Unio fikk ikke støtte i Stortinget

Tirsdag debatterte Stortinget regjeringens bruk av tvungen lønnsnemd i årets hovedtariffoppgjør i staten. 

Tvisten som ledet til streik var mellom Unio og Akademikerne på arbeidstakersiden og staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet på arbeidsgiversiden.

Samtlige partier på Stortinget stilte seg tirsdag bak at det var riktig av regjeringen å gripe inn i streikene med bruk av tvungen lønnsnemnd.

Lov om tvungen lønnsnemmd i de to tvistene ble dermed enstemmig vedtatt. 

Samtidig debatterte Stortinget Unios forslag om å endre Rikslønnsnemndas sammensetning og hvor vidt Unio, Akademikerne, LO og YS bør tilbake på én statlig avtale, slik LO vil. 

Debatten viste at det er flertall for at Rikslønnsnemndas sammensetning ikke endres, samt et ønske om at arbeidstakerorganisasjonene skal tilbake til én avtale.

Frp støttet Unio

Da Akademikerne og Unio gikk til streik, fikk de kritikk fra LO-leder Peggy Hessen Følsvik, og ble kalt usolidariske. I etterkant av konflikten har det oppstått en debatt knyttet til Rikslønnsnemndas sammensetning, til LOs bånd til regjeringen og til LOs innflytelse i nemnda.

Fremskrittspartiet fremmet et eget mindretallsforslag. Men i Stortinget var det kun Fremskrittspartiet, Venstre og Pasientfokus som støttet Unios krav til oppnevnelse av en nøytral nemnd.

– Dette er en politisk skapt konflikt mellom staten og to organisasjoner på arbeidstakersiden, grunnet LOs ønske om å frata disse organisasjonene deres egne tariffavtaler. Det er uheldig med en slik sammenkobling av det politiske nivået og en organisasjon. Det blir ofte kalt et samrøre og det er det man ser i denne saken, sa  Dagfinn Henrik Olsen (Frp) da han la frem forslaget. 

Han viste samtidig til resultatet av uravstemningen i LO Stat som ble offentliggjort denne uken.

– I LO Stat sa 3 av 4 medlemmer nei til den inngåtte avtalen partene forhandlet fram med staten. Men LOs styre vil likevel ikke etterkomme medlemmenes ønske om en streik. Det viser at her er det noen som har en annen agenda enn å ivareta medlemsmassen sin, sa Olsen og la til:

– Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre en upartisk Rikslønnsnemnd. For her er det ingen tvil om at det sitter noen rundt bordet med en påvirkningskraft som ikke er nøytral.

– Skadelig å endre sammensetning

Saksordfører, Høyres Henrik Asheim, begrunnet hvorfor Høyre ikke støtter Unio og Frp.

– Høyre har tillit til det norske forhandlingssystemet og den prosessen Rikslønnsnemnda fører i slike saker. Det ville være svært skadelig dersom Stortinget skulle begynne å endre sammensetning av nemnda begrunnet i konkrete og pågående saker. Da vil det kunne skape presedens også fremover og dermed kunne true hele denne viktige mekanismen i lønnsdannelsen i Norge. Derfor kommer Høyre til å stemme mot forslaget, sa Asheim.

Han kom likevel med en tydelig oppfordring: 

– Tilbakemeldingen fra Unio er alvorlig, og den må tas på alvor. Når en stor så arbeidstakerorganisasjon uttrykker at de ikke er sikre på en rettferdig behandling i Rikslønnsnemnda, så bør det bekymre alle arbeidslivets parter og det politiske Norge. Derfor mener Høyre at det er svært viktig at dette adresseres etter at denne tvisten er avgjort i nemnden, sa han. 

Vil ha én avtale

Fra talerstolen argumenterte regjeringspartiene, samt SV og Rødt, for at Rikslønnsnemndas sammensetning ikke bør endres og for at det bør være én tariffavtale i staten. Begrunnelsen for det siste, er lik lønn for likt arbeid - uavhengig av hvilken fagorganisasjon du er med i. 

– I Kommunalkomiteens innstilling fra juni 2022 ble det gjort et viktig vedtak, som Senterpartiet stilte seg bak. Der står det at Stortinget ber regjeringen starte et arbeid for å oppnå likelydende hovedtariffavtaler i staten til hovedoppgjøret i 2024. Vi er veldig fornøyde med at det nå ser ut til å bli virkelighet, sa Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.

Røds stortingsrepresentant  Mímir Kristjánsson sa at han syntes årets tariffoppgjør i staten var en vanskelig sak å ha meninger om og ta stilling til.

– Det er legitime hensyn på begge sider og det er lett å forstå den høye temperaturen som har oppstått både fra LOs side og fra Unios og Akademikernes side, sa Kristjánsson. 

Men han var klar på at Rødt stiller seg bak dem som ønsker én avtale i staten. 

Derimot støttet han Unio i at bruken av tvungen lønnsnemnd bør ses på. Kristjánsson sa:

– Vi frykter at store grupper av ansatte i offentlig sektor i praksis ikke har reell streikerett. Derfor har Rødt tidligere foreslått en gjennomgang av systemet for bruk av tvungen lønnsnemnd for å se om det som Unio har pekt på reelt, nemlig at streikeretten for noen er begrensa. Men vi støtter tvungen lønnsnemnd i dette tilfellet.

Støtter bruken av tvungen lønnsnemnd

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) sa at også SV over tid har hatt et kritisk blikk på bruken av tvungen lønnsnemnd. Men partiet støtter bruken i årets tariffoppgjør i staten. 

 Stortingsrepresentant Bjørnar Skjæran fra Arbeiderpartiet sa at streikeretten er grunnleggende.

– At det ikke er strid om streikeretten i Norge, har sin bakgrunn i en felles anerkjennelse mellom partene og aksept ellers i samfunnet for at staten skal ha mulighet til å gripe inn dersom liv og helse er i fare eller det er fare for alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Bakgrunnen for at Stortinget i dag behandler denne lovproposisjonen, er at det i dette tilfellet dessverre var nødvendig å gripe inn.

Skjæran var klar på at samfunnet vanligvis må tåle konsekvensene av en streik. Men partene, som gjennomfører forhandlingene har også et ansvar for at streik gjennomføres på en måte som ikke medfører fare for liv og helse, eller for alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Statens ansvar er å sikre innbyggenes trygghet og sikkerhet, understreket han.

– Det framgår av proposisjonen at Akademikernes varslede opptrapping av streiken ville sette nasjonal sikkerhetsmyndighet ut av stand til å ivareta sine kritiske oppgaver på en forsvarlig måte. Unios opptrapping ville ført til et bortfall av helikoptertjenester og en svekkelse av politiets grensekontroll. Lønnsnemnd var derfor viktig og nødvendig og det er bra at det er bred politisk enighet om det i Stortinget, sa Skjæran.

Statsråd Tonje Brenna avsluttet debatten med å takke et samlet Storting for støtten til at lov om tvungen lønnsnemd ble enstemmig vedtatt.