De svinger den røde varebilen inn på en smal, asfaltert vei. Noen spredte hus, en multemyr og et grønt engstykke er alt som fins langs avstikkeren, før veien møter fjellet.

I denne grenda bor det tre lærere med master fra Oslo. 

– Da vi kom hit første gang, hadde huseieren stekt vafler til oss. Så det var en skikkelig hyggelig velkomst, forteller Emilie Hovseth Hansen (25).

Verken Emilie eller venninnene Jenny Ringnes Gjelten (26) og Guro Tveito Øvsthus (26) hadde vært i Vesterålen før trekløveret satset alt på ett kort:

Bo og jobbe sammen i et lite fiskevær i nord. 

De møttes første dag i fadderuka på lærerutdanningen ved Oslo Met, og har vært venner siden. 

Da det var på tide å søke jobber underveis i masterløpet, føltes det som en stor overgang.

– I fem år har man visst hva man skal gjøre, og noen har planlagt dagene dine for deg. Men så plutselig er du ferdig på en helt tilfeldig tirsdag, forteller Guro Tveito Øvsthus. 

De pratet seg imellom. Skulle de flytte tilbake dit de kom fra, og starte i en jobb der – og skille lag? Eller skulle de begynne å jobbe i Oslo sammen? Ingen hadde kjærester eller noe som holdt dem igjen.

– Vi kunne jo søke hvor som helst. Det kan man jo med lærerjobben. Lærere trengs overalt.

De ble grepet av eventyrlyst og begynte å tråle nettet etter jobber. Men de visste ikke helt hvor de ville. Sol og varme, eller mørke og mystikk?

– Det er litt artig. For det sto liksom mellom Vesterålen og «Granka», forteller hun lattermildt. 

En spesiell jobbannonse satte likevel fart på avgjørelsen. Ved barneskolen i Myre i Vesterålen var det lyst ut tre stillinger. 

De tre venninnene fikk intervju på Teams. Og alle fikk jobben. Premisset var klart på forhånd: Alle, eller ingen. 

– Vi søkte sammen. Det var jo en slags pakkedeal. Så var det jo veldig fint for arbeidsgiver å få besatt alle tre stillingene, forklarer Emilie.

Et år av gangen

På Myre barneskole jobber Emilie og Guro sammen som kontaktlærere for andreklassingene. Og Jenny for førsteklassingene. 

De første ukene i Vesterålen, før skolestart, brukte de på å pynte klasserommene, sy vimpler til å henge i taket og puter til å ha i lesekroken. Dessuten har de skaffet en del gjenbruksleker til barna. 

De tre venninnene er svært opptatt av lekens rolle i undervisningen og starter alltid dagen med frilek. 

– Det er jo veldig taktilt og kreativt å jobbe med små barn. For du kan virkelig pynte masse og lage masse. Og de kan være med på det. De putene ville de gjerne lage selv, forteller Guro og peker på putene i hjørnet av klasserommet.

De nyutdannede lærerne planlegger å være i Myre i et år eller to. Det er de åpne om overfor arbeidsgiver. 

– Men så møter vi kolleger som sier de også kom hit for å jobbe i bare ett år, men nå har de vært her i 10 år fordi de trives så godt. Så man vet jo aldri, skyter Emilie inn. 

Myre barneskole er stedets eneste barneskole, og de nyutdannede får mye ansvar. Det er første året i jobb, og alt skal gjøres og planlegges for aller første gang. Det blir det lange dager av.

– Har dere noen råd til nye lærere som skal begynne på en liten skole?

– Vær åpne og tilpasningsdyktige. På en mindre skole blir du kjent med alle, og det gir muligheter til å påvirke skolens kultur positivt. Ikke vær redd for å søke hjelp eller veiledning når du trenger det. Samarbeid med kolleger og del erfaringer, mener Guro.

– Hva ser dere mest frem til i deres nye rolle som lærere?

– Å kunne gjøre en forskjell i elevenes liv. Å se dem lære og vokse, og å bidra til deres utvikling. Det er også spennende å skape kreative undervisningsopplegg og se hvordan elevene responderer på dem, mener Emilie. 

– Hva er det morsomste med jobben?

– Det er en veldig variert hverdag med mye latter og glede. Man får se elevene utvikle seg og mestre ulike ting, i tillegg får man jobbet mye med relasjoner,  sier Jenny, og legger til:

– Det er ikke alle jobber man blir møtt med cirka 20 klemmer hver dag. Så det er veldig hyggelig og givende.

– Håper de blir

Jentene søkte etter bolig i en Facebook-gruppe. Det skapte stor ståhei at tre nye lærere skulle komme til Myre, og innlegget gikk «viralt». Flyttingen ble omtalt både i lokalavisen og NRK Nordland. 

Nord-Norge har tradisjonelt slitt med å tiltrekke seg utdannede lærere, og lærermangelen er mer tydelig i distriktene. 

Kirsten Margrethe Limstrand (78) er dosent emerita for Nord universitet. Hun har jobbet en mannsalder som lærer og 35 år ved lærerutdanningen. Hun mener flere burde gjøre som Emilie, Jenny og Guro.

– Det er supert å kunne ta noen år i Nord-Norge for å bli kjent med at Norge består av noe mer enn Oslo.

Da hun var 18 år,  før hun tok lærerutdanningen i Bergen, jobbet hun som «erstatningslærer» ved en en skole på Napp i Lofoten. 

– Da jeg var i Lofoten, var det bare én av åtte som var utdannet og kvalifisert for jobben,  og det var rektor, humrer Limstrand.

Mye har endret seg siden 1964. Likevel frykter Limstrand for landsdelen. Med lave søkertall til lærerutdanningene, er hun igjen bekymret for at Nord-Norge kommer til å måtte ta til takke med for mange lærere uten utdannelse. 

– Det har vært litt vondt å tenke på at svært mange barn i Distrikts-Norge måtte ta til takke med erstatningslærere. I tillegg måtte elevene skifte lærere stort sett hvert eneste år. Det hørte til sjeldenhetene at de fikk en lærer som hadde lærerutdanning, skriver hun i et leserinnlegg til Utdanningsnytt.

– Myre har vært kjempeheldig. Jeg håper de blir værende i Vesterålen!

Skal utforske Nord-Norge

Når høststormene snart banker på døra, er det godt å være tre. De kjører til og fra jobb i den røde varebilen deres, lager måltider sammen og har alltid noen å diskutere jobb med.

– Det hadde kanskje vært litt skumlere å dra opp hit alene, sier Jenny.

Selv om hun har bodd i Oslo i mange år, var hun godt forberedt på hva det ville innebære å bo på et tettsted med i overkant av 2000 innbyggere.

Blant annet må man være mer selvforsynt.

– Jeg er fra et sted der vi kun hadde kafé på sommeren og i helgene, så det var jeg egentlig veldig forberedt på. Det er ikke noe Foodora her, akkurat.

Et mindre sted har mange fordeler, mener hun. 

– Man merker veldig godt at folk vil at vi skal trives her. De er hjelpsomme og kommer med mye tips, og er på tilbudssiden.

Når jentene kommer hjem fra jobb, finner de fort roen. I huset som de har leid, ser de fjell fra alle kanter. I stuen står inventar fra utleier. Furu, blondegardiner og stressless-stoler. Det gir hyttetur-vibber.

– Og når man er på hyttetur, åpner man seg opp og blir ekstra godt kjent, mener Guro.

Nå gleder de seg til å oppleve flere årstider i nord sammen, etter en sommer som går inn i historiebøkene med varmerekorder og tropenetter.

– Vi har hørt mye forskjellig om vinteren her. Noen sier det er mørkt og kaldt, andre sier det er fantastisk lys på himmelen og koselig inne, så vi er veldig spente, sier Jenny.

Myre blir en base for å utforske Nord-Norge, og de har allerede lagt mange planer for høsten. Blant annet standup-show i «storbyen» Harstad, og festival på Sortland.

– Siden det ikke skjer noe hver dag, så gleder vi oss liksom litt ekstra mye til de tingene vi skal, avslutter Emilie.