i norsk skole». Hun varsler at dersom Høyre kommer i regjering igjen, vil de bruke penger på en ekstra time naturfag i ungdomsskolen.

Jeg vet ikke om der er plass til flere timer, etter at det er påvist at det er lagt inn et timetall tilsvarende to skoleår i grunnskolens ti år; kunnskapsministeren har antydet at vi må overveie å kutte et skoleår.

Flytte timer fra nynorsk til naturfag?

Men en mulighet er å gå bort fra skriftlig sidemålsopplæring, og bruke disse timene til naturfag. Sidemål er for de fleste nynorsk. Dette var et viktig fag under nasjonsbyggingen, og har i fortsettelsen vært viktig, blant annet fordi tilsatte i offentlige etater skal beherske begge målfører. Men nå kan man skrive på det ene, og få det automatisk oversatt til det andre. Resultatet er sikkert ikke fullkomment, men antagelig like godt som mange bokmålsbrukeres usikre nynorsk.

Et styrket naturfag ville gjenspeile dagens utfordringer, med klimakrise og naturkrise, på tilsvarende måte som nynorsk i skolen speilte nasjonsbyggingen.

Firerkravet i matte

Solberg benytter anledningen til å varsle at hun vil gjeninnføre mattekravet ved opptak til lærerutdanning: «Vi vil også at foreldre skal være trygge på at mattelæreren har fordypning i faget, og vil stille krav om fire i den enkleste matten fra videregående for å bli lærer. Det vet vi bidrar til at flere av studentene kommer seg gjennom studiet og faktisk inn i klasserommene for å undervise».

Det siste er bare delvis riktig. En litt høyere andel kommer gjennom studiet dersom opptakskravet er høyt. Men fordi det tas opp færre, kommer det færre inn i klasserommene. Hvor lenge skal Høyre gjenta sin halvsannhet på dette punktet?

Viktigere: Jeg tviler på at Høyre og Solberg har tatt inn over seg effekten av kombinasjonen opptakskrav og dramatisk nedgang i søkning. Dette vil ikke bli klart for Statistisk sentralbyrå eventuelt kommer med en ny framskriving av lærermangelen. Men i påvente av en slik, har jeg sett på effekten i Rogaland, hvor Universitetet i Stavanger (UiS) ikke søkte om dispensasjon fra opptakskravene i år:

Rogaland som eksempel

Rogaland er det drøye 7000 lærere. Mange slutter etter få år i yrket, så man får ikke 40 årsverk ut av en lærer; kanskje får man 30. Da må man erstatte ca. 235 i året.

I år hadde man 146 førstevalgsøkere til grunnskolelærerutdanningene ved UiS. Et liknende antall fikk vel tilbud om studieplass. Men ikke alle som får tilbud, takker ja, og ikke alle som takker ja, møter fram, og en god del faller fra gjennom studiet, slik at man neppe kan regne med at man ville uteksaminere særlig mer enn 75 lærere om fem år.

Rogaland kan ikke regne med netto innflytting av grunnskolelærere - til det regner og blåser det for mye, og boligprisene er høye i Stavangerregionen.

Brutto mangel på lærere, som altså vil øke med ca. 235 - 75 = ca. 150 i året, vil avhjelpes noe av lærere som utdannes gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, men dette tallet er vesentlig mindre enn antallet som tar grunnskolelærerutdanning, neppe over 50. Da vil mangelen «bare» øke med 100 i året.

På lang sikt vil det hjelpe om den tidligere Stavangerordføreren, nå kunnskapsminister, får gjennomslag for sitt forlag om å kutte et skoleår; det vil i prinsippet si at antall lærere i Rogaland kan senkes med 10 prosent, til 6300, og mangelen øker med ‘bare’ 90 i året.

På kortere sikt vil skolenedleggelser hjelpe: I Stavangerområdet kan man tenke seg at man må legge ned en del store skoler, når årskullet, som har vært på 60 000 på landsbasis, nå er sunket til ca. 50 000, og kanskje vil synke ytterligere. Her vil jeg ikke forsøke meg på antydninger av tallstørrelser.

Hvis noen vil prøve seg på benytte disse tallene til anslag på landsbasis, vil jeg advare mot det. Anslaget er omtrentlig, og blir vesentlig mer omtrentlig dersom tallene ganges med ti (det er ca. 70 000 lærere i grunnskolen).

Men med mindre man mener at det er bedre med høye opptakskrav og mange elever som da får ufaglærte lærere, er det bra at UiS nå har besinnet seg, og søkt dispensasjon. Vi får håpe at Høyre og Solberg også besinner seg, når/hvis de overtar regjeringskontorene.