Geir Olsen

Påbygg er elefanten i rommet

Debatt: – For mange tar påbygg, taperen er yrkesfag og i mange tilfeller eleven.

Petter Hagen Rådgiver ved Skien videregående skole, podkastvert for podkasten Utdanningspodden

Publisert 14.02.2025 - 12:15 Sist oppdatert 14.02.2025 - 12:31

Nylig kom det en pressemelding fra regjeringen som viste at flere velger yrkesfag enn studieforberedende i sitt første år på videregående skole. Det er to programområder som skiller seg ut med størst økning: helse og oppvekst, og teknologi og industrifag. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er selvsagt glad for tallene og uttaler:

«– Veldig bra. Vi trenger flere dyktige og dedikerte fagarbeidere for å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss. Derfor gjennomfører vi et kraftig løft for yrkesfagene, og det ser vi resultater av.»

Trist utvikling

Det er naturlig nok ikke vanskelig å la seg begeistre over tallene, men de skjuler dessverre en trist utvikling. Saken er nemlig den at for å få flere dedikerte fagarbeidere må elevene gjennomføre to år i skole og to år som lærling slik at de kan kvalifisere seg til en fagprøve for å få et fagbrev. Det er her problemene starter. Mange elever velger nemlig ikke å ta fagbrev. Det virker umiddelbart litt rart, at man som elev på et yrkesfaglig programområde ikke velger å tilegne seg kompetansen man trenger for å kunne starte som eksempelvis helsefagarbeider. Men det er dessverre realiteten. For å illustrere problemet er det viktig å se på tallene.

For det første vet vi at andelen som har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram i løpet av fem-seks år er rundt 71 prosent. For det andre vet vi at av de elevene som begynner på yrkesfag, velger 23 prosent påbygg etter vg2. Og for det tredje vet vi at strykprosenten på påbygg er skyhøy og fører til et ufullstendig vitnemål med strykkarakterer. Vi vet også at det er helse- og oppvekst som har den største andelen elever som går fra vg2 til påbygg og generell studiekompetanse. Der velger vanvittige 43 prosent av elevene påbygg etter vg2. For teknologi- og industrifag var andelen bare 5 prosent. Ifølge Utdanningsspeilet (2022) tok så mange som 7800 elever påbygg til generell studiekompetanse etter vg2. Antall elever som ikke ender med et fagbrev er med andre ord sjokkerende høyt[2].

Elefanten i rommet

Påbygg er elefanten i rommet. Påbygg ble innført som en generell ordning fra starten av skoleåret 1996-1997. Da var søkertallene relativt beskjedne med om lag 1700 elever. Så økte andelen årlig. Skoleåret 2012-2013 var et virkelig horribelt år. Da søkte så mange som 15 214 elever påbygg, noe som på den tiden utgjorde omtrent halvparten som opprinnelig begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram (Prop. 68 L (2013–2014) - regjeringen.no).

Siden den gang tallene omtrent halvert, men er allikevel svært høye. Vi er nå ved kjernen av problemet. Påbygg er yrkesfagenes største fiende. Undersøkelser har vist at mange elever tar sikte på å begynne på yrkesfag, men å avslutte med generell studiekompetanse.

Når samfunnet vårt mangler folk med fagkompetanse som eksempelvis helsefagarbeidere, er ikke løsningen å la elever spekulere i en «enklere» vei til studiekompetanse ved å ta opp plassene til elever som faktisk kunne ønske seg et fagbrev. Det undergraver hele intensjonen med yrkesfag, nemlig å utdanne det kunnskapsministeren omtaler som dyktige og dedikerte fagarbeidere.

Kunnskapsministeren burde heller begrense muligheten til å velge påbygg, og la det være et tilbud kun til elever som har fullført og bestått sin fagprøve. Ved å kun ha muligheten til å velge påbygg i et 5 år vil man sikre at flere oppnår mestring og gode opplevelser ved å være lærlinger i arbeidslivet. Og viktigst av alt, å sikre at de som faktisk ønsker å ta et fagbrev får muligheten til det.

Men hva med de elevene som hverken vil ha fagbrev eller gå den mer teoretiske veien gjennom 3 år på studieforberedende? Hva skal disse eleven gjøre dersom påbygg kun blir tilgjengelig med et fagbrev? En løsning som hadde vært langt bedre, er å opprette et eget utdanningsprogram som blander praktiske og mer teoretiske fag. La oss kalle det et slags «studieforberedende light», hvor man ikke kan ta fordypning, men i tillegg til fellesfag ha programfag som er mer praktiske.

Det er derfor lite å juble for så lenge påbygg fortsette å bremse andelen dyktige og dedikerte fagarbeidere som samfunnet vårt er kritisk avhengig av. Det er absurd at så mange som begynner på yrkesfag aldri ender opp med fagbrev når samfunnet roper etter kvalifisert arbeidskraft. Like absurd er det at yrkesfag har blitt en snarvei til studiekompetanse.