Ill.foto: Mostphotos
Mer kunnskap om kjønnsidentitet har aldri skadet noen
Debatt: – Det er overhodet ikke kontroversielt å si at «kjønn er følelsen inni deg».
Lærer Miriam Jørgensen er bekymret for hvordan temaet
kjønnsidentitet og biologisk kjønn formidles i skolen, spesielt i etterkant av
at KrFs forslag om å fjerne eller innsnevre undervisningen om dette i skolen
ble avvist.
Læreverk er ikke det
samme som undervisning. En lærer må fortolke og forklare ethvert lærestoff ved
hjelp av sin egen faglige og didaktiske kunnskap. Formuleringer i læreverk man velger å tolke
alarmistisk som oppfordring til kjønnsbekreftende kirurgi i fjerde klasse (noe
som ikke skjer i Norge, eller noe land det er naturlig å sammenligne oss med),
beror i beste fall på en villet misforståelse.
Videre skriver Jørgensen «Når det gjelder det omstridte og
uavklarte begrepet kjønnsidentitet, legges ikke bare dette fram som et syn, men
som en fasit på hva kjønn faktisk er gjennom påstander som «kjønn er følelsen
inni deg» og «Det er bare en person som kan definere ditt kjønn, og det er deg
selv».
Jørgensen føyer seg inn den typen argumentasjon som sier at
kroppen man er født med determinerer automatisk og uten unntak hvilket sosialt
kjønn eller kjønnsidentitet man har, og at alt annet er patologiske avvik.
Dette har forskning på seksualitet og kjønnsidentitet gått bort fra for to
generasjoner siden.
Kjønnsidentitet er kanskje omstridt, men det er ikke
uavklart. Det er overhodet ikke kontroversielt å si at «kjønn er følelsen inni
deg». Det gjelder oss alle. Forskjellen er bare at for 98 prosent av oss har vi aldri opplevd noen inkongruens mellom
hvilket kjønn omverdenen oppfatter oss som, og hvilket kjønn vi føler oss som.
Kjønnsinkongruens er ingen moderne idé
Det har alltid eksistert barn, unge og voksne med
kjønnsinkongruens, i alle kulturer over hele verden, og til alle tider. Det er
ingen moderne, woke idé uten grunnlag i virkeligheten. Forskjellen er at vi nå
kan sette ord og begreper på det å ha en ikke-normativ kjønnsidentitet. Det er
en kunnskap om verden, og ikke en ordre om å betvile sin egen identitet.
Jørgensen spør retorisk hvem som har ansvaret hvis
opplæringen får «alvorlige konsekvenser, som usikkerhet rundt eget kjønn,
etterfulgt av valg en senere angrer på».
Det er på tide å slutte med lett tilslørt skrekkpropaganda
om kirurgisk behandling og angring. Det er ingen barn som gjennomgår
livsendrende behandling. Det lengste man går er å etterkomme noen få barns
langvarige ønsker om aksept. Noen barn identifiserer seg i varierende grad som
gutt eller jente gjennom barndommen. Det er ingen irreversibel eller skadelig
prosess å ha forståelse for dem.
Det er ingen, uansett lærer, læreverk eller undervisning,
som klarer å endre et barns kjønnsidentitet. Det betyr ikke at barn kommer
løpende hjem og er i tvil om de er gutt eller jente når de lærer at det for
noen få er det annerledes. Det betyr at de lærer noe om andre mennesker som de
ikke visste før.
I beste fall vil også barn og unge som har kjønnsinkogruens
forstå noe om sin egen identitet og følelser som bekrefter at de er riktige
selv om de alltid føler seg annerledes.
