Setter av halve timeplanen til frilek
Fra høsten skal førsteklassinger i Tønsberg få leke mer.
– Vi tror at for lite lek kan være noe av forklaringen på utrygge klassemiljøer og økende skolefravær, sier psykologspesialist Tina Nordbotten Olsen ved PPT i Tønsberg kommune.
– Mange opplever skolen som et nederlag. Forskning har vist at 20-30 prosent av elevene i skolen strever, og det er for mange. Da må vi enten gi 30 prosent av elevene spesialundervisning, eller være villige til å endre skolen, sier hun.
Det er de i Tønsberg.
Lærer av lek
Siden januar i år har en gruppe i kommunen jobbet med prosjektet «Lekende lett skolestart». Fire skoler deltar: Byskogen kombinerte skole, Eik skole, Husvik skole og Kirkevoll skole.
Olsen, som har vært både initiativtaker og prosjektleder, fikk ideen en høstkveld i fjor.
– Mannen min, som har jobbet i skole, og jeg ble sittende å snakke om skole og hvorfor så mange barn strever. Da ble ideen skapt, forteller hun.
Først var kommunen avventende. Men så kom evalueringen av seksårsreformen. Den viste at frileken hadde måttet vike for læringsstyrte aktiviteter, men at seksåringer trenger lek for å lære.
– Det ble et godt startskudd for prosjektet, sier Olsen.
Hjelp fra barnehagen
I arbeidet har hun hatt med seg både lærere og barnehagelærere. De har blant annet besøkt en barnehage for å hente inspirasjon til lekemiljø og lære om hvilken rolle de voksne har i barnas lek.
– Det har vært utrolig nyttig å ha med folk fra barnehage i arbeidet, sier Olsen.
Hun forteller at FAU ved pilotskolene også er blitt involvert. Der har de høstet applaus. Bokstavelig talt. Og nå skal de delta på foreldremøter for å informere alle foreldrene. Lærerne som er med, sier at de gleder seg til å ta fatt på en ny skolehverdag, forteller Olsen.
– En del av dem har sagt til meg at de vet jo egentlig dette, at de yngste lærer best gjennom lek, men de har ikke følt at de har kunnet jobbe på denne måten før. Og så er det noen som sier at de må øve seg på å slippe taket. Det tror jeg er veldig riktig.
Barna skal bestemme
I arbeidet har de blant annet hentet inspirasjon fra Mosby skole i Kristiansand, som Utdanningsnytt har skrevet om tidligere. Der starter elevene på første til femte trinn hver dag med frilek.
Målet i Tønsberg er at halvparten av førsteklassingenes dag skal bestå av nettopp det. Av elevenes 18 skoletimer i uka, skal ni settes av til uteskole og barnestyrt lek.
Sistnevnte er viktig å merke seg.
Mange voksne i skolen er gode på å organisere felles aktiviteter for barna, og kaller det ofte lek. Og selv om kommunen gjerne vi ha mer av dette også, så er det leken der ungene selv bestemmer som de vil løfte frem.
– Hvis vi legger til rette for lek, kan vi isteden bygge relasjoner rundt noe som er positivt og lystbetont. Lek og vennskap er de to tingene barn setter høyest når de er seks år, sier Olsen.
Har en drøm
Hun understreker at det fortsatt skal være fokus på læring, men i rammeverket som er utarbeidet står det at det faglige presset har vært stort på selv de yngste. Prosjektgruppa peker blant annet på dette med at førsteklassingene skal lære seg to bokstaver i uka. Deres anbefaling til lærerne er derimot at de legger mer vekt på bokstavutforskning enn bokstavlæring.
– Vi vil ikke legge sterke føringer på hvordan lærerne skal jobbe i timene som er satt av til fag. Men min drøm er en lekende tilnærming til opplæring også. Vi bør bruke barnas naturlige nysgjerrighet i større grad og la dem utforske mer på egne premisser, mener Tina Nordbotten Olsen.
– Rammeverket legger opp til at halvparten av timene i førsteklasse skal settes av til frilek og uteskole. I de resterende timene med undervisning anbefales det en lekende tilnærming til opplæringen. Det vil si voksenstyrte, lekbaserte aktiviteter med et læringsmål. Skolen kan tilby masse læring, og ved bruk av lekbaserte læringsaktiviteter vil det være enklere å sikre mestring for flere. I tillegg gir det gode muligheter for å tilpasse opplæringen til de som trenger utfordringer. Målet med rammeverket er å trygge lærerne på at de kan sette av god tid til lek, samtidig som læreplanen følges.
Hun har forresten en annen drøm også. At prosjektet videreutvikles og innføres høyere opp på trinnene i Tønsberg-skolen etter hvert.
– Gjerne i ungdomsskolen også. Jeg har allerede vært i kontakt med et par ungdomsskoler som er veldig interessert.