Vi kan ikke droppe skriveprosessen i frykt for at elevene skal bruke KI på feil måte

På Skrivesenteret ved Porsgrunn videregående skole kan elevene booke timer og få veiledning av både elever og lærere. Elevene booker oftest timer når de er midt i skriveprosessen. I år er det markant færre elever som booker timer. Har skriveprosessen blitt erstattet med kortere skriveøkter, eller kunnskapsprøver med penn og papir, fordi vi lærere er redde for juks? 

Har vi lærere endret praksis vekk fra skriveprosessen, grunnet frykt for at elevene ikke skriver tekstene selv? Vi på Skrivesenteret er redde for at kunstig intelligens (KI) skaper et kontrollbehov som går hardt utover elevenes læring.

Den amerikanske lingvisten Naomi Baron stiller spørsmål ved om det egentlig er så farlig om KI skriver tekstene for oss (Baron, 2023). Svaret er tydelig: Å skrive og lese muliggjør utvikling av tankene våre. Skriveprosessen hjelper oss til å finne ut hva vi mener om noe – det er veien til produktet som muliggjør kunnskapsutviklingen. 

For å motivere og engasjere elever i skrivearbeidet og tekstproduksjonen de møter i høyere utdanning, er det å finne sin egen skrivestemme viktig (Engebretsen, 2021). I tillegg blir fagstoff og kunnskap bedre prosessert gjennom en skriveprosess enn i en kunnskapstest. Vi lærer mens vi skriver, og – ifølge Vygotskin – gjennom aktiv deltakelse. Vi kan derfor ikke droppe skriveprosessen i frykt for at elevene skal bruke KI på feil måte.

I henhold til opplæringsloven er et av skolens viktigste mandat å fremme ytringsfrihet og demokrati. Utdanningsdirektoratet påpeker i sine ni råd om bruk av kunstig intelligens i skolen at demokrati og ytringsfrihet er under press i møte med KI (Utdanningsdirektoratet, 2024). Skolens samfunnsoppdrag er at vi skal utvikle kompetente skrivere som kan delta i samfunnsdebatten med sin kunnskap, sine holdninger og kunne argumentere selvstendig for disse. Det er vanskeligere for elevene å gjøre dette i kortere skriveøkter på skolen eller på tradisjonelle prøver skrevet for hånd.

Men vil vi ikke da gi elevene som jukser en fordel? Karakterer er den valutaen elever benytter for å komme inn på den utdanningen de ønsker. Derfor er det selvsagt viktig at vi legger opp til vurderingssituasjoner som ikke gir elever som bruker chatbot en fordel. Likevel vil en tilbake-til-penn-og-papir-metodikk gå hardt utover elevenes mulighet til å skrivetenke, skrivelære og å finne sin egen skrivestemme. Dersom vi tar læringen ut av vurderingspraksisen på denne måten, kan vi like godt skrinlegge prinsippet om vurdering for læring.

Eleven som tidligere har brukt oversettelsesprogrammer, funnet tekster på Studienett.no, betalt en annen for å skrive for seg, og nå tatt i bruk ChatGPT, kan ikke få styre lærerens metodevalg og vurderingsmåter. Ifølge vurderingsforskriften skal elevene vurderes på ulike måter og underveisvurdering, og respons i skriveprosessen er svært viktig for elevenes utviklingsvilje. Poenget er ikke at vi skal droppe mer kontrollerte former for vurdering. Vi skal fortsatt ha tentamen, eksamen og fagsamtaler uten tilgang på internett. Poenget er at å skrive i prosess fortsatt må være en del av de varierte vurderingsmetodene vi bruker.

Frislipp av teknologien i Skole-Norge har utviklet seg til en hjemme-alene-fest

Samtidig må vi bevisstgjøre elevene om at de ikke kan gi bort all makta til en skriverobot. De må ikke havne i situasjonen til Vg3-eleven som i våres kom gråtende inn på Skrivesenteret og bekjente sin frykt for at hen ikke lengre var i stand til å skrive en tekst uten ChatGPT. Chatboter er for elever som godteskåla for et barn uten voksne til stede – utrolig vanskelig å motstå.

Frislipp av teknologien i Skole-Norge har utviklet seg til en hjemme-alene-fest. I det minste må læreren få være den voksne i klasserommet. Elevene må lære at det ikke går an å trene til en maraton ved å ligge på sofaen. De må yte for å nyte. Det finnes ingen snarvei til læring og skriving er en viktig del av denne læringsprosessen. Elevene må utrustes med verktøyene for å tilegne seg kunnskapen og anvende den.

Vi venter på tydeligere reguleringer av teknologien.

Vi venter på bedre opplæring.

Mens vi venter, må vi ta sjansen på å få inn noen tekster av chatboter, for konsekvensen er fatal hvis elevene ikke lenger får skrive i prosess. I demokratiets navn kan vi ikke gi makten til KI.

Bibliografi

• Baron, N. (2023). Who Wrote this. Redwood City: Stanford University Press.
• Engebretsen, T. B. (2021). Fagfornyelsen og den videregående skriveoppæringa. Kreativ skriving og sakprosa - hvordan finne din skrivestemme? Norsklæreren , 37-45.
• Utdanningsdirektoratet. (2024, 2 29). Råd om kunstig intelligens i skolen. Retrieved from Udir: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/

DEBATT Kunstig intelligens

Hvordan svarer ChatGPT om kontroversielle temaer?

DEBATT Kunstig intelligens

– Vi risikerer å få en generasjon som fikk skolegangen ødelagt av KI