Fredag la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) frem ungdomsmeldingen. 

Meldingen inneholder en rekke tiltak for å få en mer praktisk skole. Målet er å øke motivasjonen og trivselen blant elevene. 

– Vi legger vi til rette for at skolehverdagen skal bli mer praktisk, variert og aktiv slik at motivasjonen øker og elevene lærer mer, sa Nordtun på pressekonferansen. 

Det faller i god jord hos lærerorganisasjonene Utdanningsforbundet (UDF) og Skolenes landsforbund (SL). 

UDF-leder Geir Røsvoll er spesielt fornøyd med at kunnskapsministeren understreker at det skal gjelde i alle fag. 

Men begge lærerlederne understreker at ambisjoner alene ikke er nok. 

– Småpenger

– For å lykkes med denne satsingen, må politikerne være villige til å hoste opp midler i årene som kommer. Tomme og vage løfter holder ikke. Vi har nemlig sett det tidligere, også fra andre regjeringer. Forslag om nye tiltak gjenspeiler ikke behovet for friske midler, og da er risikoen for å mislykkes stor, sier leder i Skolenes Landsforbund, Mette Johnsen Walker. 

Regjeringen selv peker på at de legger mer penger på bordet. Utstyrspotten, en ordning som ble lansert i år, skal økes fra 127 millioner til 160 milloner. Her kan skolene søke om støtte til utstyr de trenger for å få til mer praktisk undervisning. 

– Dette er småpenger, vi trenger en stor økning i potten om det skal monne. For mange kommuner har for dårlig utstyr til at det høvles eller sys på maskin. Skal du få gjort noe med det må summen opp, sier Røsvoll. 

– Hva hindrer skoler i å jobbe mer praktisk? 

– Tid og ressurser er helt avgjørende for å få til god praktisk og variert undervisning. I dag er det mangel på begge deler for mange plasser. Men det er ikke nok, systemet kan ikke fortsette å premiere smale målbare resultater. Skolen er mer, og skal være mer, enn et tall med komma bak som politikerne kan måle skolen på. Det er også helt sentralt at vi får en kraftig satsning på videreutdanning i praktisk- estetiske fag. Andelen lærere som har utdanning i disse fagene er altfor lav.

Med lærerlederne gir en stor tommel opp til andre punkter i stortingsmeldingen. 

Positiv til nye prøver

–  Vi er svært positive til at man ser ut til å gå bort fra det doble oppdraget nasjonale prøver skal ha, sier Geir Røsvoll. 

På landsmøtet i Utdanningsforbundet i fjor høst vedtok de at de vil fjerne nasjonale prøver. 

Denne stortingsmeldingen er et skritt i riktig retning, mener både UDF-lederen og SL-lederen. 

I meldingen heter det at regjeringen ønsker å erstatte dagens nasjonale prøver med såkalte læringsstøttende prøver. 

– De nasjonale prøvene har ikke har fungert etter hensikten. Hovedproblemet er at de nasjonale prøvene slik de er i dag har en dobbeltfunksjon. De skal både være et styringsverktøy for lokale og sentrale myndigheter, og støtte opp under lærerens arbeid i klasserommet. Systemet vi har hatt i tjue år, er blitt brukt på en uklok måte av politikere og skoleadministrasjon, sier Geir Røsvoll. 

Han har en tydelig bestilling til Nordtun når de skal utvikle nye prøver: 

– Vi forventer at disse ikke skal brukes til å rangere skoler. Om vi skal bort fra resultatstyringen i skolen, kan ikke prøvene brukes direkte som styringsinformasjon slik de blir i dag. 

Liker pilotskole-ideen

Leder i Skolenes landsforbund, Mette Walker, trekker også frem at de er positive til at regjeringen vil etablere egne pilotskoler for praktisk undervisning. 

– Lykkes man med dette pilotprosjektet, vil man finne ut hva som kan fungere for resten av skolene. Ser man at noe ikke fungerer, må man endre kurs underveis. Og vi ønsker en bred satsing på få skoler, enn en smal satsing på mange skoler, sier Walker. 

Men: 

– Her er det viktig med en grundig prosjektbeskrivelse for å finne ut hva disse skolene trenger av nødvendige ressurser. Satsingen må ikke løses med de rammene kommunene allerede har. Det må nye midler på plass, understreker hun. 

Slik skal regjeringen gjøre skolen mer praktisk

Høyre reagerer sterkt på at regjeringen åpner opp for å skrote fremmedspråk