Fem grep som vil heve statusen til læreryrket

Nedgangstrenden fra 2019 om å ville bli lærer, fortsetter. Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) sitter på Dagsrevyen 25. juli og stotrer. Han klarer ikke å gi et ordentlig svar på hva som må gjøres for å snu trenden, annet enn uklarheter og at «vi jobber med saken».

Vi gir statsråden rett i én ting, nemlig at søkere kan komme inn på enkelte lærerstudier selv om de ikke har oppnådd minimumskarakteren fire i matematikk fra videregående skole. Vi vil imidlertid gå enda lenger og foreslå å fjerne dette kravet for godt. Pr. i dag stenger dette kravet døren for potensielt gode lærere.

Det er nemlig ikke slik at om man er god i matematikk, så er man en god lærer. La oss ta et eksempel fra vår egen tid som elever.

Viser en unik evne til forståelse 

Læreren elsket matematikk og skrev masse flotte formler på tavlen og regnet ut regnestykker med den største selvfølgelighet. Så snudde han seg til oss elever og sa: – Ser dere nå hvordan det skal gjøres?

Mange av oss forsto fortsatt ingenting.

Læreren hadde ikke klart å forklare hverken sammenhenger, begrunnelser eller formål bak regnestykkene. For å få til det, må man ha pedagogisk kompetanse, og det er viktigere enn å være superflink i et fag før et profesjonsstudium tar til.

Vår erfaring som lærerutdannere siden tidlig på 1990-tallet, er at mange av de studentene som har slitt noe med skolefagene på tidligere skoletrinn, ofte blir de beste lærerne fordi de klarer å utvikle den pedagogiske formidlingsevnen som må til for at alle, ikke bare noen få, elever skal få god og grundig opplæring i fag.

Mange av disse studentene fanger også opp pedagogiske teorier på en praktisk måte ved å relatere dem til sin egen skolegang, samtidig som de klarer å overføre teoriene til sin egen pedagogisk formidling som lærer.

Selv om de som er faglig dyktige og har gode karakterer fra videregående skole, kan bli gode lærere, så er det noe spesielt med dem som har slitt med fagene i sin egen skolegang. De viser ofte en unik evne til å forstå og håndtere læringsutfordringer hos andre, og dette kan være en stor ressurs i deres undervisning.

Trenger et mangfold av lærere

Vi har tro på at vi må ha et mangfold av lærere, med ulik bakgrunn, vellykkethet og ulike erfaringer fra egen skolegang. La derfor de som har viktige erfaringer uten å oppnå en firer i matematikk, komme inn på lærerutdanningene. Mange av disse utgjør et unikt pedagogisk potensial som gode lærere for fremtiden. 

Det står heller ikke i noen pedagogikkbøker at inntakskrav er ensbetydende med status eller kvalitet på studenter som skal bli lærere. Tvert imot uttrykte en av verdens ledende fagpedagoger, Jerome Seymour Bruner (1915–2016), at alle kan lære alt, med god og riktig pedagogisk tilnærming.

Firerkravet er ikke bare et påfunn som Solberg-regjeringen innførte uten pedagogiske begrunnelser, men det er blitt et så alvorlig problem at vi står i fare for at ufaglærte må inn i skolen og undervise barna våre.

Nei, firerkravet må bort! 

Fem grep 

Dessuten er det andre faktorer som vil heve statusen til læreryrket, og dette bør Hoel og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) merke seg. La oss liste opp de viktigste faktorene i tur og orden:

1. Lærere er kanskje den eneste yrkesgruppen som ikke har faktisk myndighet og ansvar for noe i det hele tatt. Her må det gjøres en jobb for at lærere kan ta flere selvstendige beslutninger innen egen undervisning og generelt i skolesystemet. Det vil øke både statusen og motivasjonen til og respekten for lærerprofesjonen.
2. Det er en utbredt oppfatning blant lærerutdannere, studenter og andre med tilknytning til læreryrket, at en femårig lærerutdanning er for lang. Denne problemstillingen må tas opp til diskusjon. Vi for vår del foreslår derfor å gå tilbake til en treårig bachelorgrad, med muligheter for videreutdanning.
   Denne nedkortingen vil gjøre lærerutdanningen mer tilgjengelig, samtidig som det opprettholder kvaliteten og profesjonaliteten til læreryrket.
3. Lønnen for lærere må økes, og vi tror at en god start er å innføre en treårig utdanning som grunnlag for læreryrket. La nyutdannede lærere motta en lønn som tilsvarer dagens lektorlønn, og deretter kan lønnsstigen justeres i henhold til videreutdanning, for eksempel for dem som velger å ta en mastergrad.
   Dette lønnssystemet vil anerkjenne lærernes faglige kompetanse og motivere dem til å fortsette å utvikle seg. En økning i lønn vil også bidra til å tiltrekke og beholde dyktige og motiverte personer i læreryrket og dermed heve kvaliteten på undervisningen for våre elever.
4. Flere menn må velge læreryrket. I dag kan barn og unge vokse opp uten å ha en mannlig rollemodell, enten det er i barnehagen, skolen, hjemmet eller til og med i høyere utdanning som lærerutdanningen. Dette skaper en ubalanse i oppfatningen av kjønn og er ikke gunstig hverken for barn eller voksne.
   Vi tror på likhet og balanse mellom kjønnene, og det er derfor viktig at både menn, kvinner og ikke-binære er representert i samfunnets viktigste jobber, inkludert læreryrket. Mangfold i lærerkorpset er av stor betydning for våre barn og ungdommer, som skal bygge samfunnet videre.
   Ved å gjøre endringer i opptakskravene til lærerutdanningen og korte ned utdanningsperioden til tre år kan det faktisk være mulig å tiltrekke seg flere menn til skole- og oppvekstyrkene. I tillegg kan de andre punktene, spesielt punkt 1 og 5, også bidra til å stimulere denne utviklingen.
5. Opplæringslovens paragraf 9A må gjennomgå en revisjon. Det er nødvendig å tydeliggjøre lærerens autoritet og rolle som den overordnede i klasserommet. Samtidig må det utvikles konkrete verktøy som bidrar til å synliggjøre og styrke lærerens myndighet i praksis, i tråd med første punkt.
   Selv om vi ikke har alle svarene når det gjelder å håndtere dagens situasjon, er det klart at det er behov for en sterkere lærerrolle, med tydelig myndighet som også er synlig og anerkjent av elever, foreldre og samfunnet generelt.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten.  Red.