Forslaget om å ta bort det siste året i grunnskolen vil gi en destruktiv dominoeffekt

Lørdag 5. oktober var en gledens dag. Da kunne jeg lese at kunnskapsministeren vurderer å kutte grunnskoleløpet fra 10 til 9 år. «Yes!» tenkte jeg, endelig blir det gjort noe med det gamle sviket mot seksåringene. De som var de største i barnehagen, samtidig som de kunne leve ut barnets impulser i naturlig samspill både med hverandre og omgivelsene. Ingen tvangsalfabetisering eller «sitte i ro på en stol mens fuglene synger ute»-lek. Små kropper fulle av energi kunne få lov å ta seg ut og la forestillingsevne og fantasi få løpe relativt fritt, mens de grugledde seg til skolen der fremme et sted.

I stedet ble de de yngste og laveste i en gigantisk flokk av sjiraffer, der de altfor lenge før tiden måtte begynne å leke voksne, med lange bein og alvorlige miner. Denne utvidelsen vi fikk av skoleløpet vi fikk i 1997 har med enkel hoderegning ridd oss som en mare i nesten tredve år nå.

Jeg har tatt mot mange åttendeklassinger som er utmattet av kompetansemål, matriser og kriterier, faginteressen og skolelysten har sluknet, ikke fordi de har vært utsatt for dårlige lærere, men fordi de har blitt «skolske» for tidlig. Barneskolelærere må daglig trosse profesjonell magefølelse og behandle barn som små voksne for å ikke bryte med læreplanens ambisjoner.

Syvåringene våre har fremdeles ubygde slott i sandkassen, det er fremdeles skogholt som trenger sin Livingstone og det er stadig ukjente pirater som må nedkjempes.

 Den nye førsteklassen har dessverre blitt stadig mer lik den gamle førsteklassen, og vi har alle tapt på det. Seksåringen har blitt det syvåringen var. Jeg tror faktisk seksåringen i dag får faglige utfordringer som det før var vanlig å gi hen i både andre- tredje, og fjerdeklasse.

Nå vil altså kunnskapsministeren gjennomføre et tilsvarende svik mot tiendeklassingen.

Gårsdagens høyrepolitikk = dagens arbeiderpartipolitikk

Med litt historie på plass, ser man hvor lite som egentlig skiller de store partiene når det gjelder skole. Gårsdagens høyrepolitikk har blitt dagens arbeiderpartipolitikk.

I 2001 het det ikke kunnskapsminister, men utdanningsminister, og det var selveste Kristin Clemet. Hun foreslo den gang å kutte grunnskolen med ett år, med samme argumentasjon som vi hører fra kunnskapsministeren i dag: skoletretthet, «kvalitet og kunnskap i høysetet» og samfunnsmessig gevinst (les: penger). (VG, 6. des 2001)

Tiendeklasse: et unikt modningsår

Jeg har hatt mange tiendeklasser gjennom 12-13 år i ungdomsskolen. Tiendeklasse er et unikt modningsår, der elevene opplever at mange av de tingene de har lært begynner å falle på plass til små og store helheter. Vi trenger tiendeklasse til denne modningen, og til å fullføre grunnskoleløpet på en ansvarlig måte. Niendeklassingen er ikke klar til å ta de valgene som tiendeklassingen har.

De fleste tiendeklassingene har heller faktisk ikke modenhet til å ta de valgene de må ta. Det ville bli en katastrofe om valg av utdannelse og yrkesvei må gjennomføres allerede ved 15 års alder. Elevene trenger tre gode år på ungdomsskolen. Tenker kunnskapsministeren at vi nå skal oppgradere dagens syvendeklassing til ungdomsskoleelev? Dette forslaget virker ikke gjennomtenkt i det hele tatt. 

Det som lyser mot meg, er «11 milliarder i innsparing». Den summen vil oljefondet tjene inn på to (2!) dager. At et forslag som kun har negative pedagogiske konsekvenser og kun positivt økonomiske skulle komme fra Arbeiderpartiet er svært skuffende. Her famles det i blinde for å løse femtenåringens lesekode for å få oss opp på PISA-rankingen, mens baklomma flyter over av oljepenger.

Destruktiv dominoeffekt

Forslaget om å ta bort det siste året i grunnskolen vil gi en destruktiv dominoeffekt. Ungdomsskolen vil produsere årskull som er for unge for videregående, og videregående vil få nye årskull som ikke er modne for høyere utdannelse. I neste omgang vil alle leddene i skolesystemet, fra grunnskole til videregående og høyere utdanning måtte justere de faglige kravene for å få alle gjennom, slik at tilsiget av ny arbeidskraft holder seg.

Jammen der er vi jo dessverre allerede! Vi trenger ikke en enda mer ekstrem utgave. Også i fremtiden skal vi ha fagarbeidere, lærere, sykepleiere, leger og advokater som virker, gjennom at de har fått en utdannelse og en praksis som de var reelt modne for og motiverte for da de begynte.

Forslaget om å kutte i enden av grunnskoleløpet er som å pålegge lærerne å trekke planter opp med tang for å få de lange nok, i stedet for å få de til å vokse av seg selv med tilstrekkelig sol, næring og vann. Elevene våre skal være voksne lenge. Nå må vi verne om restene av barndom- og ungdomstida, slik at vi ikke tar fra de livsgnisten fra dem før de er kjønnsmodne.

Forslaget om å korte grunnskoleløpet på denne måten er upedagogisk, ugjennomtenkt, urealistisk og veldig. Vi trenger ikke flere svik mot norske elever. Det eneste positive med forslaget vil være at fremtidens russ vil bli for unge til å kjøpe øl. 

Men stopp! Det er jo bare å flytte en aldersgrense.