Sju råd for å gjøre skolen til en tryggere arbeidsplass

Siden høsten 2023 har Arbeidstilsynet besøkt rundt 40 kommuner med seminar om hvordan skolene kan forebygge og håndtere vold og trusler. Vi har veiledet skoleeiere, rektorer, tillitsvalgte og verneombud om temaet - funksjoner som spiller viktige roller i arbeidsmiljøet på skolene.

Møter med over 1000 skoleansatte har gjort inntrykk. Mange føler seg maktesløse når arbeidsdager preges av stygge ord, spytting, slag og sparking. De opplever at elevene som utøver vold blir stadig yngre. Og at vold og truende tilnærmelser er blitt så vanlig at de ikke tar seg tid til å melde det inn som avvik.

Flere skoleansatte uttrykker at de setter elevenes sikkerhet foran sin egen. At de opplever det som viktigtigere å skåne medelever og den utagerende eleven enn seg selv. Og at det har avfunnet seg med at det kan være både ubehagelig og utrygt å gå på jobb når de arbeider tett på barn og unge.

Slik skal det ikke være. Klasserommet og skolegården skal være trygge for elevene, men også for alle voksne som jobber der.

Det er arbeidsgiver som har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle områder. Dette betyr ikke at alle vold- og trusselhendelser i skolen kan forebygges eller fjernes helt. Det betyr at arbeidet skal risikovurderes og at det skal settes inn preventive tiltak så langt det lar seg gjøre.

Blir ansatte likevel utsatt for vold eller trusler på jobb, skal de følges opp på en god måte, både med tanke på fysisk og psykisk helse. Ansatte skal ikke stå alene med utfordringene. Tvert om – det skal finnes gode rutiner og sikringsmekanismer. Og alle skoleansatte skal oppleve solid støtte fra skoleeier, ledelse og kolleger.

Hvordan kan skoleeiere og skoleledelse jobbe godt med forebygging og håndtering av vold og trusler i 2025?

Dette er Arbeidstilsynets sju råd

• Skoleeier må anerkjenne problemet. Arbeidsmiljøloven stiller klare krav om at arbeidstakere, så langt det er mulig, skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger på arbeidsplassen. Dette innebærer også en tydelig erkjennelse av arbeidsgiveransvaret som ligger hos kommunen eller fylkeskommunen. Som arbeidsgiver har skoleeier det overordnede ansvaret for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, både fysisk og psykisk.
• Få på plass verktøy og systemer. Kommunen eller fylkeskommunen må sikre at skolene har gode verktøy og ressurser til å kartlegge og risikovurdere vold og trusler. Skoleeier må gi nødvendig bistand, legge til rette for rapportering og sikre bruk av bedriftshelsetjenesten. Resultater av kartlegging, risikovurdering og tiltak bør etterspørres jevnlig av skoleeiere.
• Løft blikket sammen. Løft problemstillingen fra enkeltelever og enkeltansatte. Vold og trusler må håndteres som et arbeidsmiljøproblem det jobbes kontinuerlig med gjennom året. Få oversikt over hvor og når volds- og trusselepisoder skjer, og vurder særlig forhold som alenearbeid, bemanning og kompetanse. Det er avgjørende at rektor får på plass et samarbeid med tillitsvalgte og verneombud.
• Tren. Opplæring og øvelse er avgjørende for hvordan vold og trusler håndteres. Skoleeier må sørge for nødvendig opplæring og øvelser, og bistå skoleledelsen i å vurdere hvilke opplærings- og øvelsesbehov de ansatte har. Tryggere voksne gir tryggere barn og flere situasjoner kan dempes eller avverges helt med hjelp av god opplæring og praktisk øving.
• Få inn og følg opp avvik: Sørg for at alle avvik registreres. Vold og trusler er mer enn de mest alvorlige hendelsene som slåsskamper eller knivangrep. Skaff også oversikt over de «mindre» hendelsene som lugging, sparking, spytting og skjellsord. Dette er forhold som kan bli svært belastende å stå i over tid. Skoleeier må sørge for at alle avviksmeldinger blir fulgt opp. Ansatte utsatt for vold eller trusler skal få systematisk oppfølging av både fysisk og psykisk helse.
• Fordel belastning. Ikke alle situasjoner kan unngås helt, så diskuter hvordan belastningen kan fordeles. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for organisering og fordeling av arbeidet, men medvirkning er viktig.
• Snakk om det. Snakk om temaet på skolen. Her kan både rektor, tillitsvalgte og verneombud bidra. Åpenhet og anerkjennelse kan dempe opplevelser av utilstrekkelighet. Nærmeste leder må gi støtte og oppfølging til ansatte både i hverdagen og når det stormer. Snakk om grenseganger mellom kravene som stilles i opplæringsloven og arbeidsmiljøloven, og sørg for at de ansatte kjenner til at lovverkene er likestilte.

Godt skoleår!