klasserom lærer elever lærerstudent

Bare to lærerutdanningstyper kan vise til oppgang i søkertallene

Litt flere vil bli yrkesfaglærere og litt flere velger ny femårig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Det viser et ferskt notat fra Samordna opptak.

Publisert Sist oppdatert

 Samordna opptak har laget et eget dynamisk notat der de oppsummerer hvordan det går med søkningen til de ulike lærerutdanningene. Notatet viser stort sett nedgang i tallet på søkere som har lærerutdanning som sitt førstevalg. Men med to unntak. Det er litt flere søkere til yrkesfaglærerutdanningene og litt flere søkere til ny femårig lærerutdanning i praktisk-estetiske fag. 

Tallet på førstevalgssøkere til grunnskolelærerutdanningene for 1. til 7. trinn har variert det siste tiåret. I 2015 gikk tallet på  førstevalgssøkere til grunnskolelærerutdanningene ned. Deretter steg tallet på førstevalgssøkere noe de neste par årene. Så kom det nok en nedgang og deretter en oppgang i 2022. Det viser de ferskeste tallene fra Samordna opptak som ble lagt fram torsdag.

Tallet på søkere som har fått tilbud om plass på grunnskolelærerutdanningen 1 -7, har sunket jevnt og trutt helt siden 2019, med en noe skarpere nedgang fra 2022. Nedgangen fra 2019 til 2024 er på omtrent 32 prosent. I 2024 er det i underkant av en søker per planlagte studieplass.

Færre vil bli lærere på mellom- og ungdomstrinnet

Talllet på førstevalgssøkere til grunnskolelærerutdanningene for 5. til 10. trinn varierer også. Men den overordnede trenden er en skarp nedgang over tid. Toppnoteringen i 2018 viste at disse utdanningene hadde  2779 førstevalgssøkere. I 2024 hadde tallet sunket til 1092 førstevalgssøkere.

Både antall førstevalgssøkere (1271) og søkere med tilbud (1281) falt under tallet for planlagte studieplasser i 2023. Trenden fortsetter i 2024, med færre søkere enn planlagte studieplass (0,7).

 Søkning til lektorutdanningene nesten halvert

Opptakstallene til lektorutdanningen for 8. til 13. trinn viser at tallet på førstevalgssøkere har sunket jevnt over tid. Fra 2018 til 2024 sank antallet fra 2627 til 1479, en nedgang på nesten 44 prosent.

Tallet på søkere med tilbud om studieplass på lektorutdanningene har også falt jevnt, fra 1986 søkere i 2019 til 1413 søkere i 2024. Men her er trenden ikke like skarp. Nedgangen er på rundt 29 prosent.

Men tallet på søkere med tilbud om studieplass på lektoreutdanningene har ikke falt under tallet på planlagte studieplasser. I 2024 er det 1,2 tilbud per planlagte studieplass.

Størst nedgang på barnehagelærerutdanningene

Tallet på førstevalgssøkere til barnehagelærerutdanningene har også sunket jevnt over tid. Nedgangen startet i 2019. Da var tallet på førstevalgssøkere 4610. Fra 2019 til 2024 er det en nedgang på omtrent 45 prosent, skriver Samordna opptak.

Nye opptakskrav

Fra og med opptaket 2022 ble det innført et nytt alternativ i det spesielle opptakskravet til grunnskolelærer og 5-årig lektorutdanning. Det nye kravet er:

Gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) og minst 40 skolepoeng

For søkere som ikke dekker kravet om minst 40 skolepoeng, gjelder fortsatt følgende krav; gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer) og minst 35 skolepoeng

Antallet søkere med tilbud har også falt over tid. Særlig alvorlig ble det fra 2021. Mellom 2021 og 2024 falt antall søkere med tilbud med nesten 43 prosent – fra 4928 til 2823, viser oversikten.

Også fra 2023 til 2024 har tallet på førstevalgssøkere til barnehagelærerutdanningene falt betraktelig. I 2024 er det flere planlagte studieplasser enn søkere.

Flere vil bli yrkesfaglærere

Lærerutdanningene omfatter:

  • Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (GLU 1–7)
  • Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (GLU 5–10)
  • Lektorutdanning for trinn 8-13 (LEKTOR 8–13)
  • Barnehagelærerutdanning (BHGLÆRER)
  • Yrkesfaglærer (YFAGLÆRER)
  • Lærer i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 (LUPE 1-13)
  • Lærer – annet (omfatter to studier: trafikklærerutdanningene ved Nord universitet og OsloMet – storbyuniversitet og Lærerutdanning for tospråklige ved Universitetet i Agder.  Utdanningstypen ble avlyst i år.

Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) gjøres lokalt ved lærestedene, og ikke gjennom Samordna opptak.

I 2021 kom en ny lærerutdanning; “Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13” (LUPE1-13)

Yrkesfaglærerutdanningene utgjør en svært liten del av lærerutdanningene – kun 4,5 prosent av søkerne med tilbud innenfor utdanningsområdet tilhører yrkesfaglærerutdanningene.

Men her er det en økning både i planlagte studieplasser, førstevalgssøkere, og søkere med tilbud innenfor denne utdanningstypen i 2024, sammenlignet med året før. Samordna opptak tror imidlertid at oppgangen skyldes en retur til tidligere nivå etter en midlertidig nedgang i 2023.

Liten oppgang innen praktiske og estetiske fag 

Utdanningstypen «faglærerutdanning» var en treårig lærerutdanning som kvalifiserer for undervisning på trinn 1. til 13. trinn. Utdanningen er nå avviklet og erstattet av en femårig  lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1- 13. Utdanningen gir undervisningskompetanse i inntil tre fag på trinnene 1-13.

I 2023 hadde alle som tilbyr lærerutdanning i praktiske og estetiske fag gått over til den femårige utdanningen. Det var et tydelig fall i antallet førstevalgssøkere etter innføringen av den femårige utdanningen i 2021.

Men i 2024 snur utviklingen, og viser en liten oppgang sammenlignet med 2023, fra 377 til 400 førstevalgssøkere.  Antallet planlagte studieplasser har holdt seg forholdsvis stabilt. 

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS