Setter av egne plasser til gutta på lærerutdanningene

– Hovedgrunnen til dårlig rekruttering av menn til lærerutdanningen nå er at vi har hatt få menn i læreryrket over tid. Kjønnsbalansen i yrket blir reprodusert, sier Oddmund Hoel (Sp) til Klassekampen. 

Tallet på menn som vil bli lærere i grunnskolen, har falt med 57 prosent på fem år, viser tall for utdanningene. 

Omtrent 25 prosent av de ansatte i grunnskolen er nå menn. 

Det vil Hoel, som er minister for forskning og høyere utdanning, gjøre noe med. 

Sikrer gutta plass

Onsdag skal stortinget diskutere regjeringens stortingsmelding om opptak til høyere utdanning. 

Der er det foreslått flere tiltak for å bedre kjønnsbalansen i kjønnsdelte utdanninger, som lærerutdanningen. Et av dem er å erstatte dagens kjønnspoeng med en kvotesystem. 

– Uten mannlige lærere møter ikke gutter mannlige forbilder og omsorgspersoner i skolen. Det er særlig uheldig for gutter som er i faresonen for å falle ut av utdanning, sier Hoel til Klassekampen.

Kvotene skal være kjønnsnøytrale, men vil sikre at plasser på utdanningen holdes av til det underrepresenterte kjønnet. 

Kunnskapsdepartementet opplyser til Utdanningsnytt at kjønnsnøytrale kvoter innebærer at det skal være en kvote for hvert kjønn som fylles opp med henholdsvis gutter og jenter først, og at resten av plassene fylles i henhold til vanlige rangering. 

Bruken av kvoter vil i praksis få betydning for søkere av det underrepresenterte kjønnet på det aktuelle studiet, men kvoten vil være kjønnsnøytral og vil sikre et minimum av representasjon av begge kjønn. Eventuelle karakterkrav vil gjelde selv om det er kvote, opplyser departementet. 

Ingen sammenheng mellom lærerens kjønn og resultater

I intervjuet med Klassekampen sier Hoel at han tror mangelen på mannlige lærere er en del av forklaringen på det økende skillet mellom gutter og jenter i skolen. 

En studie fra Nova (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) i 2009 viste imidlertid at det ikke var noen sammenheng mellom lærerens kjønn og resultatene. 

Forsker Anders Bakken fant at 10.-klasseelever gjorde det bedre på eksamen på skoler med mange kvinnelige lærere, men at dette skyldes elevenes sosiale bakgrunn. Det var nemlig flere elever med høyt utdanna foreldre på skoler med mange kvinnelige lærere.

– Dermed ble konklusjonen at det ikke var noen sammenheng mellom lærernes kjønn og skoleresultater. Det viktigste er at læreren er god, ikke hvilket kjønn han eller hun har, sa Bakken til Utdanningsnytt i en reportasje i 2018.

Han påpekte imidlertid at det kan være viktig å ha menn i skolen som mannlige forbilder for guttene, av trivselsgrunner og for arbeidsmiljøet blant de ansatte.

Også Stoltenberg-utvalget, som samlet kunnskap om hvorfor kjønnsforskjellene i skolen oppstår, skrev i sin rapport fra 2019 at  det ikke er noe som tyder på at kvinnelige lærere er bedre for jenter og mannlige lærere er bedre for gutter.