Ill. foto: Ole Martin Wold
Ei blanding av bokmål og nynorsk er trass alt betre enn berre bokmål
Debatt: Elevane skal møte og lære både bokmål og nynorsk, og meir eksponering vil auke forståinga og betre haldningane til det minst brukte språket.
Regjeringa ville at fylkeskommunane skulle påleggje lærarar i
vidaregåande opplæring kva språk dei skulle drive opplæring på. No er endringa
sett på pause, og lærarane kan halde fram med å bestemme sjølve. Det er bra for
nynorsken veldig mange stader.
Etter den nye opplæringslova som trer i kraft 1. august, skal alle
fylkeskommunar vedta om opplæringsspråket er bokmål eller nynorsk. Dette er
lovteksten som påverkar kva språk det er læraren skal bruke i klasserommet. Med
andre ord, kva språk eleven møter mest i klasserommet. Nyleg kom forskrifta til
lova.
Der skriv departementet at fylkeskommunane ikkje treng å rette seg etter
paragrafen om opplæringsspråk før i 2026. Altså får ein halde fram med den
same språklege styringa av vidaregåande skule som den vi er kjende med frå før.
Det gjev oss til tid til å arbeide politisk for å endre lova. Det er vanskeleg
å lese dette på nokon annan måte enn at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
ser at endringa kom brått, umotivert og utan at styresmaktene såg konsekvensane. I Vestland har lovendringa skapt bølgjer. Det har vore politisk umogleg for
fylkestinget å vedta nynorsk som opplæringsspråk for dei vidaregåande skulane i
Bergen, men like fullt vanskeleg å gå for bokmål.
Vestland er eit nynorskfylke,
og det bur og arbeider mange lærarar i Bergen som i dag skriv nynorsk på tavla
og i kommunikasjon med elevar og føresette. Det er viktig for både
nynorskelevane og bokmålselevane i Bergen at dei får sjå og møte nynorsk i
løpet av skulekvardagen.
Dersom alle lærarane i bergensskulen hadde blitt
tvinga til å undervise på bokmål, ville dei vidaregåande skulane i Bergen blitt
kjemisk frie for nynorsk.
Slike konsekvensar kan ein sjå for seg også i andre fylke, og det er bra at
styresmaktene no langt på veg gjev Noregs Mållag rett. Lova bør vere som i dag:
Lærarane i den vidaregåande skulen bør sjølve få velje om dei vil undervise på
nynorsk eller bokmål. Det beste ville sjølvsagt vore om alle brukte nynorsk. Elevane skal møte og
lære både bokmål og nynorsk, og meir eksponering vil auke forståinga og betre
haldningane til det minst brukte språket.
Lærarane skal vere kvalifiserte til å
drive opplæring i og på nynorsk. Men dersom bokmål blir valt, vil mange elevar
risikere å møte mindre nynorsk. Det går ikkje. Difor
er det bra Kari Nessa
Nordtun set saka på vent. Eg trur ho brukar pausen godt, og endrar lova tilbake
til slik ho var. Ei blanding av bokmål og nynorsk er trass alt betre enn berre
bokmål.