– Jeg er ikke overbevist om at vi kommer til å bli helt enige. Jeg tror det vil være noen punkter vi kan enes om. Hvis vi strekker oss litt fra begge sider, så kan vi få til en bedre situasjon enn det vi har i dag. Men det kommer til å bli veldig tøffe forhandlinger. Og jeg er ikke så overbevist om at vi klarer å enes på høyre- og venstresida som regjeringen ønsker, sier stortingsrepresentant Grete Wold (SV) til Utdanningsnytt. 

Representanter for samtlige stortingspartier var samlet på plenen utenfor Stortinget fredag. Partiene har blitt enige om å jobbe sammen for et nytt barnehageforlik, mer enn 20 år etter det forrige forliket for sektoren. 

Allerede samme dag som samarbeidet ble kunngjort mener flere at det vil være vanskelig å bli enige i praksis. 

20 år gammelt regelverk

Stortingsrepresentant Elise Waagen (Ap) har vært sentral i arbeidet for å få til en enighet. Hun peker på at tiden nå er inne for endringer i barnehagesektoren.

– Systemet er 20 år gammelt. Det vi trenger nå er mer tilpassa tilskudd. Vi trenger tilskudd som legger til rette for at man kan drive barnehager av god kvalitet, der man kan ha god bemanning, men også sikre at pengene kommer barna våre til gode. Det er det vi går inn i dette med, sier Elise Waagen til Utdanningsnytt.

– Tror du det er realistisk at Rødt og Frp kan bli enige om det samme?

– Jeg har fortsatt troa. Her har vi gått inn i noen samtaler, og alle partiene har takka ja når vi sendte invitasjonen og vært veldig konstruktive underveis. Så jeg har fortsatt forhåpninger for at man skal bli enige om en grunnplanke, og hvordan vi skal styre og finansiere barnehagene våre, sier Waagen.

Fornøyd med nye signaler

Stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes i Høyre mener det viktigste fra diskusjonene så langt, er en enighet om å videreføre et nasjonalt driftstilskudd som sikrer forutsigbarhet for alle barnehager. 

– Det er helt nødvendig, og det er vi veldig fornøyde med, sier Jønnes til Utdanningsnytt.

Hun vil ikke si så mye om det er realistisk om partiet kan bli enig med venstresiden om et forlik.

– Det mener jeg ingenting om akkurat nå, annet enn at alle som setter seg inntil forhandlingsbordet, må ha noe å gi. Og nå er jeg veldig tydelig på mangfold, kvalitet og valgfrihet. Rødt er tydelig på profitt. Så vil vi se til høsten om de to tingene er forenlig, sier Jønnes.

Vil sikre de private barnehagenes fremtid

Stortingsrepresant Himanshu Gulati (Frp) er også usikker på om alle partiene kan bli enige om et nytt regelverk.

– Det viktige for Frp er å sikre eksistensgrunnlaget for private barnehager videre. Sikre foreldrenes valgfrihet. Vi er glad for at dette er det første steget, så vil samtalene vise om vi klarer å bli enige.

På spørsmål om Venstre kan bli enig med venstresiden om å begrense profitten i private barnehager, forteller Grunde Almeland (V) at også de er opptatt av å sikre at pengene faktisk går til barna som går i barnehagen.

– Så dette er alle ting vi er med på å snakke om, og som vi fastsetter gode prinsipper for. Men vi kan ikke akseptere en avtale som sier at vi skal utradere alle private barnehager. For vi vet at for veldig mange barn så er nettopp det mangfoldet av tilbud som eksisterer der ute, det som gjør at de har et godt tilbud som treffer dem på en god måte, sier Almeland.

Marit Strand Knutsdatter forteller at Senterpartiet er mest opptatt av å komme til et helhetlig forlik.

– Vi tenker at det er en pakke av tiltak her som å sikre både finansiering, rammevilkår og en forutsigbarhet over tid, som sikrer både private enkeltstående, men også god forvaltning i kommunene.

– Skal vi vedde?

Leder for Utdannings- og forskningskomiteen Hege Bae Nyholt (R) var opptatt av å understreke at regjeringen allerede har flertall med hjelp fra venstresiden.

– Jeg vil minne om at det naturlige flertallet på Stortinget er et rødgrønt flertall. Der er det allerede flertall for den politikken som vi ble valgt inn på, sier Nyholt til Utdanningsnytt.

– Hvis bare venstresiden blir enige nå, vil vel bare borgerlig side endre regelverket når de kommer til makten?

– Ja, og det er motargumentet, samtidig har vi blant annet gjennom Storberget-rapporten fått slått fast at det er superprofitt i barnehagesektoren. At det tas ut for mye penger, sier Nyholt.

Derfor mener hun det er en bred enighet om lovendringer som bidrar til å rydde opp og sikre barnehagesektoren på en annen måte enn i dag. 

– Hvor sannsynlig tror du det er at dere ender opp med å skrive under på samme dokument som Frp?

– Skal vi vedde? Det er jeg usikker på. Men jeg tror ikke jeg skal predikere noen prosenter her. Det handler jo om hva som står i det dokumentet, det er jo det eneste som er avgjørende. Et forlik i seg selv er ikke målet, målet er god barnehagepolitikk.