Foreslår å fjerne kravet om mastergrad i lærerutdanningene

Rødt er først ut av stortingspartiene og avholder sitt landsmøte 28. februar til 2. mars.

Programkomiteens forslag til arbeidsprogram for perioden 2025 til 2029 er klart.

Ett av forslagene lyder slik: 

«Sørge for en differensiert lærerutdanning med flere veier inn i yrket. Fjerne absolutte karakterkrav og krav om master i lærerutdanningene for å sikre mer variert kompetanse og økt rekruttering.»

Men det møter motstand i egne rekker. 

– Vårt partilag er ikke enig med programkomiteen om dette forslaget. Vår begrunnelse er at vi mener lærere må ha solid vitenskapelig utdanning for å kunne møte utfordringene i samfunnet og i skolen, sier Hannah Berg.

Hun er gruppeleder for Rødt i Fredrikstad kommune. 

Berg er også opptatt av at lærere skal forske i sin praksis. Derfor faller ikke programkomiteens forslag i god jord hos Rødts folk i Fredrikstad.

– Vi vil også at karakterkravene for å komme inn på lærerutdanningen beholdes, sier Berg.

Les også:  Hei Rødt - ikke rør masterkravet i lærerutdanningen!

Forslaget er opprettholdt

Selv om forslaget fra Rødt Fredrikstad er foreslått avvist av programkomiteen, er det likevel opprettholdt. Bakgrunnen for det er at minst 10 delegater ønsker å opprettholde det. 

Og siden forslaget er opprettholdt, kommer det opp på Rødts landsmøte kommende helg.

Slik lyder den skriftlige begrunnelsen partilaget i Fredrikstad har gitt:

 «Vi må ha karakterkrav for å bli lærer, og lærere må ha solid vitenskapelig utdanning med master for å kunne møte utfordringene i framtida i samfunnet og skole. Lærere skal forske i sin egen praksis og arbeide evidensbasert i all sin virksomhet. For å kunne koble teori og praksis på en god måte - må en ha god kunnskap og dybde i fakta.»

«Løsninga på utfordringene med svake resultat i matematikk og norsk, er å styrke barnehage og grunnskole, ikke redusere krava til kompetanse. Med de utfordringene vi har i samfunnet trenger vi mer enn noen gang god faglig fordypning og gode systemer for forståelse hos lærere og barnehagelærere» »

Debatten om mastergrad i lærerutdanningene tok fart i fjor vår. Men da regjeringen la frem profesjonsmeldingen i april ble det klart at masterkravet består. 

Vil ha flere veier inn i læreryrket

Seher Aydar, som er stortingsrepresentant for Rødt og medlem i programkomiteen, sier til Utdanningsnytt at bakgrunnen for forslaget om å droppe kravet til mastergrad for alle er et ønske om flere veier inn i lærerutdanningen:

– Vi er ikke motstandere av femårig lektorutdanning, men vi vil at det skal være flere mulige veier inn i læreryrket. Rødt mener det fortsatt bør være mulig å ta en bachelorgrad i språkfag eller realfag og så ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Programkomiteens forslag er først og fremst myntet på dem som ønsker å bli lærere, men som kanskje ikke er motivert for et femårig løp, sier hun.

Og en viktig bakgrunn for forslaget er dessuten et ønske om å rekruttere flere til å ta lærerutdaning.

– Allerede i dag ser vi store problemer med rekrutteringen til læreryrket. Da mener vi at det vil være lurt å tilby flere veier inn i lærerutdanningene. Vi foreslår også å droppe absolutte karakterkrav for å komme inn på lærerstudiet i håp om at det skal øke rekrutteringen, sier Seher Aydar og legger til:

–  For elevene er det aller viktigst at de får en utdannet lærer og at det blir færre ukvalifiserte i skolen. Vi tror det å åpne for flere veier inn i yrket vil gi et større mangfold av kompetanse, noe vi mener elevene vil tjene på.

En av tre lærerutdannere er kritiske til mastergrad for lærerstudenter

Fikk flere og mer motiverte studenter etter masteren