Det kom frem under en valgkampduell mellom Oslo-partiene hos tankesmien Civita onsdag morgen. Byrådets forslag til ny inntaksmodell i videregående skole var tema.
Debatten viste at alle partiene er bekymret for en stadig mer segregert skole i Oslo, basert både på kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn, men tiltak for å motvirke utviklingen er det uenighet om.
I panelet stilte stortingsrepresentant Mathilde Tybring Gjedde fra Høyre, stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam fra Arbeiderpartiet, nestleder i kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre Halstein Bjercke fra Venstre og byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll fra Sosialistisk Venstreparti.
De fikk spørsmål fra salen om kjønnspoeng for gutter.
– Kan være verdt å prøve ut
En i salen pekte på at dagens karakterbaserte inntak
gjør at gutta blir tapere, fordi jentene er tidligere modne og får bedre
karaktersnitt på 10. trinn. Hun hevdet at det har medført at A-skolene er blitt
jenteskoler og B-skolene er blitt gutteskoler. Hadde det vært motsatt, ville
man gjort noe kraftfullt, som å gi jentene kjønnspoeng. Hennes spørsmål til
politikerne var:
– Hvorfor går man ikke drastisk til verks og gir gutta
kjønnspoeng?
Til det svarte Venstres Hallstein Bjercke:
– Diagnosen er riktig. Om oppskriften med å gi gutter kjønnspoeng er den riktige, vet jeg ikke. Men jeg avviser det ikke.
Han utdyper overfor Utdanningsnytt:
– I Venstre har vi sagt at vi er villige til å gjøre tilpasninger
og justeringer i dagens karakterbaserte inntaksmodell. Men det frie skolevalget
må ligge til grunn. Vi støtter ikke den foreslåtte «blandingsmodellen»,
understreker han.
– Men du avviser ikke at kjønnspoeng for
gutter kan være et tiltak?
– Det stemmer. Men Venstre går ikke inn for å innføre
kjønnspoeng uten at tiltaket er utredet og anbefalt av fagfolk. Venstre er et
kunnskapsparti. Så hvis fagfolk anbefaler kjønnspoeng som et virkemiddel for å
bedre kjønnsbalansen i videregående, da kan det være verdt å prøve det ut, sier Bjercke.
Det at gutta taper i konkurransen med skoleflinke jenter, var en viktig årsak til at Stoltenberg-utvalget ble nedsatt. Utvalget leverte 64 forslag i sin rapport fra 2019. I 2020 skrev Aftenposten om hvordan gutter fortsatt henger etter i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Til dette uttalte utvalgsleder Camilla Stoltenberg: « – Det er en stor samfunnsutfordring. Tiltakene regjeringen har tatt initiativ til så langt, er neppe tilstrekkelige.»
Den siste karakter-rapporten fra Udir viser at jenter i snitt har høyere karakterer enn guttene i de fleste fag og har fire grunnskolepoeng mer enn guttene.
Hallstein Bjercke sier han deler bekymringen for at gutter taper i karakterkonkurransen.
– Det gjør jeg. Men det finnes flere mulige
tiltak. I Venstre har vi blant annet tatt til orde for at videregående skoler
kan profilere seg på spesielle programmer. Det kan for eksempel være programmer
gutter selv gir utrykk for at de ønsker mer av eller at studieprogrammer vi vet
at mange gutter søker seg til opprettes ved flere ulike skoler, sier Bjercke.
Høyre skeptisk til kjønnspoeng
Høyres Mathilde Tybring Gjedde er imidlertid skeptisk til
kjønnspoeng for gutter:
– Spørsmålet om kjønnspoeng for gutter er interessant, men
det er flere faktorer som påvirker resultatene, sa hun fra scenen hos Civita.
– Kjønn er en ting, sosial bakgrunn noe annet. Innfører vi
kjønnspoeng for gutter risikerer vi at resurssterke gutter med høyt utdannede
foreldre får kjønnspoeng, og dermed fortrenger hardt arbeidende jenter med
foreldre med lav utdanning, jenter som har jobbet hardt på ungdomsskolen. Dette
viser at det er en risiko med å dele elever inn i grupper og gi dem poeng
basert på noen faktorer, sa hun.
Tybring Gjedde mener at et system med kjønnspoeng ikke tar
opp i seg kompleksiteten i elevmassen. Hun har mer sans for å opprette spesielle
linjer som kan tiltrekke seg elever, blant annet innenfor yrkesfagene.
Den
foreslåtte «blandingsmodellen» dreier seg kun om å gjøre endringer i
konkurransen om plasser på studieforberedende. Mer tilpassede løp for elever
med svake karakterer, ser hun som en bedre løsning for å bidra til å få flere til å fullføre videregående.
Tybring Gjedde viste til at frafallsprosenten er høyest blant gutter på yrkesfag.
– Vil dempe kjønnssegregeringen
Kamzy Gunaratnam fra Arbeiderpartiet mener en mer praktisk skole vil komme guttene til gode. Hun kunne onsdag røpe at regjeringen vil bruke 120 millioner kroner på å gjøre skolen mer praktisk.
– Men jeg vil advare mot å tro at dette er et tiltak kun for gutter som ikke klarer å sitte rolig og som vi mener skal inn på yrkesfag, advarte hun.
Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll mener på sin side at ny inntaksmodell vil dempe kjønnssegregeringen noe, basert på de
simuleringene byrådet har fått gjennomført.
– Til tross for at simuleringen baserer seg
på eksisterende søkemønster, ser vi en endring, sa hun.
Eidsvoll viste til at rent karakterbasert inntak først og fremst er en ulempe for
barn med foreldre med lavere utdanning og for gutter.
– Det er nettopp en av grunnene til at jeg mener det er
urettferdig å bare legge karakterer til grunn, sa Eidsvoll.
En modell med ulike tilleggspoeng, er en av modellene Oslos kommunale inntaksutvalg utredet. Men Guanaratnam pekte på et det har vært
vanskelig å bli enige om hvilke kriterier som er rettferdige. Derfor ble
modellen forkastet av byrådet. Ifølge Eidsvoll må det også gis veldig mange
tilleggspoeng dersom elever med et dårligere utgangspunkt skal nå opp i
konkurransen.
Møtes på tvers
Rektor ved Stovner videregående skole, Terje Wold, er bekymret for utviklingen i Oslo-skolen.
– Det å jobbe for at flere elever skal fullføre og bestå, er viktig, og vi gjør det hver dag. Men det endrer ikke elevsammensetningen på skolene.
Wold ville vite om Høyre og Venstre
ønsker at elevmassen skal møtes mer på tvers.
– I min jobb ser jeg at ulike elevgrupper aldri møtes og jeg
kjenner på hvor skummelt det er for Oslo. Dette har ikke gått i riktig retning
og det gjør det fortsatt ikke, sa Wold.
Tybring Gjedde svarte at hun er redd for økte sosiale
forskjeller i skolen, også i barneskolen.
– Det er vel så store segregeringsutfordringer i
barneskolen, ofte knyttet til geografi. En av resultatene av at byrådet har
sluttet å følge opp skolene tett, er at forskjellene mellom skolene øker. Det
påvirker også at foreldre søker seg til visse skoledistrikt. Så er man opptatt
av at elever skal møtes mer på tvers, da må vi snakke om kvalitet i skolene, sa
hun.
Til det sa byråd Sunniva Holmås Eidsvoll at dagens byråd har endret finansieringsmodell både i grunnskolen og videregående og ansatt 1200 nye lærere. Hennes oppfatning er at byrådet jobber med akkurat det Høyre etterlyser, nemlig å løfte elevene faglig og spesielt elever i utsatte bydeler.
– Det er i Groruddalen at resultatene nå er løftet mest, sa Eidsvoll.
