Her får elever teste grenser i skogen

Det er tidlig torsdag morgen i Groruddalen i Oslo. I lett regn står ti elever fra 5.-7. trinn klare på Furuset T-banestasjon.

– Hvor vil dere dra i dag? Til Lutvann med buss eller rett opp i skogen bak her? spør naturveileder Amie Helstad. 

Elevene kikker på hverandre og på bagasjen: telt, bærbar komfyr, ved, kokekar, mat og drikke. De blir enige om en sti i Østmarka opp til en lavvo de har besøkt før. De bratte bergnabbene er leirete og glatte. Her og der ligger små gjenstridige snøflekker. Men selv med bæring av utstyr, går høydemetrene unna. 

– Dette er lavterskel, sier Simen Skogli. 

Den erfarne naturfagslæreren grunnla foretaket «Trygg av natur» sammen med spesialpedagog Andreas Arnø og forskningsformidler Jørgen Moland i 2016. Foretaket tilbyr kurs for lærere og andre voksne og Naturskolen for elever. Naturskolen er gratis for elever, men skolen betaler for Naturskolen og for kursing av lærere.

Nær- eller fjerntur

Hver torsdag i tolv uker tester de ti elevene fra skolene Haugen og Trosterud ut andre læringsarenaer enn klasserommet. 

– Noen ganger holder det å lage en samling under trærne rett ved skolen. Metodikken er viktigst, sier Skogli. 

– Noen vil kanskje tenke at dere er nok en gjeng som tror en tur i skogen er løsningen på problemene elever opplever i skolen? 

– På ingen måte! Metodikken vår er utviklet over tiår med forskning, prøving og feiling. Målet er at elevene i Naturskolen, og også de voksne som tar kursene våre, skal få mulighet til å teste grenser og lære seg å bli trygge i omgivelsene. Deltakerne skal oppleve tillit, handlingsrom, medbestemmelse og tilhørighet. 

– Er det mangler i dagens skole? 

– Skolen har massevis av engasjerte lærere, skoleledere og andre ressurspersoner. Men i systemet vi har rigget, kjemper de en håpløs kamp for å skape gode relasjoner til elevene sine. Elevene rapporterer om negativt stress, manglende motivasjon og mistrivsel. Stadig flere elever kjenner på at de ikke passer inn, og mobbtallene går opp. Derfor haster det med å få til endringer. 

Det mangler ikke på masterstudenter og forskere som har sett nærmere på arbeidet til «Trygg av natur.» En av dem, Ingvild Frækaland Austad, skrev sin masteroppgave ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo 2021. 

«Markant betydning»

Hun konkluderer med at tilbudet har en markant betydning for ungdommenes skolehverdag. Ungdommene i hennes undersøkelse trekker spesielt fram dette med at de blir vist tillit og får økt ansvarsfølelse. 

Børge Arntzen, rektor ved Haugen skole, sier han er godt fornøyd med samarbeidet med «Trygg av natur». Han sender stadig flere av de ansatte på kurs. Nå har skolen også egne turgrupper, i tillegg til elevgruppa som er med Skogli og Helstad denne torsdagen. 

– Lærerne sitter på masse kompetanse de ikke får brukt. Fra politikerhold kunne jeg tenkt meg at de viste mye større tillit til all den kunnskapen lærerne besitter. Jeg har ikke tenkt å legge meg bort i hva slags prøver og tester vi skal ha i skolen. Det viktigste er at man gjør det man gjør i skolen med kvalitet og at det er gjennomtenkt, sier han. 

– Men skolens ansatte bør få rom til å prøve ut forskjellig metodikk, og politikerne må begynne å snakke læreryrket opp. Hvis ikke går det utover rekrutteringen, sier Arntzen.

Arntzen har vært rektor både vest og øst i Oslo. På spørsmål om hva forskjellen er, sier han:

– Utfordringer finnes både i øst og vest. I denne bydelen lever flere familier under fattigdomsgrensen. All oppmerksomheten rundt rapporterte volds- og trusselhendelser gir imidlertid et skjevt bilde av skolehverdagen her. 

 – Bruker dere turene i skogen som et tiltak for å skille ut elever med atferdsproblemer? 

– Absolutt ikke. Vi lytter til elevenes ønsker og så stoler jeg på den kompetansen mine ansatte har til å sette sammen elevgrupper som fungerer godt sammen. 

Sammensveising 

Det bekrefter miljøterapeut Alida Krogh. Både hun og Maria Navrestad Nilsen, som er kontaktlærer for 4. trinn, har gjennomført kursmodul 1 og 2 med «Trygg av natur». De har stor glede av metodikken, forteller de. 

– Elevene som er med i Naturskolen torsdagene, kommer fra ulike klasser og kjente ikke hverandre fra før. Nå har de blitt en sammensveiset gjeng, sier Krogh.

Tirsdager tar Krogh og Nilsen med seg egen turgruppe.

– Elevene får mestringsopplevelse i skogen. De opplever tilhørighet til en gruppe og jobber hele tiden med samarbeid. Det gjør at de blir en trygg gjeng som er gode til å være på tur sammen og tar hensyn til hverandre, sier Krogh.

– Vi tar også med hele klasser på tur og bruker metodikken der, forklarer Nilsen.

Hvor ble det av kjøttet?

I Østmarka har et par av elevene stoppet opp. De har fått øye på fersk elgbæsj og noe gult de mener må være elgspy. Elgen derimot er ikke å se. Men lavvoen dukker opp og nå skal bålet stables i midten. Et par tollekniver tas opp av en ryggsekk. Elevene benker seg med brei beinstilling og spikker kyndig med knivbladet fra seg. Snart har de nok flis til opptenning, og flammene kan slikke i retning takåpningen. 

– Vi trenger mer ved, sier Mustafa. 

Han finner fram sag og går løs på en bjørkestamme. Den er seig. Han sager, svetter og dytter på stammen før den endelig faller. Da kommer Even med øksa. Slagene treffer perfekt, greiene faller, samles og tas med inn i lavvoen. 

Langs benkene diskuteres fag og friluftsliv, politikk og religion, dataspill og matvaner. Men så kikker elevene på hverandre. For hvor ble det av kjøttet de skal grille? 

Tid for grilling 

Serina og Israa, som fikk oppdraget og betalingskortet, har ikke dukket opp. Kanskje de har kjøpt godteri, foreslår en. 

– Ville dere gjort det? spør Skogli. 

Noen svarer ja, andre nei. De fniser. 

Da ringer plutselig Skoglis mobil. Jentene er på vei gjennom skogen, men finner ikke lavvoen. 

– Skal jeg plystre høyt? foreslår Skogli, og etter et par forsøk kommer jentene med pakken med lammekjøtt mellom seg. Grilling på bål kan begynne. 

Men så er idyllen brått over. En vedkubbe velter og ruller ut av bålet. Lance tar tak i kubben og hiver den tilbake. 

Maursmaking og brente fingre 

Det svir skikkelig på fingrene etterpå. Amie Helstad må frem med brannsalve og plaster. Lance biter tenna sammen og fortsetter grilljobben. 

Noen elever går i gang med å sette opp den bærbare komfyren i teltet. Serina og Israa hjelper til med å få opp ovnsrøret slik at røyken kan forsvinne ut av teltet. Even spikker flis ved å kakke på øksa med en kloss. Etter å ha fått fyr på veden, ordner elevene med kjele og koking av ris. Noen av gutta sjekker ut en maurtue rett bortenfor. De modigste smaker på et par maur også, før alle forsyner seg av lammekjøtt, ris og salat. 

I samme øyeblikk tar et vindkast tak i teltduken. I det ovnsrøret bikker strekker Mustafa ut hånda i ren refleks. Han redder situasjonen, men røret er glovarmt. Han skriker, og Helstad må fram med brannsalve og plaster igjen. Det er mer alvorlig denne gangen. 

Simen Skogli bestemmer at de må til helsesykepleier og utstyret pakkes lynraskt ned før de to setter kursen mot skolen igjen. Hånda kjøles ned i snø og bekker underveis. 

Besøk hos legen 

Da de kommer fram, er Mustafas pappa også på plass. Heldigvis er ikke skaden alvorlig, men et besøk til legen blir det likevel, for sikkerhets skyld. 

– I dag skjedde det mye, oppsummerer Simen Skogli etterpå. 

– Vi gir elevene frihet til å ta egne valg og gjøre seg egne erfaringer. Men vi vil selvsagt ikke at noen skal skade seg alvorlig. Derfor legger vi stor vekt på å trygge dem både i forkant og underveis. For selv om elevene har stort spillerom, er vi voksne alltid til stede og tilgjengelige når barna trenger det. Vi må alltid være forberedt på at noe akutt kan oppstå, både i naturen og i klasserommet. Derfor er alle veilederne trygge på å gi førstehjelp. 

– Dere lar elevene håndtere både kniv, sag og øks. Er du aldri redd?

– Vår filosofi handler om at elevene skal få kjenne på egne grenser og være med på å vurdere risiko og hensyn i aktivitet ute. Det kan gjøre oss bedre rustet til å stå i utfordringer og ta vare på omgivelsene våre i hverdagen. Likevel finnes det jo grenser. Vi lar ikke barna gå ut på isen, før det er bevissthet rundt risiko og konsekvens, sier Skogli. 

Han legger til at også lærere må trygges.

– Hvis du som lærer ser at en elev har klatret opp i et tre, er det lett å føle frykt. Det er naturlig. Derfor bruker vi som naturveiledere også tid på dem.