«Alle» vil ha en mer praktisk skole – men bare enighet om seks tiltak 

– Politikere både på høyre- og venstresiden har snakket om mer praktisk læring i årevis. Vi gjør noe med det, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i september. 

Da la hun frem stortingsmelding 34, «En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn». 

Der står det blant annet at regjeringen vil bygge et nasjonalt program for mer praktisk skole, satse på utviklingsprosjekter «som stimulerer til en særlig praktisk skolehverdag» og prøve ut alternative eksamensformer. 

Siden den gang har de ulike interesseorganisasjonene fått komme med sine innspill. 

Lærerne vil blant annet ha mer penger til utstyr og spesialrom, flere kvalifiserte lærere og mindre elevgrupper. 

Men i innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen er det lite som minner om den ønskelista. 

Bare enige om seks forslag

Til sammen inneholder innstillingen, som skal behandles i Stortinget torsdag, 72 forslag. Men nesten ingen av dem sier noe konkret om hvordan skolen skal bli mer praktisk og variert. 

Dessuten er det bare flertall for seks av dem. De handler om skolemat, styrking av laget rundt eleven, bedre informasjonsflyt mellom ulike nivåer og mobbeombud (se faktaboks). 

De 66 andre forslagene fremmes av ulike mindretall og blir dermed ikke vedtatt.

Blant annet går Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre og Høyre sammen om et forslag om å få ned bruken av ufaglærte i spesialundervisningen. Det får ikke flertall.

Og Høyre, Venstre og Frp vil ha et frivillig 11. skoleår. Det støtter ikke regjeringen.

Saksordfører i utdanningskomiteen er Høyres Margret Hagerup. 

På spørsmål om hvorfor partiene ikke har klart å bli enige om flere tiltak for en praktisk skolehverdag svarer hun: 

– Det er et godt spørsmål som jeg synes bør gå til regjeringspartiene. Vi har fremmet mange forslag som burde være interessante dersom målet er nettopp det. 

Hagerup mener regjeringen har gjort et slett forarbeid. 

– Vi har hørt om denne stortingsmeldingen i tre år nå. Likevel er det vanskelig å få tak hvilke konkrete grep regjeringen mener skal gjøre skolen mer praktisk og variert. Nesten alt skal vurderes videre eller utredes.

Velkjente Høyre-saker

Høyre etterlyser i stedet tiltak som bidrar til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter.

De vil også bevare nasjonale prøver som både gir informasjon til læreren og styringsinformasjon til skoleeier. Det vil ikke regjeringspartiene. De lover nye læringsstøttende prøver i tråd med Utdanningforbundets landsmøtevedtak.

Høyre dessuten legge til rette for mer samarbeid mellom ungdomsskoler, videregående skoler og lokalt næringsliv. Det vil gi elever på ungdomstrinnet lettere tilgang på rom med ustyr.

Og så tar de frem igjen andre velkjente saker fra partiskuffen: kompetansekrav til lærerne og lærerspesialistordningen. 

Den vil de ha tilbake. 

– De som tok lærerspesialistutdanning, har bidratt til å øke kompetansen blant sine kolleger og elevene har fortalt om en mer variert undervisning og styrket motivasjon. Det er jo det regjeringen har et mål om med meldingen. Da er det uforståelig for meg at de stadig stemmer mot et grep som nettopp vil kunne gjøre undervisningen mer praktisk og variert, sier Hagerup.

– Regjeringen vil også ha alternative karriereveier for lærere. Kan det komme noe bedre?

– Vi har ventet på en annen ordning i tre år. Heller ikke stortingsmeldingen forteller oss hva regjeringen vil ha i stedet. Det at skolene har mange lærerspesialister som ikke får brukt sin kompetanse, det går utover både elever og lærerkollegiet.

Strides om valgfag

En annen viktig sak for Høyre og Frp er å utvide handlingsrommet for tidsbegrenset nivådeling i fellesfagene på ungdomstrinnet. De foreslår at det forskes på effekten. Hagerup er skuffet over at de ikke får støtte hos Arbeiderpartiet. 

– I løpet av våren har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun snakket varmt om mye av vår politikk. I mars gikk hun ut i Aftenposten og sa at hun var positiv til mer bruk av tidsavgrenset nivåinndeling i skolen, og at vi må bygge et sterkere lag rundt elevene og lærerne våre. Men hun leverer ikke på noen av delene, verken i statsbudsjettet eller i denne stortingsmeldingen, sier hun.

Høyre og Fremskrittspartiet vil også innføre obligatorisk yrkesfaglig valgfag i ungdomsskolen. Det vil ikke regjeringen. Men de vil at det skal være obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivsfag. 

– Blir ikke dette bare en krangel om navn? Dere kaller det lærerspesialistordning, regjeringen kaller det alternative karriereveier. Dere vil ha yrkesfaglig valgfag, mens regjeringen vil ha arbeidslivsfag? 

– Regjeringen har ikke foreslått nye karriereveier. De omtaler det bare. Og vi har også sagt ja til at skoler pålegges å tilby arbeidslivsfag som en ekstra time. Men regjeringen sier ikke hvor de skal ta denne timen fra. Går det utover språkfag? Når de i tillegg vil innføre et teknologifag, som de heller ikke vet hvor de skal hente timer til, da blir det vanskelig å ta stilling til det, sier Hagerup. 

I stortingsmeldingen står det at regjeringen vil pålegge lokale skolemyndigheter å gi elevene tilbud om arbeidslivfag. Samtidig skal det bli valgfritt å tilby fordypningsfagene. Men det skal fortsatt  tilbys opplæring i fremmedspråk.

Ikke rom og utstyr til alle

Venstre, Frp og Høyre vil forsterke ordningen med tilskudd til entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom slik at de får tilgang på praktisk læring om entreprenørskap. 

Høyre ønsker i tillegg at flere elever skal få tilbud om opplæring på alternative læringsarenaer.

­– Elever som kjeder seg og sliter med motivasjonen må få et konkret tilbud om en mer praktisk skolehverdag. Som eksempel kan jeg nevne Vardheia ungdomsskole i mitt hjemfylke Rogaland. Den er bygget som en yrkesfaglig skole med verksteder, storkjøkken og restaurant. Skolen er et strålende eksempel på at det finnes handlingsrom for å gjøre dette allerede i dag, sier Hagerup.

– For mange ungdomsskoler er Vardheias fasiliteter en fjern drøm. Regjeringen har bevilget 160 millioner til utstyr og lover videre opptrapping. Hva vil Høyre gjøre?

– Vi har støttet at skolene skal få mer penger til rom og utstyr. Men det er urealistisk å tenke seg at alle ungdomsskoler skal bli som Vardheia. Derfor trengs det flere tiltak. Både videregående skoler og næringslivet har lokaler og utstyr som elever på ungdomstrinnet vil kunne benytte hvis forholdene legges til rette lokalt. Det har vi sett flere gode eksempler på, sier Hagerup.

Endringslogg: Klokka 12.48 onsdag ble ingressen endret. I den første ingressen kom det ikke godt nok frem at saken tar for seg innstillingen fra Utdanningskomiteen. Selve stortingsmeldingen inneholder mange tiltak som ikke nevnes i innstillingen fra komiteen. Det var derfor ikke riktig å si at partiene kun var enige om seks tiltak etter tre års arbeid med stortingsmeldingen. Derimot har de kun samlet flertall for seks forslag i selve innstillingen.