Rekrutteringssvikt ved lærerutdanningene kan få økonomiske konsekvenser, sier lærerdekan Morten Ørbeck ved Høgskolen i Innlandet til Khrono.
Ill.foto: Gorm Kallestad / NTB
Lærerutdanningene kan tape 600 millioner kroner årlig
Svak rekruttering til lærerutdanningene vil få økonomiske konsekvenser og kan føre til et årlig inntektstap på 600 millioner kroner, ifølge lærerdekan.
– Hadde utdanningene klart å fylle alle plassene, ville det generert 1,9 milliarder kroner i resultatbaserte inntekter. Gitt at 35 prosent av plassene fortsetter å stå tomme i årene framover, vil dette gi et årlig inntektstap på 600 millioner kroner i fullskala virkning, sier lærerdekan Morten Ørbeck ved Høgskolen i Innlandet til Khrono.
– Med en slik reduksjon i bevilgningene fra departementet vil det være umulig å realisere målene i den nye lærerrekrutteringsstrategien , herunder at det skal være tilgjengelige lærerutdanninger med et bredt fagtilbud over hele landet, sier han.
En viktig del av finansieringen av høyere utdanning kommer gjennom resultatbasert bevilgning. Denne er beregnet ut fra hvor mange studiepoeng utdanningen leverer og hvor mange ferdige kandidater man får ut fra utdanningen, skriver avisa.
Det var planlagt 7949 studieplasser på lærerutdanningene i 2023, men bare 5174 møtte opp og påbegynte utdanningen. Oppmøtet i 2020 var 8004.
Ørbeck forklarer at reduksjonen i antall søkere og oppmøtte i liten grad har slått ut på inntektene hittil, men at inntektstapet kommer fra neste år og framover.
(©NTB)
christian.tycho.castberg@ntb.no