Før sommeren varslet alle partiene på Stortinget at de ville gå i forhandlinger for å utarbeide et nytt barnehageforlik.
Forhandlingene har ikke gått knirkefritt. Både Fremskrittspartiet og SV trakk seg fra forhandlingene tidligere i høst. For to dager siden trakk også Rødt seg. Dermed blir det ingen reprise av det brede barnehageforliket fra 2003, der samtlige partier var med.
Forliket som ble klart i dag er en enighet mellom KrF, Ap, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus.
– Det blir mulighet for å stille vilkår til tilskuddene. Det er også avgjørende at vi går sammen og sikrer likeverdige pensjonsvilkår for de som jobber i private og kommunale barnehager, sier Elise Waagen til Utdanningsnytt.
Pengene skal gå til barna
Stortingsrepresentanten for Arbeiderpartiet har ledet forhandlingene mellom de ulike partiene. Hun trekker frem at forliket vil gjøre det mulig å stille strengere krav til tilskudd.
– Vi skal sikre at pengene kommer ungene til gode.
– Det finnes regler om dette fra før?
– Nei. Vi har fått en klar tilbakemelding fra tilsynsmyndigheter om at dagens regelverk ikke er klart nok på dette punktet.
– Så det blir en tydeligere presisering om pengene som går til barnehagene, skal komme barna til gode?
– Ja.
Waagen forteller at finansieringssystemet vil kunne gi mer penger til barnehager, der barna har spesielle behov.
Hun trekker frem hjemkommunen Sarpsborg, der mange barn har store levekårsutfordringer.
– Det er ikke mulig å tilpasse ut i fra slike behov i dag, og det er en kjempeutfordring.
Dette skal muliggjøres ved å kunne tilpasse driftstilskuddet til ulike barnehager, forteller hun.
Ingen nye bemanningskrav
– Vi viderefører de reglene som er i dag. Regjeringen har sendt ut forslag om å radikalt endre loven som ville ville svekket og truet mangfolget i barnehagesektoren, sier Kjell Ingolf Ropstad til VG.
Ett av de store spørsmålene under forhandlingene var om partiene ville gjøre noe med bemanningskravene i barnehagene. Det skjer ikke.
Ifølge Ropstad i VG er de blitt enige om å styrke rekrutteringen og bemanningen, men det er ingen konkrete tiltak i forliket.
– Det handler om å styrke muligheten for å være barnehagelærer og at det er attraktivt å søke. Men det er ikke enighet i forliket om å øke bemanningen i barnehagene, sier Ropstad til VG.
Regjeringspartiet Senterpartiet vil ha et forlik som står seg over tid.
– Det er viktigere enn
fløypartienes kjepphester. Nå sikrer vi gode barnehager nært folk i hele Norge.
Vi har redusert barnehageprisen kraftig, nå tar vi nye grep for kvaliteten,
sier Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet.
Utdanningsforbundet tror flere vil bli skuffa
Nestleder Ann Mari Milo Lorentzen i Utdanningsforbundet mener dagens forlik inneholder noen små forbedringer som går i riktig retning. Hun skulle gjerne sett at det ble gjort noe på bemanningsfronten.
– Det er klart at vi kunnet håpet at de skulle gjøre noe med det. Det største problemet vi har i barnehagene nå, er jo bemanningskrisa, sier Lorentzen.
Samtidig trekker hun frem at det ligger noen gode intensjoner i forslaget.
– Men jeg tror nok det er en del medlemmer som blir skuffa.
Hun forteller at pensjonssystemet har vært veldig viktig for Utdanningsforbundet i forhandlingene. Der er det fortsatt uvisst hvor man lander.
– Men vi ser jo konturene av at vi kan få en ordning som er god. Gitt at vi får tilnærmet kostnadsdekning på pensjon, så vil det være den største forbedringen.
Hun synes det er bra at finansieringen blir mer fleksibel, og støtter også presiseringen om å sørge for at penger til barnehager kommer barna til gode.
Dette står det om bemanning i forliket
Bemanning
Partiene viser til at det er store bemanningsutfordringer i
barnehagesektoren, og har et felles mål om å få ned sykefraværet, styrke
rekrutteringen til yrket og legge til rette for å bedre tilgangen til vikarer.
Et nytt regelverk og lavere konfliktnivå vil legge til rette for å arbeide
bedre sammen om å løse utfordringene i sektoren; for styrket rekruttering,
lavere sykefravær, bedre tilgang til vikarer og et godt og likeverdig tilbud
til barna.
Om tiltak for å:
Redusere
sykefraværet i sektoren. Partiene mener tiltak som bidrar til redusert
sykefravær bør styrkes, og vil trekke fram de gode resultatene i IA-
bransjeprogram for barnehage.
Styrke
rekrutteringen. Mange barnehager opplever utfordringer med å få rekruttert
nødvendig personell til barnehagene, både til faste stillinger og vikariater.
Rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen er også for lav. Å gi ansatte i
barnehager gode muligheter til å ta grunnutdanning som barnehagerlærer eller
barne- og ungdomsarbeider er viktig, og ordningene arbeidsplassbasert
barnehagelærerutdanning (ABLU) og Fagbrev på jobb bør styrkes.
Gode
muligheter til kompetanseutvikling bidrar og veiledning av nyutdannede
er også viktig for at barnehager skal være attraktive arbeidsplasser der
ansatte vil bli.
Ny
løsninger og spre løsninger som virker. For å løse de sammensatte
bemanningsutfordringene barnehagene står i må det også tenkes nytt. Støttepersonell
som kan bidra i forberedelse av mat, rydding, renhold og lignende i
barnehagen er én god måte å frigjøre mer tid med barna for barnehagelærere,
fagarbeidere og assistenter. Partiene ber regjeringen sammen med partene
vurdere hvordan man best kan bidra til å spre kunnskap og erfaring om gode
løsninger for å avlaste ansatte i barnehagen
Faste
vikarer eller felles vikarordning. En ukjent vikar i barnehagen vil i
liten grad kunne erstatte en kjent voksen. En del kommuner har gode erfaringer
med å ha faste vikarer i barnehagen, eller i feller vikarpool på tvers av
barnehager, i kommunen eller kommunedeler. Vikarordninger vil kunne bidra til å
redusere administrativ byrde og dermed bidra til bedre ressursbruk.
Partiene er enige om å be regjeringen på egnet måte
orientere Stortinget om bemanningssituasjonen i barnehagesektoren, og belyse
hvilke mulige tiltak som kan forbedre situasjonen, herunder gjøre rede for
hvilke erfaringer forsøk med tilpassing av gruppestørrelse for å følge opp barn
med særskilte behov viser.
Tydeliggjøre kravene til bemanning
Barnehageloven stiller et overordnet krav om at bemanningen
må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende
pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder hele åpningstiden, også ved sykdom
og annet fravær. Partiene mener det må understrekes at det skal innhentes
vikarer dersom bemanningssituasjonen tilsier dette. Partiene ber regjeringen
følge opp og tydeliggjøre
hvordan regelverket for bemanning skal forstås, hva som er
forsvarlig bemanning, herunder hvilke krav det innebærer til å sette inn vikar
og om nødvendig nedjustere åpningstid.
Partiene viser til at kommunene fører tilsyn med at
barnehagene oppfyller barnehageregelverkets krav til bemanning og kompetanse og
at statsforvalteren kan føre tilsyn direkte med barnehagene i særlige
tilfeller. Partiene er kjent med den alvorlige bemanningssituasjonen, og mener
mer oppmerksomhet fra kommunen og statsforvalteren kan bidra til at regelverket
er forståelig og tydelig og etterleves. Tilsyn med bemanning er da et sentralt
virkemiddel. Partiene ber regjeringen i forbindelse med den varslede veilederen
om tilstrekkelig bemanning vurdere hvordan tilsyn bemanning kan være et egnet
virkemiddel for å sikre at regelverket er forståelig og tydelig og etterleves i
hele sektoren.
– Her glipper en historisk mulighet
SV og Rødt pekte begge på at de ikke fikk gjennomslag for å gjøre mer med bemanningssituasjonen som en grunn til at de brøt forhandlingene underveis.
– Dessverre har ikke regjeringen kommet oss i møte på å få flere ansatte i barnehagene, og da er det ikke mulig for oss å fortsette, sa utdanningspolitisk talsperson i SV, Grete Wold, til NTB da de gikk ut av forhandlingene.
Nå som forliket foreligger sier Rødts Hege Bae Nyholt dette:
– Arbeiderpartiet og
Senterpartiet har valgt Høyre som barnehagepartner fremfor egen politikk. De
lar de største utfordringene i sektoren skure videre, nemlig bemanningskrisen,
at penger forsvinner ut til privat profitt, og ikke minst mangelen på lokaldemokratisk
kontroll. Her glipper en historisk mulighet, sier Nyholt.
– Forliket gir ikke kommunene
noen sterke verktøy til å faktisk prioritere barnehagene, verken i form av
bemanning, mangfold eller kvalitet. Den kommersielle barnehagelobbyen kommer
derimot til å kunne øke sitt spillerom. Det er det siste vi trenger.
Også MDG er kritiske til hva forliket inneholder, og sier at de trakk seg på grunn av manglende tiltak for å styrke bemanningen.
– Nå binder Stortinget seg til en avtale som ikke løser de grunnleggende utfordringene for norske barnehager, men som heller pynter på flere mindre tiltak, sier MDGs Une Bastholm.
© Utdanningsnytt
