6.000 færre elever i grunnskolen
Det blir færre elever og færre skoler i Norge.
Høsten 2024 går det 631 369 elever i grunnskolen. Det er 5 682 færre elever enn i 2023. Det er et fall på 0,9 prosent, og det største fallet målt i antall elever de siste 20 årene.
Det viser de ferske tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI).
Men selv om elevantallet går ned har det i snitt blitt 20 flere elever per skole i løpet av de siste 10 årene. Årsaken til det er at det stadig legges ned skoler.
Siden 2019 er det blitt 107 færre grunnskoler. Oversikten viser at det særlig er skoler med mellom 100 og 299 elever det blir færre av.
Antallet privatskoler er det derimot blitt mange flere av det siste tiåret. Det har økt med 33 prosent siden 2014.
8 prosent får spesialundervisning
Andelen elever som får spesialundervisning, eller individuelt tilrettelagt opplæring som det nå heter, har vært stabil på litt under 8 prosent de siste årene. Andelen er den samme for dette året og kjønnsdelingen er også den samme.
- 66 prosent av de som får individuelt tilrettelagt opplæring er gutter.
Forskjellene er imidlertid store når man ser nærmere på fylkene og kommunene.
- I Finnmark får 10 prosent av elevene spesialundervisning. I Akershus, som ligger lavest, er tallet 7 prosent.
- I kommunen som topper lista er andelen 21 prosent. Mens det bare er en eneste kommune der tallet er null.
Utdanningsdirektoratet (Udir) skriver at det er sammensatte årsaker til at tallene varierer så mye.
Utvidet normalbegrepet
– På den ene siden kan elevenes behov variere fra sted til sted. På den annen side kan skoleeiere og skoleledere ha ulik tilnærming til hva som skal løses innenfor tilpasset opplæring og hva som krever vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. De kan også ha ulik tolkning av opplæringsloven, skriver Udir.
Sarpsborg er et slikt eksempel. Der har politikerne vedtatt å utvide normalbegrepet. På den måten vil færre elever få vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.
Utdanningsforbundet var kritiske til endringen.
– De påstår at man skal klare å ivareta elevene i normalklasserommet ved å heve lærernes kompetanse. Det tror jeg ikke på i det hele tatt. sa UDF-leder i Sarpsborg, David Holt, til Utdanningsnytt i høst.
– Spesialundervisningen kan ikke bli enda en arbeidsoppgave for kontaktlærere.