La oss fullføre det gode løftet i skolen

Lærernormen angir hvor mange elever det skal være per lærer, og kan sikre kvaliteten på undervisningen og bidra til at lærerne har nok tid til hver elev. 

Lærernorm og kompetanseløft er gode tiltak som gir et kvalitativt løft, men det fordrer at kommunene får tilført de økonomiske ressursene som trengs for å finansiere løftet.

Trondheim fikk som andre kommuner tildelt midler til styrking av lærertetthet i forkant av innføringen av minstenorm for lærertetthet i 2018/2019, men den daværende politiske ledelsen i Trondheim valgte å ikke bruke de tilførte midlene til økt lærertetthet. 

Nå har Trondheim fått en ny politisk ledelse, og det er på tide å sikre at midlene som skal til skolen kommer til skolen. Dette fordrer fortsatt støtte fra regjeringen, i videre fordrer det at vi som lokale politikere bruker pengene på det de skal brukes på. 

Innføring av femårig lærerutdanning ble lansert uten en lovprosess om økte krav til kompetanse ved ansettelse og undervisning i skolen. Et sammenlignbart eksempel er kravet om utdanning på masternivå for ansatte i barnevernet. Dette ble forankret i endringer i barnevernloven der masterkravet ble konkretisert, og denne lovhjemlingen utløste rettigheter for kommunene i form av statlig kompensasjon for økte kostnader. Kommunene som arbeidsgivere ble kompensert for dette via statsbudsjettet.

Nå, noen år etter innføringen av kompetanseløftet for lærerne, har kommunene fått oversikt over de reelle kostnadene av kompetanseløftet.

Økte lønnsutgifter

I Trondheim ble det i 2022 ansatt 91 nyutdannede lærere med mastergrad, noe som førte til en betydelig økning i lønnsutgiftene – nesten 8 millioner kroner det første året alene. Disse kostnadene vil fortsette å stige i årene fremover, og i 2025 er de økte kostnadene beregnet til 26 millioner.

På samme måte som regjeringen Solberg kompenserte kommuner for innføringen av lærernorm og tidlig innsats, må nåværende regjering kompensere kommuner som kan vise til stor lønnsglidning grunnet kompetanseløftet til lærerne.

I løpet av de tre siste årene har det i vår kommune vært en tredobling av antall elever med særlig store behov for individuell tilrettelegging. Å bygge et godt lag rundt elevene med tilpasset opplæring har aldri vært viktigere.

Vi forventer at det kommende statsbudsjettet reflekterer en investering i barn og unge. Regjeringen må gi kommunene den støtten de trenger for å finansiere kompetanseløftet i skolen. Uten hjelp til å betale for det gode løftet i skolen, risikerer vi at skolens kvalitet forringes og at lærernes innsats undergraves av manglende ressurser. 

Norsk skole har ingen å miste og alt å vinne. La oss investere i skolen – den viktigste arenaen for å bygge mestring og inkludering.

Fører tilsyn med Stjørdal kommune etter skolekutt

Vil ha lærernorm på kommunenivå, ikke skolenivå