– Lave søkertall til lærerutdanningene er et tydelig tegn på at det må satses mer

Hele 79 studiesteder har ikke fått fylt opp plassene på lærer- og barnehagelærerutdanningene. Det viser fredagens ferske oversikt fra Samordnet opptak. Denne helgen blir restplasser på disse studiene søkbare. Til noen av studiene er det mulig å søke gjennom Samordnet opptak.  Til andre studier må man søke direkte til studiestedet.

I Utdanningsforbundet er det stor bekymring for at rekrutteringen av kvalifiserte lærere og barnehagelærere fortsatt ikke er god nok. Allerede i april 2024 viste søkertallene at det har gått fra vondt til verre de siste årene. Fra toppåret i 2019 har søkertallene sunket med 42 prosent, viser tall fra Samordnet opptak. 

Må sikre et givende arbeidsmiljø

Utdanningsnytt har spurt Maja Henriette Jensvoll, medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet, om hva hun mener om tallet på ledige plasser på barnehagelærer- og lærerutdanningene.

 – Tallene gjenspeiler akkurat det vi er bekymret for. Læreryrket i skole og barnehage oppfattes ikke som et attraktivt yrke for unge mennesker som skal velge utdanning i dag. De vurderer både lønns- og arbeidsvilkår, fleksibilitet og jobbtilfredshet før de bestemmer seg for studier og yrkesvalg. Dette betyr at det som blir viktig framover, er å jobbe for at lærere i skoler og i barnehager får et godt, trygt og givende arbeidsmiljø og en lønn som reflekterer utdanningen de har gjennomført. Det er det som vil rekruttere nye lærere, sier Jensvoll.

 – Restplasser kan søkes fra og med denne helgen. Hva er ditt råd til unge som vurderer å søke?

– Å være lærer i barnehage og skole er en fantastisk fin jobb. Det er givende å jobbe med barn og unges utvikling og læring. Samtidig må de som søker på grunnlag av unntaksbestemmelsene, vite at det vil kreve ekstra arbeid å jobbe seg opp på det nivået som kreves for å bli en god lærer.

 – Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT) er blant studiestedene som tester ut en ordning med å lempe på inntakskravene til lærerutdanningene ved at det ikke lenger kreves minimum 4 i norsk eller minimum 3 i matematikk. Kan det hjelpe?

 – Det er vanskelig å si hvor stor effekt senking av kravene vil ha. Det viktige er at de studentene som kommer inn på dette grunnlaget, får den ekstra oppfølgingen som lærerutdanningene har lovet dem, slik at de kan jobbe seg opp til det nivået som kreves i lærerutdanningene, svarer Jensvoll.

Stor emosjonell belastning

 – Hvilke tiltak bør myndighetene iverksette for å motvirke mangel på barnehagelærere og lærere?

 – De viktigste tiltakene vil være å bedre arbeidsvilkårene for lærere i skole og barnehage. Flere undersøkelser de siste årene har vist at emosjonell belastning, vold og trusler gjør det svært utfordrende å være lærer. Potensielle søkere til lærerutdanningene får med seg dette, og det er noe vi må få orden på. Elever med behov for tett oppfølging må få det, slik at læringssituasjonen blir bedre for alle elevene i en klasse. I tillegg må den enkelte lærer følges opp med tanke på vanskelige situasjoner som oppstår. Elever må også  kunne få oppfølging av for eksempel helse, og  laget rundt lærere og elever må styrkes. Problemene vi opplever i skolen speiler også resten av samfunnet, noe som gjør at utfordringene vi opplever ikke kan løses av lærerne og skolen alene, sier hun.

Tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) undertegnet i august 2023 en avtale med KS og lærerorganisasjonene om ny strategi for å bedre rekrutteringen til lærer- og barnehagelæreryrket.

– Har strategien hatt effekt?

 – Det er for tidlig å si om strategien har hatt noen effekt, men den poengterer viktige satsingsområder, og vi mener at det er avgjørende nå å følge opp det som partene er blitt enige om. Samtidig ser vi at en mager kommuneøkonomi gjør dette vanskelig for kommunene. Som samfunn har vi ikke råd til å gjøre skolene til en salderingspost. Når så få vil bli lærere, er det et tydelig signal på at her må det satses mer, ikke mindre, fastslår Jensvoll.