– Det er på tide å gi tillit, tid og makt tilbake til førstelinja

Fra 11. til 15. november arrangerer Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet tillitsreformuke på vegne av regjeringen. 

Fra storskjerm sparket statsminister Jonas Gahr Støre i gang programmet. Alle departementene har fått i oppgave av Støre å bidra til å realisere regjeringens viktigste prosjekt; tillitsreformen. 

Klager på at tillitsreformen er for lite konkret, har så langt prellet av, så arbeidet fortsetter:

–  I løpet av uka vil dere få presentert gode eksempler på hvordan det jobbes med tillitsreformen landet rundt, i ulike sektorer. Dere vil se hvordan tillit fører til bedre tjenester og mer motiverte medarbeidere. Jeg håper dere blir inspirerte, sa Støre og prøvde seg på å definere tillit:

– Tillit er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet, noe vi er avhengige av for å kunne stole på hverandre og trygge hverandre. Tillit har å gjøre med ærlighet, åpenhet og betydningen av fellesskapet, sa han.

Oppfordret til bredt forlik

Tirsdag morgen sto skole og utdanning på programmet. Temaet var stortingsmeldingen om praktisk læring og et nytt system for kvalitetsutvikling, sett i lys av tillitsreformen. 

Både Stig Johannessen, leder i Skolelederforbundet, Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet og Marianne Lindheim, spesialrådgiver i KS var invitert for å gi sine innspill under et frokostmøte. 

Johannessen og Røsvoll grep muligheten til å fortelle at de er lei av stadige endringer i skolen basert på skiftende politiske flertall nasjonalt og lokalt.

– Arbeidet med tillitsreformen handler om å gi tilliten, tiden og makten tilbake til førstelinja. Vi har stilt oss bak det. Dette handler om økt profesjonsfaglig innflytelse både på nasjonalt, lokalt og arbeidsplassnivå. At ansatte som underviser i skolen skal ha lærerutdanning og at utdannede lærere skal ha det faglige ansvaret for undervisningen, sa Røsvoll. 

– Lytt til lærere, lærerutdannere og skoleledere. Jeg vil oppfordre til et bredt politisk forlik om retningen til skolen, sa han.

Han understreket at partene, på tross av uenighet, har klart å få til en god dialog og at det har vært mulig å komme fram til kompromisser og løsninger som han tror vil gjøre utdanningssektoren mer robust.

Om stortingsmeldingen sa Røsvoll at den er godt mottatt blant lærere, noe han mener er et godt utgangspunkt. Han sa også at avviklingen av dagens nasjonale prøver er en kime til tillit.

KS ga tommel opp

Marianne Lindheim sa at KS i 2015 ba medlemmene om svar på hva som gir elever motivasjon. Svarene handlet om en bedre balanse mellom teori og praksis. Hun mener derfor at stortingsmeldingen treffer godt. Lindheim etterlyste samtidig prioritering av Ungt Entreprenørskap.

Hun sa at hun opplever stor tilfredshet med fagfornyelsen og gjeldende læreplanverk som ble utviklet i tett dialog med lærere. Men pandemien har vanskeliggjort arbeidet med implementeringen, noe som har ført til at de gode eksemplene fra praksis først kommer nå. 

Stig Johannessen i Skolelederforbundet etterlyste mindre detaljstyring. 

– Meldingen lover oss flere utredninger. Vi spør oss, er handlingsrommet der? Er troen på oss som skal løse oppdraget tydelig? Siden 2014 har det blitt levert 25 NOUer til Kunnskapsdepartementet og fremmet ni stortingsmeldinger. I tillegg kommer det mange andre veiledere, pålegg og handlingsplaner til skoler og barnehager, sa han.

Må redusere styringsviljen

Han ønsker en mer praktisk og motiverende skole velkommen. Det som skal til er delegering av oppgaver og fullmakter, redusert detaljstyring, gjennomgang av mål- og resultatkrav. Han vil ha revisjon av lover, regler, interne rutiner og rapporteringskrav som binder opp handlingsrommet.

–  Det er viktig at vi ser sammenheng mellom forventningene. Og vi må bidra til å redusere styringsviljen inn mot den enkelte skole og barnehage. Stortingets signaler om behovet for en ryddejobb er positiv. Og vi skal bidra. For lover og normer som kommune skal følge, er i dag for detaljerte, noe som begrenser handlingsrommet til å løse oppgavene.

Johannessen etterlyste tilrettelegging for bedre dialog og samarbeid mellom partene på lokalt og regionalt nivå og systematisk tilrettelegging for nettverksbygging mellom skoler, kommuner, fylkeskommuner og næringslivet. Betydningen av foreldresamarbeid nevnte han også.

Ga en dyster beskrivelse av skolen

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar ga en dyster beskrivelse av norsk utdanningssektor basert på hva hun fikk i fanget da hun tiltrådte. Hun nevnte dårlige PISA-resultater i lesing, matte og naturfag. Elever som kjeder seg, mangler motivasjon og mistrives. Og nedgang i leseferdighetene.

– Vi må snu utviklingen, sa Skaar før hun beskrev hovedtrekkene i stortingsmeldingen. Så gikk hun over til å snakke om hvordan tillitsreformen har ligget til grunn for de foreslåtte tiltakene.

– Regjeringens mål er å snu de negative trendene i elevenes læring, motivasjon og trivsel gjennom å fremme mer praktisk læring. Og så må vi få plass et nytt system for kvalitetsutvikling, erstatte dagens nasjonale prøver, og en ny skolemiljøundersøkelse som skal erstatte Elevundersøkelsen.

Nasjonale prøver skal endres

– Hvorfor vil dere droppe dagens nasjonale prøver?

– Dagens nasjonale prøver gir verken god nok informasjon til lærerne eller til kommunene. Vi trenger prøver som støtter lærerne i deres pedagogiske arbeid. Da må vi få vekk det doble formålet. Det er vi klare på. Samtidig innser vi at kommunene har behov for styringsinformasjon. Tanken nå er å få på plass systemer som kan gjøre det mulig å hente ut data på en annen måte.

Utdanningsforbundet støtter regjeringen. Men Høyre har argumentert for å beholde nasjonale prøver med det doble formålet. Langt klarere er støtten til å gjøre skolen mer praktisk og variert.

 På spørsmål om forventningene til stortingsbehandlingen i slutten av november, sier Skaar:

 – Det har vært ganske stille fra opposisjonen i det siste. Så vi er spente.

– Vil ha løsninger fra førstelinjen

I sin tale var statsminister Jonas Gahr Støre klar på at tillitsreformen ikke skal styres fra toppen.

– Forventningene skal komme fra ledelsen. Men løsningene skal komme fra dem som er ute i førstelinjen. Det handler om å gi tillit til de som står i klasserommet, på sykehjemmet og i mange andre stillinger. De vet hvordan møtene med de som trenger tjenestene våre fungerer best.

Tillitsreformen skal også legge vekt på samarbeid på tvers, sier Støre, der også brukerne blir lyttet til. 

– Det er jo brukerne tjenestene er til for. Derfor må vi lytte til deres erfaringer og ta deres tilbakemeldinger på alvor. Økt brukermedvirkning bidrar til å styrke tilliten mellom offentlige tjenester og folk i landet vårt, noe som er avgjørende for demokratiet.

Støre sier han ser på trepartssamarbeidet som bærebjelken i tillitsreformen.

– Trepartssamarbeidet er kjernen i den norske modellen. For å ta vare på den arbeidskraften vi har, holde folk i jobb og lykkes i å omstille oss, trenger vi et tett og godt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og organisasjonene. Gjennom partssamarbeid tas viktige beslutninger i fellesskap, flere får eierskap og de reelle behovene i arbeidslivet tilpasses, hevdet han.