Det er stappfullt i andre etasje i et restaurantlokale under Arendalsuka. NHO hadde nok en gang trommet sammen til debatten: «Vil en mer praktisk grunnskole få flere til å velge yrkesfag?».

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, sto i det samme lokalet for to år siden og snakket om samme tema.

Nå lover kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at ungdomsmeldingen skal komme i høst og at den vil inneholde forslag som skal gjøre grunnskolen mer praktisk.

I 2022 sa Kaltenborn at deres bedrifter mangler lærlinger, i år gjentok hun budskapet. 

Hennes medlemsbedrifter representerer bransjer som frisør og velvære, renhold, kantine, eiendomsdrift, dagligvarer og detaljhandel. I tillegg kommer sikkerhetsbransjen og vektertjenester, samt attføringsbedrifter som driver arbeidstrening for NAV. Og dessuten bemannings- og rekrutteringsbransjen.

Samtidig viser ferske tall fra NAV at 111.000 unge mellom 20 og 29 år står utenfor arbeidslivet.

En annen som også sto i det samme lokalet for to år siden, var stortingsrepresentant Øystein Mathisen (Ap). Han sa seg allerede den gang enig i behovet for en reform som vil gjøre grunnskolen mer praktisk og variert. Han pekte på at to av ti elever ikke fullfører videregående opplæring.

Mathisen sa: «Disse elevene når vi bedre når vi begynner i grunnskolen. For på ungdomstrinnet faller motivasjonen, særlig for gutter. Teoretiseringen av skolen ser ut til å ha ført til at gutter sliter mer enn jenter.»

Mathisen minnet om regjeringens mål om en tillitsreform. Den skulle gi skoleledere og lærere mer tid til å drive med faglig utviklingsarbeid i skolen. Men slik har det ikke blitt. En fersk undersøkelse Skolelederforbundet la fram under årets Arendalsuke, viser akkurat det. 

Forsinket stortingsmelding

For to år siden sa Mathisen: «Kanskje burde stortingsmeldingen ikke bare handle om ungdomsskolen, men om hele ungdomstiden? For både det som skjer på skolen og det som skjer utenfor, påvirker eleven. Skolen kan ikke løse alle problemer. Derfor ser vi bredt på arbeidet og involverer også andre departementer, blant annet Helse- og omsorgsdepartementet.»

Og slik ble det. 

Dette er en av årsakene til at regjeringens ungdomsmelding har latt vente på seg.

Mathisen fikk spørsmål om det i stortingsmeldingen vil komme forslag om flere timer til praktiske fag. Han svarte at han personlig er for flere timer, samt et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, styrking av rådgivningstjenesten og tilbud om etter- og videreutdanning for lærere. 

NHO forventer ny politikk

Kaltenborn forventer ny politikk fra regjeringen.

Mathisen viser til at elever har fått langt flere undervisningstimer de siste årene. Etter at seksårsreformen ble gjennomført, har elever fått et undervisningstimetall som tilsvarer to ekstra skoleår. Det har forsker ved NTNU, Elise Farstad Djupedal, regnet ut.

– Nå må vi se på hvordan de ekstra timene brukes. For skolen er blitt mindre praktisk og variert. Og den bygger i liten grad på kompetanse som finnes i lokalt næringsliv. Veldig mange skoler har bygd ned sløydsaler og skolekjøkken. Og lærerkompetanse i praktiske-estetiske fag er forsvunnet ut.

På spørsmål om hva regjeringen har gjort, viser han til innføring av rentekompensasjonsordningen som gir skoler mulighet til ombygging. Regjeringen har også satt av ekstra penger til læremateriell på årets statsbudsjett, samt iverksatt etter- og videreutdanning for lærere i praktisk-estetiske fag.

– Det vil ta tid å gjennomføre tiltakene som kommer i ungdomsmeldingen, men vi har lagt opp til et tydelig taktskifte. Målet er at alle barn skal føle mestring og at de er gode på noe, sier Mathisen.

Vil ha styrket rådgivningstjeneste

Margret Hagerup (H) er glad for at regjeringen ønsker å satse på en mer praktisk og variert skole. Samtidig advarer hun mot å tro at en mer praktisk og variert grunnskole er det som skal til for å motivere alle elever.

Hun minner om at Høyre gikk til valg på en ungdomsskolereform. Den inneholdt blant annet et forslag om flere valgfag uten karakter. Hagerup mener større valgfrihet vil gi elever mer motivasjon.

– Lærere og elever har i utgangspunktet et stort handlingsrom. Samtidig står vi politikere på utsiden klare til å mene noe om leseopplæringen, skjerm eller ikke skjerm. Jeg mener vi bør ha større tillit til at lærere bruker det handlingsrommet de har, sa hun.

Høyre vil ha bedre rådgiverutdanning og kvalifiserte rådgivere og et tettere samarbeid mellom skoler og lokalt næringsliv. Det er tiltak hun mener vil frigjøre tid for lærere. Her har hun Ap med seg.

Større frihet og handlingsrom

Mathisen mener elever tidlig må få informasjon om hvor det finnes arbeidsplasser. Han viste til at det framover trengs arbeidskraft innen blant annet helse, utdanning og næringsliv.

–  Vi har et nytt læreplanverk som legger til rette for større variasjon og ny opplæringslov som gir rektor og lærere større frihet. Så må vi innse at både skjerm og bok har sin verdi. Det skolen trenger, og som lærere etterspør, er alternative læringsarenaer, tid til planlegging og midler til utstyr, sa han.

I forkant av debatten fikk lærerne se en video fra Vardheia ungdomsskole i Rogaland, en skole som har spesialisert seg på å gi ungdomstrinnselever en smakebit på yrkesfag.

Margret Hagerup er imponert over skolen, men minnet samtidig om:

–  Denne skolen har et flott nybygg, lærere med spesialkompetanse og fantastisk utstyr. Ikke alle skoler har det. Alternativet kan være å samarbeide med en videregående skole eller med lokale bedrifter. Poenget er at vi ikke må presse alle elever gjennom samme løp.

Snikreklame og kommersialisering?

Kaltenborn lurer på hvordan næringslivet kan komme seg inn i skolene for å øke kunnskapen om arbeidskraftbehovet og kompetansebehovet i ulike bransjer, uten å bli beskyldt for snikreklame eller kommersialisering.

Representanter for næringslivet, som også deltok i debatten, foreslo bedre samarbeid med bransjeorganisasjoner og opplæringskontor, både offentlige og private. Fylkesvise utdanningsmesser, dit elever og lærere tidligere ble invitert for å få kunnskap om utdannings- og arbeidsmuligheter, er også etterlyst.

Mathisen advarer mot å legge for stort press på elever med tanke på utdannings- og yrkesvalg. Han minner om at det i dagens utdanningssystem er åpnet for at også elever som har valgt yrkesfag kan foreta omvalg eller bygge på den yrkesfaglige kompetansen de har til å studere videre i høyere utdanning.

Kaltenborn sier det haster med å få til endringer i skolen som gjør at færre faller ut.

– Mange i næringslivet er frustrert over at lærere og elever ikke vet om at de finnes, sier hun.

Både bransjeorganisasjonene, som var representert i debatten, og Hagerup ønsker seg større muligheter for deltidsarbeid og sesongarbeid, noe regjeringen har strammet inn på. Hagerup mener flere ungdommer bør få prøve seg i arbeidsmarkedet ved siden av skolen, uten at det kalles barnearbeid.