Torvild Sveen, ordfører i Gjøvik. (Sp)

På Gjøvik vil Senterpartiet sette en grense for hvor små skolene kan være

Tilgangen på kvalifiserte lærere og heltidsstillinger er viktigere enn å bevare små grendeskoler, mener Gjøvik Senterparti.

Publisert

Senterpartiet er kjent for å være partiet som sloss for de små grendeskolene. Men på Gjøvik har partiet inntatt en poltikk som tilsier at det finnes en grense for hvor liten en skole bør være. I Gjøvik Sps partiprogram før valget i september heter det at «antall skoleelever ved en skole bør uansett ikke under 40 elever, hvis det ikke er utsikter til at elevgrunnlaget vil stige igjen raskt».

– 40 elever er ikke en absolutt grense. Dersom det ligger an til at et område vil få en tilvekst av barn og elever, så er det ikke slik at vi vil legge ned en skole fordi man er under 40 elever et år eller to, understreker Torvild Sveen, ordfører for nettopp Senterpartiet. 

– Men vi mener at det bør være en visse størrelse på en skole, for å sikre at vi får tak i nok kvalifiserte lærere og at vi kan tilby heltidsstillinger i skolene våre, sier han. 

Sveen forteller at de har sett at dersom klassene blir for små er tendensen den at foreldrene uansett søker barna over til større skoler, fordi de ønsker et større sosiale miljø for dem. 

– Da ser vi ingen grunn til at grendeskolen nødvendigvis skal bestå, sier han. 

– Senterpartiet har vært forkjemper for å bevare grendeskolene. Skiller Gjøvik Sp seg fra moderpartiet her? 

– Nei, jeg føler ikke at vi gjør det. Det er ikke grunnlag for å drifte en skole dersom elevene søkes bort derfra, sier han. 

Til det beste for elevene

Skolestrukturen i Gjøvik er het lokalpolitisk potet. I mai i år vedtok kommunestyret å slå sammen Redalen og Skrinnhagen skoler til en felles barneskole. Det skjedde med 22 mot 19 stemmer. Senterpartiet stemte for. 

I september fortsetter diskusjonen. Da skal politikerne behandle forslag til ny skole- og barnehagestruktur. De skal ta stilling til hvor mange skoler og barnehager det skal være i kommunen, og hvor de skal ligge. 

«Det er nødvendig å vurdere dette fordi det blir færre barn framover, og vi har flere skole- og barnehagebygg som må moderniseres og restaureres.», heter det i en spørreundersøkelse kommunen har sendt ut til innbyggerne i forkant. 

Gjøvik-ordføreren forventer likevel at det ikke blir flere nedleggelser i denne omgang. 

– Vi har ikke fått den ferdige utredningen ennå, men per dags dato ser jeg ingen grunn til at flere barneskoler skal bli slått sammen, sier Torvild Sveen. 

– Samtidig mener jeg at vi skylder barn og unge i kommunen å ta en gjennomgang av skolestrukturen og ikke konservere den helt. Det er ingen tvil om at skoler har viktige funksjoner i bygdemiljøene, men det er desto viktigere å sørge for at vi har skoler med godt kvalifisert personale. Det er til det beste for elevene. 

216 færre skoler

De siste tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at det er 216 færre grunnskoler nå enn for 10 år siden. De viser også at det særlig er små skoler i små kommuner som legges ned. Halvparten av de skolene som er blitt lagt ned de siste 10 årene, hadde 40 elever eller mindre. 

En norsk grunnskole har i dag i gjennomsnitt 232 elever. Det er 24 flere elever enn for 10 år siden. 

Powered by Labrador CMS