Ny opplæringslov snart klar:
– Skal være absolutt siste utvei å ansette noen som ikke har eller tar lærerutdanning

Denne uka behandlet utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget forslaget om endringer i opplæringsloven. En av de mest omtalte endringene er at politikerne vil innføre et krav om lærerutdanning for å kunne bli ansatt som lærer.

Et krav om lærerutdanning for å kunne bli ansatt som lærer har lenge vært en kampsak for lærerorganisasjonene. I fjor høst ble det klart at regjeringen gikk sammen med Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og KS om å lovfeste et slikt krav.

Dagens lovverk har smutthull som gjør det mulig å ansette folk i lærerstillinger uten at de har godkjent lærerutdanning. Det har også ført til en langvarig krangel mellom KS og Utdanningsforbundet om hvor mange lærere i skolen som egentlig er ukvalifiserte.

Nå er det en samlet utdannings- og forskningskomite, som består av representanter fra alle partiene, som stiller seg bak innstillingen som nå går til behandling i Stortinget.

– Når det gjelder utdanningskravet for å bli ansatt som lærer, så skjerper komiteen det et hakk, sier Jan Tore Sanner, som sitter i komiteen for Høyre.

Han stiller opp i vandrehallen i Stortinget sammen med Øystein Mathisen fra Arbeiderpartiet for å understreke at det er enighet på tvers av politiske skillelinjer om å legge tydelige føringer for kommuner og fylkeskommuner når de skal ansette lærere i fremtiden.

– Må være siste utvei

Skjerpelsen handler om hva kommuner og fylkeskommuner skal gjøre dersom de ikke har noen søkere som har lærerutdanning til en ledig lærerstilling.

Det nye lovforslaget åpner da opp for to muligheter. 

• Man kan ansette noen uten lærerutdanning i en midlertidig stilling, men da kan ikke ansettelsen vare lenger enn til 31. juli (altså slutten av et skoleår).
• Man kan ansette noen midlertidig på vilkår om at de fullfører en lærerutdanning. I slike tilfeller kan ansettelsen ha lengre varighet avhengig av lengde og tilgjengelighet på et utdanningstilbud.

I lovforslaget er disse to mulighetene likestilt. Det innebærer at skoleeieren, kommuner og fylkeskommuner, står fritt til å velge det ene eller det andre.

– Men det må være absolutt siste utvei for skoleeierne å ansette noen uten lærerutdanning. Vi vil gjøre det tydelig at skoleeierne skal strekke seg langt og jobbe hardt for å sørge for at ungene får utdannede lærere, sier Øystein Mathisen i Ap.

Truer med ytterligere skjerping

Jan Tore Sanner i Høyre sier at de fra komiteens side er opptatt av å legge tydelige føringer om at skoleeierne ikke bare bør, men skal ansette på vilkår om lærerutdanning i de tilfellene hvor man ikke får tak i noen som har utdanningen på plass.

– Hvis vi allikevel ser at skoleeierne omgår dette og heller benytter seg av muligheten for midlertidige ansettelser uten vilkår, da må regjeringen komme tilbake med skjerpede lovkrav. Det skal ikke være noen tvil om hva Stortinget mener her, sier Sanner.

Komiteen har altså ikke endret selve lovteksten, men i merknadene i innstilingen deres kommer det fram at de vil fremme følgende forslag i Stortinget under behandlingen:

«Stortinget ber regjeringen vurdere omfanget av midlertidig ansettelse av lærere innen sommeren 2027, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med et skjerpet lovkrav om at skoleeier alltid vurderer ansettelse på vilkår før annen midlertidig ansettelse, når det ikke er kvalifiserte lærere som søker ledig undervisningsstilling.»

  – Vi må ha tydelige forventninger og sette tydelige krav. Hvis utviklingen ikke blir som vi ønsker, må vi trå enda hardere til lovmessig. Så er vi klar over at det er en tøff jobb for mange kommuner å få tak i denne fagkompetansen, men når det kommer til læreransettelser, må de strekke seg veldig langt for å sørge for at nyansatte har utdanningen eller tar utdanningen for å få jobb. Det må legges ned en stor innsats i rekrutteringen, sier Øystein Mathisen (Ap).

– Ta den krevende veien

Jan Tore Sanner (H) sier at kommuner og fylkeskommuner fort kan oppleve det som en enklere løsning å gå for en vanlig midlertidig ansettelse og dermed slippe å gå omveien om å stille vilkår om å fullføre lærerutdanning.

– Men vi vil be dem om å ta den mer krevende veien fordi det gir et bedre resultat, sier han.

– Kan det innebære noen ekstra kostnader for kommunene om de fortrinnsvis skal gå for en løsning som innebærer videreutdanning for den de ansetter?

– Det er ingen andre sektorer som har en så stor satsing på etter- og videreutdanning, så her finnes det midler. Og hvis det skulle vise seg å bli økt behov i årene som kommer, skal nok vi politikere klare og enes om at det får vi til. Dette er en god investering for å sikre kompetente lærere, sier Sanner.

Mathisen i Arbeiderpartiet mener det uansett er positivt for skoleeierne å gå for ansettelser på vilkår om å fullføre lærerutdanning.

– Mange ute i skolene har ikke lærerutdanning, og på denne måten kan de komme inn i et løp for å få det på plass. Det er bra for den enkelte lærer, det er bra for skolene, og det er bra for kommunene. Vi legger en klar forventning på kommunene om at det skal være absolutt siste utvei å ansette noen midlertidig som ikke har eller tar lærerutdanning, sier Mathisen.

Jubel i Utdanningsforbundet

– Dette er en gledens dag, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll om at Stortinget vil vedta at man må ha lærerutdanning for å bli ansatt som lærer i skolen.

Han er også svært fornøyd med at utdannings- og forskningskomiteen legger tydelige føringer om at skoleeierne ikke bare bør, men skal ansette på vilkår om lærerutdanning i de tilfellene hvor man ikke får tak i noen som har utdanningen på plass.

– Det Stortinget nå gjør for å tette smutthullene i opplæringsloven og forsterke anerkjenning av lærerutdanning er veldig bra og helt avgjørende for god kvalitet i skolen, sier han.

Han mener dette er en viktig seier for Utdanningsforbundet og for lærerne.

– Men aller viktigst er det en stor seier for norske elever. Ulike elever lærer ulikt. En lærer med lærerutdanning har en solid verktøykasse som gjør at de kan bruke ulike metoder og tilnærminger for at elevene skal lære best mulig, sier Røsvoll.

Saken ble oppdatert 30.05.24 klokken 14:45 med kommentarer fra Geir Røsvoll.